Jordmødres og helsesøstres begrensede rekvireringsrett

mars 6, 2016 bjoernar

Jordmødres og helsesøstres begrensende rekvireringsrett

La ikke tallene lure deg...

Tall innhentet fra Helsedirektoratet 8.2.2016 viser følgende totaltall over helsepersonell som står registrert med begrenset rekvireringsrett for prevensjonsmidler:

 

Tabell 1: Helsepersonellregisterets tall over helsepersonell med begrenset rekvireringsrett

Jordmødre og sykepleiere med begrenset rekvireringsrett
 TotaltMed begrenset
rekvireringsrett
%-vis andel med begrenset
rekvireringsrett
Sum170 6905 4113,2 %
Jordmødre, autoriserte og lisensierte5 9281 39123,5 %
Sykepleiere, autoriserte og lisensierte164 7624 0202,4 %

Dette er knyttet til ordningen hvor autoriserte jordmødre og helsesøstre på nærmere vilkår og begrensninger kan utstede resept på prevensjonsmidler for unge kvinner fra 16 år og oppover. I tallene ligger det åpenbare kilder til misforståelser som jeg skal få oppklare. Som beskrevet i hovedartikkelen om tallene fra Helse-Norge pr 1.1.2016, gir ovenstående tabell isolert et totalt misvisende bilde, og man må vise hvordan statistikken er bygget opp for å kunne hente ut meningsfulle tall.

 

For det første er det ikke korrekt å summere antall autoriserte og lisensierte jordmødre og sykepleiere. Alle autoriserte og lisensierte jordmødre (med evt unntak for tidligere danske jordmødre, se nedenfor) inngår allerede i tallene for sykepleiere. Årsaken er at man må ha sykepleierutdanningen i bunnen for å bli autorisert/lisensiert som jordmor. I Helsepersonellregisteret registrerer man imidlertid alle jordmødre, både som helsepersonell med sykepleierautorisasjon og -lisens og med jordmorautorisasjon og -lisens. Med andre ord teller man antall jordmødre med begrenset rekvireringsrett to ganger, og overestimerer antall sykepleiere (helsesøstre) med rekvireringsrett.

 

For å finne det korrekte antall helsesøstre med rekvireringsrett, må man derfor trekke ut antall jordmødre fra antall sykepleiere, slik tabell 2 nedenfor viser. Av disse sykepleierne er det imidlertid bare de som har gjennomført og bestått videreutdanning som helsesøster, som har anledning til å få en begrenset rekvireringsrett. Ved oppnådd helsesøsterutdanning, registreres dette i Helsepersonellregisteret med egen kode. Ved å innhente oversikt over antall sykepleiere med videreutdanning som helsesøstre, kan man få mer meningsfulle tall knyttet til den begrensede rekvireringsretten, slik tabell 2 viser:

 

Tabell 2: Helsepersonell med begrenset rekvireringsrett

Jordmødre og sykepleiere med begrenset rekvireringsrett
 TotaltMed begrenset
rekvireringsrett
%-vis andel med begrenset
rekvireringsrett
Sykepleiere, autoriserte og lisensierte164 7624 0202,4 %
Herav jordmødre, autoriserte og lisensierte5 9281 39123,5 %
Herav helsesøstre, autoriserte og lisensiertexxxxx2 6292x,x %
Sykepleiere som ikke er helsesøstre eller jordmødre14xxxx00,0 %

Men først litt om hva denne begrensede rekvireringsretten er.

 

Historikken rundt den begrensede rekvireringsretten

Ordningen fra 1.1.2002

Allerede midt på 1990-tallet - i Stortingsmelding nr 16 (1995-96) - ble det første gang foreslått at jordmødre og helsesøstre som en prøveordning skulle få begrenset rekvireringsrett for p-piller, til unge jenter i alderen 16 til og med 19 år. Årsaken var svært høye tenåringsaborttall for aldersgruppen 16-19 år og 20-24 år, sett i forhold til øvrige nordiske land.

 

Tabell 3: Abortrater - historiske

Aldersfordelte abortrater norske kvinner (utførte aborter pr 1 000 innbyggere)
(Kilde: Medisinsk fødselsregister og abortregisteret)
 Under
20 år
%-vis endring
av abortraten
Antall aborter
under 20 år
Selvbestemte aborter innen
12 uker - under 20 år
20-24 årAntall aborter
20-24 år
25-29 år30-34 år35-39 år40 år og eldreAlle alders-
grupper
Antall aborter
alle aldersgrupper
199515,2+ 3 %1 9991 954 (97,7 %)23,93 75920,115,19,72,312,813 760
199618,5+ 22 %2 3992 330 (97,1 %)25,63 91720,515,19,31,813,414 365
199719,1+ 3 %2 4732 396 (96,9 %)24,33 57719,415,19,52,013,114 021
199818,6- 3 %2 4102 317 (96,1 %)25,63 64819,015,09,61,913,113 977
199919,0+ 2 %2 4562 381 (96,9 %)26,53 68319,615,610,22,113,414 323
200020,1+ 6 %2 6002 497 (96,0 %)28,03 81720,115,310,82,013,714 675
200118,8- 6 %2 4512 360 (96,3 %)26,33 54519,214,910,22,013,013 896
200217,0- 10 %2 2302 152 (96,5 %26,93 62919,114,49,82,012,713 559
200316,4- 4 %2 2022 118 (96,2 %)26,93 63819,515,210,82,212,913 890
200415,7- 4 %2 1712 095 (96,5 %)27,33 68919,415,911,42,313,114 071
200515,4- 2 %2 2112 140 (96,8 %)27,43 70120,515,111,02,212,913 992
200616,3+ 6 %2 4182 309 (95,5 %)28,03 80320,615,610,92,413,214 401
200717,1+ 5 %2 5912 491 (96,1 %)29,54 06622,415,911,22,313,815 176
200818,1+ 6 %2 7952 713 (97,1 %)30,74 35523,116,911,72,514,516 131
200915,9- 12 %2 4772 387 (96,4 %)30,44 48022,016,811,42,714,115 788
201014,1- 11 %2 2092 126 (96,2 %)29,24 47523,116,911,72,413,815 739
201112,7- 10 %1 9961 915 (95,9 %)27,74 41422,616,611,32,513,315 365
201211,4- 10 %1 8001 720 (95,6 %)26,64 36222,616,511,62,413,115 233
201310,1- 11 %1 6011 530 (95,6 %)24,54 07821,816,911,12,412,514 775
20149,6- 5 %1 5211 457 (95,8 %)21,83 64320,715,911,42,311,814 061

Fødselen av ordningen var trang og tok lang tid, og forslaget ble først igangsatt som en prøveordningen fra 1.1.2002 ved Stortingets vedtakelse av Stortingsproposisjon nr 1 (2001-2002). Da ble p-piller og angrepiller gratis å få rekvirert fra jordmødre og helsesøstre, men ordningen var begrenset til en konkret liste over p-piller og angrepiller fastsatt av Statens legemiddelverk og inntatt som en del av Rekvireringsforskriften § 2-5.

 

Det var et krav at jordmødre og helsesøstre som skulle få denne rekvireringsretten gjennomførte et videreutdanningskurs som ga dem særlig kompetanse på samliv, seksualitet og prevensjon. Høyskolene og universitetene i Norge fikk økonomisk støtte, og gjennomførte slik utdannelse gjennom et intensivt kurs som gikk over 1 uke med undervisning. Nevnte jordmødre og helsesøstre kunne bare praktisere denne ordningen som ledd i sitt arbeid på kommunal helsestasjon eller i skolehelsetjenesten. Jordmødre som jobbet på sykehus eller drev privat virksomhet hadde ikke anledning til å praktisere denne retten.

 

Tabell 3 viser også hvor lang tid det tar før offentlige tiltak blir igangsatt til de begynner å virke. Ordningen med gratis p-piller for unge kvinner 16-19 år ble igangsatt i 2002, men var jo begrenset til helsesøstre og jordmødre som hadde gjennomført etterutdanning i samliv, seksualitet og prevensjon. I starten var det svært få helsesøstre og jordmødre med denne rekvireringsretten, og den ble jo heller ikke inkludert i utdanningene før fra 2006. Etter at man hadde bygget opp en gruppe med helsepersonell over en 6 års-periode frem til 2008, så man en kraftig reduksjon i abortraten fra 2008 til 2009 med 12 %. Deretter fortsatte abortraten å falle i de nærmeste årene med tosifrede prosenttall, til man i 2014 så en viss utflating og nådde en abortrate på 9,6 %. Sett i forhold til utgangspunktet i 2002 er dette nesten en halvering av abortraten på 12 år. Og det har i 2014 nådd et nivå tilsvarende andre land vi bør sammenligne oss med. Etterhvert som en stadig større andel helsesøstre og jordmødre vil ha den begrensede rekvireringsretten, vil man antakelig kunne se en ytterligere reduksjon av abortraten i aldersgruppen under 20 år, men neppe så stor reduksjon som tidligere.

 

Ser man imidlertid på abortraten for aldersgruppen 20-24 år var den på 26,9 % i 2002 (da ordningen for aldersgruppen 16-19 år ble vedtatt), og den er i 2014 på 21,8 %. Også for aldersgruppen 25-29 år har aborttallene vært uendret eller økende siden 2002. Dette er fortsatt alt for høyt for helsemyndighetene, og er mer enn det dobbelte av aldersgruppen inntil 20 år. Disse måltallene har vært noe av bakgrunnen for at man har utvidet ordningen med begrenset rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre til å gjelde alle kvinner uavhengig av alder.

 

Ordningen fra 1.3.2006

Fra 1.3.2006 ble ordningen utvidet til å omfatte p-piller, p-sprøyte, p-plaster og p-ring til den samme aldersgruppen på 16-19 år. Som følge av at legemiddelindustrien hadde tilpasset seg den tidligere ordningen med gratis p-piller, ved å prise enkelte p-piller stadig høyere, ble det innført en fast bidragssats på kr 100,- som ble dekket av trygden (senere NAV) for en 3-måneders periode. Det overskytende måtte de unge kvinnene selv stå for. Beløpet på kr 100,- pr 3 måneders periode har de senere år blitt prisjustert, slik at beløpet fra 1.1.2016 var på kr 111,-. Når kvinnene passerte 20 år, kunne de ikke lenger anvende denne ordningen, og måtte betale det selv.

 

Tallene for tenåringsaborter gikk markert ned i aldersgruppen 16-19 år, og tiltaket hadde den ønskede effekten. Imidlertid var aborttallene fortsatt meget høyt i aldersgruppen 20-24 og 25-29 år. En arbeidsgruppen under Helsedirektoratet fremla i juli 2008 et forslag inntatt i IS-1575 til Helse- og omsorgsdepartementet hvor flertallet gikk inn for å utvide ordningen til å omfatte alle prevensjonsmidler, alle aldersgrupper og uavhengig av arbeidsstedet. Det skulle vise seg at også dette forslaget fikk en lang og trang fødsel.

 

Utvidelsen av prevensjonsmidlene fra 1.1.2015

Fra 1.1.2015 ble det foretatt en utvidelse ved at spiral og p-stav ble inkludert i ordningen med bidrag til prevensjonsmidler. Kvinner på 16 og 17 år får spiral og p-stav gratis, mens kvinner som har fylt 18 og 19 år, får dekket deler av kostnaden. Bidragssatsen varierer etter produkt og kvinnens alder. Apotekene regner ut bidragssatsen basert på pris og kvinnens fødselsdato. Kobberspiral dekkes imidlertid fullt ut for kvinner som er under 19 år. Den nøyaktige beregningen fremgår av satser på helsenorge.no.

 

Apotekene har anledning til å utlevere prevensjonsmidler under ordningen som dekker inntil et halvt års forbruk om gangen. Ved lengre utenlandsopphold er det adgang for apoteket til å utlevere prevensjonsmidler for inntil ett års forbruk.

 

Ordningen fra 1.1.2016

Først i 2013 da regjeringen Solberg overtok, ble forslaget hentet frem igjen. Høsten 2014 ble det fremmet forslag om å utvide ordningen som foreslått, med unntak av at jordmødre og helsesøstre ikke skulle få rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner under 16 år. Ved behov for prevensjonsmidler må disse fortsatt kontakte sin fastlege. Ordningen var på høring i slutten av 2014, og gjennom 2015 arbeidet Helsedirektoratet og utdanningene med å få på plass nødvendige krav til endring i utdanningene, praksiskrav og etterutdanningskrav for den nye ordningen.

 

Det var en stund spørsmål om man skulle dele ordningen i to, hvor bare jordmødrene skulle få anledning til å rekvirere spiraler. Helsesøstrene får verken i sin praksis eller i utdanningen samme praktiske erfaring som jordmødre med innsetting av spiral. Man falt imidlertid ned på en felles ordning for begge helsepersonellgruppene.

 

Denne ordningen ble kraftig utvidet fra 1.1.2016 hvor jordmødre og helsesøstre fikk anledning til å rekvirere alle typer prevensjonsmidler, inklusive langtidsvirkende prevensjon (betegnet LARC) som kobberspiral og hormonspiral, samt p-stav. I forbindelse med denne utvidelsen fikk jordmødre og helsesøstre også anledning til å rekvirere lokalanestetika nødvendig for smertelindring i forbindelse med innsetting av p-stav. Den begrensede rekvireringsretten forutsetter at jordmødre og helsesøstre har gjennomført fastsatt opplæring, og gjennomført minst tre innsettinger av spiral. De fastsatte kravene har de siste årene vært inkludert i jordmor- og helsesøsterutdanningene, slik at nyutdannede helsesøstre og jordmødre får denne rekvireringsretten ved bestått eksamen og oppnådd autorisasjon.

 

Hjemmelen for ordningen

Bestemmelsene er hjemlet i helsepersonelloven § 11 som gir anledning til å fastsette i forskrift at enkelte helsepersonellgrupper skal kunne få begrenset rekvireringsrett. Hjemmelen er utnyttet i Rekvireringsforskriften § 2-5 som gir helsesøstre og jordmødre rett til rekvirering av alle typer prevensjonsmidler til kvinner fra fylte 16 år, samt legemidler til bruk i praksis som er nødvendig for administrering av prevensjonsmidlene.

 

Helsedirektoratet har i Rundskriv IS-13/2015 - Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler – Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC) – av 18.12.2015 fastsatt nærmere regler for hvordan denne ordningen skal gjennomføres.

 

NAV har i Rundskriv til § 5-22: Bidrag til spesielle formål under overskriften "Prevensjonsmidler - bidrag" redegjort for de nærmere regler NAV følger ved gjennomføringen av ordningen.

 

Nærmere om tallene

Tilbake til tallene. Som vist i tabellen innledningsvis er det registrert 1 391 jordmødre og 4 020 sykepleiere i Helsepersonellregisteret med denne rekvireringsretten, totalt 5 411. Tallene skal imidlertid ikke legges sammen, men forteller at det er omtrent 1 391 jordmødre og 2 629 helsesøstre med slik rekvireringsrett. Totalt er det derfor 4 020 jordmødre og helsesøstre som har rekvireringsrett, slik følgende tabell viser:

 

Tabell 4: Jordmødre og helsesøstre pr 1.1.2016

Oversikt over jordmødre og helsesøstre med begrenset rekvireringsrett
 JordmødreHelsesøstreSum jordmødre
og helsesøstre
Autoriserte5 926xx xxxxx xxx
Lisensierte2xx xxxxx
Sum autoriserte og lisensierte5 928xx xxxxx xxx
Begrenset rekvireringsrett1 3912 6294 020
Andel med begrenset
rekvireringsrett
23,5 %2x,x %2x,x %

Årsaken til at tallene ikke kan legges sammen er å finne i at alle autoriserte jordmødre som har fulgt norsk (eller svensk) utdanning, og (også) har autorisasjon som jordmor i Norge, har sykepleie som grunnutdanning. Man kan ikke bli jordmor i Norge uten å være sykepleier i bunnen. Enhver jordmor med autorisasjon vil i Helsepersonellregisteret følgelig også stå oppført med autorisasjon som sykepleier. Totaltallet for sykepleiere med den begrensede rekvireringsretten – 4 020 - omfatter derfor også nesten alle jordmødrene.

 

Når jeg sier nesten er det fordi jordmødre som utdannes i Danmark i alle år har hatt såkalt «direct entry» inn i sitt jordmorstudium, uten krav til at de er sykepleiere i bunnen. I Sverige derimot er det samme krav som i Norge. Dette innebærer at vi har et meget begrenset antall jordmødre med norsk autorisasjon, som har sin jordmorutdannelse fra Danmark, som ikke nødvendigvis også er sykepleiere. Disse jordmødrene er ikke talt med i totaltallet på 4 020 for sykepleiere, og kommer i tillegg. Helsedirektoratet har imidlertid ingen oversikt over dette, og det ville krevet et betydelig manuelt arbeid å få dette frem.

 

Sykepleiere alene har ikke adgang til å oppnå slik begrenset rekvireringsrett, og den er reservert for sykepleiere som har tilleggsutdannelse som helsesøstre, se Rekvireringsforskriften § 2-5 annet ledd. Dette er en utdannelse på halvannet år på høyskolenivå. Samtlige helsesøstre har følgelig også sykepleierutdanning som basis.

 

Andelen jordmødre og helsesøstre med begrenset rekvireringsrett

Hvis en tar totaltallet på antall autoriserte sykepleiere med den begrensede rekvireringsretten – 4 020 – og trekker fra de 1 391 jordmødrene som er registrert med begrenset autorisasjonsrett, står en igjen med 2 629 helsesøstre som er registrert i Helsepersonellregisteret med begrenset rekvireringsrett.

 

Ser en på andelen jordmødre med begrenset rekvireringsrett utgjør de 1 391 jordmødrene 23,46 % av de totalt 5 928 jordmødre med autorisasjon og lisens pr 1.1.2016. Tilsvarende tall for helsesøstre viser at de 2 629 helsesøstrene utgjør xx,xx % av det totale antallet på x xxx helsesøstre som står registrert i Helsepersonellregisteret med tilleggsutdannelse som helsesøstre.

 

Som følge av at den begrensede rekvireringsretten har vært inkludert ved jordmor- og helsesøsterutdanninger i Norge siden 2006, vil denne andelen stige jevnt fremover. Det samme vil være konsekvensen av at stadig flere av de ferdig utdannede helsesøstrene videreutdanner seg for å få slik begrenset rekvireringsrett.