Strengere regler mot rusmisbruk blant helsepersonell – de første års erfaringer med nye regler

juli 4, 2016 bjoernar No comments exist

Strengere regler mot rusmisbruk blant helsepersonell - de første års erfaringer med nye regler

 

(Denne artikkelen ble opprinnelig postet den 31.10.2012 på Helsebloggen på de gamle nettsidene www.jussboka.no. Siden den gang har det ikke skjedd vesentlige endringer i relevant lovgivning, men ny praksis har tilkommet og vi har vunnet noen nye erfaringer. Denne oppdaterte og utvidede artikkelen er uttrykk for den rettslige reguleringen av temaet pr 4.7.2016.)

 

1. Innledende bemerkninger
2. Et utvalg saker fra massemedia
3. Rettslig regulering av helsepersonells inntak av rusmidler
4. Pliktmessig avhold i 8 timer før arbeidstidens start
5. Bakvakter, sovende vakter, hjemmevaktordninger etc
6. Bortvisning av arbeidstakeren
7. Rusmidler
8. Når anses man påvirket av rusmidler?
9. Pålegg om rusprøver
10. Prosedyrer for rusmiddeltesting
11. Noen praktiske eksempler – rettsreglers iboende utfordringer
12. Retts- og nemndspraksis

 

1. Innledende bemerkninger

Misbruk av rusmidler har i de siste 10 årene vært den vanligste årsaken til at helsepersonell blir ilagt reaksjoner etter helsepersonelloven kapittel 11. Reaksjonen ved rusmiddelmisbruk hos helsepersonell er som regel at helsepersonellet får tilbakekalt autorisasjonen, eventuelt etter en forutgående periode hvor autorisasjonen har vært suspendert. Følgende tabell viser omfanget av tilbakekalte autorisasjoner og lisenser i helsevesenet i den siste 10-års perioden, målt i antall vedtakssaker hos tilsynsmyndigheten:

 

Klagesaker behandlet av Statens helsetilsyn siste 10 år

Antall tilbakekalte autorisasjoner og lisenser pga rusmiddelmisbruk 2006-2015
(Kilde: Statens helsetilsyn, årsrapporter 2006-2015)
 2015201420132012201120102009200820072006Sum
Totalt tilbakekalte autorisasjoner/lisenser pga rusmiddelbruk85846060556466372834573
- herav sykepleiere39393326273238151719285
- herav leger1015714111010104798
- herav helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere1712789131175375
- herav andre helsepersonellgrupper191813121097525100

 

Av disse sakene i Statens helsetilsyn bringes hvert år en mindre andel inn som klagesaker til Statens helsepersonellnemnd, men det er få som får omgjort Statens helsetilsyns vedtak om tilbakekall av autorisasjonen.

 

2. Et utvalg saker fra massemedia

De siste årene er det i massemedia rapportert en rekke situasjoner hvor helsepersonell har vært beruset under arbeid, blant annet disse:

Rusmisbruk i helsevesenet - saker fra media

Et utvalg saker i media som involverer rusmisbruk hos helsepersonell
KildeOverskriftDatoHelsepersonellTilknyttet helseinstitusjon/ organ
www.aftenposten.noOverlege drakk en flaske vin under nyretransplantasjon11.11.2016Lege (kirurg)Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet
www.aftenposten.noBeruset kirurg opererte pasient - mistet leveren i gulvet under operasjon12.11.2015Lege (kirurg)Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet
www.varden.noLege møtte opp full på jobben20.08.2014Lege (legevakt)Telemark
www.ta.noPolitiet etterforsker tips om beruset lege12.05.2014Lege (legevakt)Porsgrunn
www.aftenposten.noFull lege kjørte og jobbet12.10.2011Lege (spesialistlege - privat praksis)Sør-Trøndelag
www.aftenposten.noLege fra Østfold beruset med 1,6 i promille under konsultasjon - pasient tipset om vinglass på pulten og vinflaske under bordet (2005)19.10.2011LegeØstfold
www.nrk.noSykepleier ved Sykehuset Østfold full på jobb - luktet alkohol som ble påtalt av kollegaer (2008)03.08.2006SykepleierSykehuset Østfold
www.vg.noSykepleier i Flekkefjord møtte beruset på jobb - kollegaer oppdaget beruselsen (2008)25.10.2008SykepleierFlekkefjord (kommunen)
www.ta.noSykepleier på sykehjem i Skien sa opp selv - blandet legesprit på drikkevannsflaska (2011)03.11.2011SykepleierSkien (sykehjem)
www.aftenposten.noLege med 3,0 i promille kjørte til jobben, ble tatt av politiet, men fortsatte å behandle pasienter (2011)12.10.2011LegeSør-Trøndelag (legepraksis)
www.varden.noLegevaktlege møtte full på jobb - tilkalt som legevaktlege, men hadde drukket (2014)20.08.2014LegeTelemark (Ilegevakt)
www.vg.noBeruset kirurg på Rikshospitalet - mistet leveren i bakken under organtransplantasjon (2015)12.11.2015LegeOslo universitetssykehus - Rikshospitalet
www.nordlys.noOmsorgsarbeider luktet alkohol da hun kom på jobb og hadde 1,6 i promille - arbeidskollegaer slo alarm (2015)07.12.2015OmsorgsarbeiderMidt-Troms
www.studvest.noPsykolog-sensor ved UiB drakk under retting - annen sensor nekter å navngi medsensor som møtte opp for å sette karakter på sensuren ved Det psykologiske fakultetet ved UiB (2016)29.02.2016PsykologUniversitetet i Bergen - Det psykologiske faktultet

3. Rettslig regulering av helsepersonells inntak av rusmidler

Helsepersonell har i flere år hatt et forbud mot å innta eller å være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, se helsepersonelloven § 8 første ledd. Fra mai 2012 ble kampen mot rusmisbruk blant helsepersonell ytterligere innskjerpet ved innføring av krav om avhold før arbeidstid, samt plikt til på nærmere vilkår å avgi rusprøve.

 

Misbruk av rusmidler har vist seg å være et økende problem blant helsepersonell, og Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte i 2012 en ny forskrift til helsepersonellovenForskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell av 4.5.2012 nr 400. Pliktmessig avholdsforskriften tok til å gjelde fra 4.5.2012. Med virkning fra 1.10.2015 ble denne forskriften også gjeldende på Svalbard (men ikke for Jan Mayen), se Svalbard og Jan Mayen-forskriften § 4 annet ledd bokstav p).

 

Samtidig ble også ordlyden i helsepersonelloven § 8 tredje ledd endret slik at det også kan gis pålegg om rusprøve ved mistanke om misbruk før tjenestetiden begynner, og ved en klargjøring av konsekvensene om helsepersonell nekter å fremstille seg for slik prøve.

 

4. Pliktmessig avhold i 8 timer før arbeidstidens start

Bestemmelsen om pliktmessig avhold i 8 timer før arbeidstiden begynner står i Pliktmessig avholdsforskriftens § 1 annet ledd:

  • Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i et tidsrom av 8 (åtte) timer før arbeidstiden begynner.”

Dette er en innskjerpende bestemmelse i helselovgivningen. Frem til dette forbudet var det i realiteten forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 som var bestemmende for om helsepersonellet lovlig kunne delta i pasientbehandling, på tross av rusmidler inntatt forut for arbeidstidens start.

 

Dermed innføres en karenstid for alkoholinntak lik den man finner for blant annet yrkessjåfører, besetningsmedlemmer (piloter mv) og fører ved jernbane i vegtrafikkloven § 22 b, luftfartsloven § 6-12 og jernbaneloven § 3b.

 

5. Bakvakter, sovende vakter, hjemmevaktordninger etc

En del helsepersonell kan ha såkalt sovende vakt, hjemmevakt og andre vaktordninger som innebærer at de møter på kort varsel/ tilsigelse/ innkalling. For denne gruppen er det presisert i Pliktmessig avholdsforskriftens § 1 tredje ledd at pliktmessig avhold også gjelder i 8 timer før slik vakt begynner.

 

Det er ikke nødvendig at helsepersonell fysisk tar del i pasientbehandling for å bli omfattet av kravet til pliktmessig avhold. Også helsepersonell som gir råd og veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon er omfattet av kravet.

 

6. Bortvisning av arbeidstakeren

Selv om det ikke fremgår av Pliktmessig avholdsforskriften, vil en arbeidsgiver som hovedregel ha rett til å bortvise en arbeidstaker ved mistanke om ruspåvirkning. Dette følger av den arbeidsrettslige instruksjonsretten, og krever ikke nødvendigvis at arbeidsgiver dokumenterer at helsepersonellet har en ruspåvirkning utover 0,2 promille alkohol i blodet.

 

7. Rusmidler

Med rusmidler menes både alkohol og andre rusmidler i form av stoffer som gir rus på grunn av sin virkning på hjernen. Dette omfatter illegale stoffer som cannabis, amfetamin, kokain, heroin og andre narkotiske stoffer, men også løsemidler, misbruk av psykoaktive sopptyper (fleinsopp etc), misbruk av visse legemidler (sovemidler, beroligende midler, psykofarmaka etc). Ved rusmiddelanalysen som utføres av Nasjonalt folkehelseinstitutt – Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning under en standard analysepakke, testes det for stoffgruppene amfetamin, benzodiazepiner, cannabis-stoffer, kokain og opiater.

 

Ved misbruk av legemidler er det pr i dag ikke fastsatt grenser for hvilken konsentrasjon av virkestoffer i blod som kan sammenlignes med promillekravet på 0,2 promille alkohol i blodet.

 

8. Når anses man påvirket av rusmidler?

Pliktmessig avholdsforskriften fastslår i § 3 at man regnes som påvirket hvis man på noe tidspunkt i løpet av arbeidstiden har mer enn 0,2 promille alkohol i blodet. Dette kan virke pussig, ettersom helsepersonell i helsevesenet er vant til en nulltoleranse for ruspåvirkning i tjenesten. Ved å definere påvirkningen til 0,2 promille alkohol i blodet, har flere høringsinstanser påpekt at man flytter nulltoleransegrensen i helsepersonelloven § 8 opp til 0,2 promille alkohol.

 

9. Pålegg om rusprøver

Forskriftens § 2 gir arbeidsgivere og Fylkesmannen kompetanse til å pålegge ethvert helsepersonell å avgi rusprøve. En rusprøve kan være en utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve. Det er bare arbeidsgivere og Fylkesmannen (tilsynsmyndigheten) som kan pålegge helsepersonell å avgi rusprøve.

 

Bodø kommune var blant kommunene som raskt innførte tvungen rustest for alt helsepersonell i kommunen, hvor det ble tatt jevnlige blodprøver. Hensikten var å påse at helsepersonellet ikke er påvirket av alkohol eller narkotika mens de var på jobb. Hvis Bodø kommune med dette mener at helsepersonellet skal måtte underkaste seg rutinemessig rusprøve uten mistanke, går vedtaket lenger enn helsepersonelloven § 8 og Pliktmessig avholdsforskriften gir grunnlag for. Det følger imidlertid av arbeidsmiljøloven § 9-4 at arbeidsgivere kan gi arbeidstakere pålegg om medisinske undersøkelser når det følger av lov eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig risiko, og når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse.

 

Utfordringene med å etablere en slik ordning med rusmisbrukstesting av alle sine ansatte, på stikkprøvebasis, eller kun hvor det foreligger skjellig grunn til mistanke om misbruk, utenfor tilfeller hvor det foreligger lovhjemmel, illustreres av Personvernnemndas uttalelse av 6.12.2005 inntatt i PVN-2005-6. Securitas ønsket å sikre at ansatte var rusfrie på arbeid ved å ta blod- eller urinprøve når det forelå skjellig grunn til mistanke om misbruk. De ansatte skulle samtykke til at det ble tatt prøve. En testing av en blodprøve innebærer en analyse, hvor analyseresultatet er en sensitiv personopplysning i form av helseopplysninger. Behandling av sensitive personopplysninger krever særskilt behandlingsgrunnlag i medhold av personopplysningsloven § 9, jf § 8. Selve blodprøven vil også være "humant biologisk materiale som er avgitt for medisinsk undersøkelse" etter behandlingsbiobankloven § 2 annet ledd, jf første ledd, slik at det også må vurderes om blodprøven inngår i en "samling" som kvalifiserer som behandlingsbiobank etter den samme bestemmelsen. Er det snakk om biologisk materiale som uttas i forbindelse med undersøkelse, og som destrueres etter kort tid, omfattes det ikke av loven, se § 3 tredje ledd. Her sluttet Personvernnemnda seg til Datatilsynets nekting av å la Securitas gjennomføre en ordning med testing for rusmisbruk av de av sine ansatte de hadde skjellig grunn til mistanke mot. Samtykke fra ansatte ble ikke ansett som en tilfredsstillende behandlingsgrunn etter personopplysningsloven § 8 første alternativ, på grunn av det underordningsforholdet den ansatte har overfor arbeidsgiveren, og problemene derav med å oppnå tilstrekkelig "frivillighet". Heller ikke behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav f) forelå.

 

For helsepersonell som nekter å fremstille seg for rusprøve, er det ikke innført den ordningen som Statens helsetilsyn foreslo – at nekting automatisk skulle likestilles med positiv prøve. Derimot ble det innført plikt til å kunne med om politiets hjelp til rusprøvetaking. Rusprøve skal i henhold til forskriftens § 2 tas hos enten lege, sykepleier eller bioingeniør. Selve rusmiddelanalysen skal foretas i tråd med gjeldende kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, selv om det ikke uttrykkelig fremkommer av forskriften.

 

Slik rusprøve kan fortsatt ikke pålegges helsepersonell før tjenestetidens start, det vil si på helsepersonellets fritid. Tidligst fra arbeidstidens start kan slikt pålegg gis, typisk hvis helsepersonellet møter opp i ruspåvirket tilstand.

 

10. Prosedyrer for rusmiddeltesting

Helsedirektoratet har i veilederen IS-2231/2014 av 1.11.2014 publisert Prosedyrer for rusmiddeltesting.

 

11. Noen praktiske eksempler – rettsreglers iboende utfordringer

Det å lage generelle rettsregler er ikke lett, og gir ofte utslag som ikke alltid fremstår som ønskelig. Et par praktiske eksempler kan illustrere dette:

 

En jordmor som går av en kveldsvakt i turnus, og skal på dagvakt mindre enn 8 timer senere, bryter loven ved å ta seg ett glass vin på kvelden etter kveldsvakten. Dette selv om hun åpenbart ville vært helt upåvirket ved vakttidens start.

 

Om den tilsvarende jordmoren, som i en friperiode i turnusen inntar store mengder alkohol forut for 8 timer før vakt, og derigjennom har en gjenværende alkoholkonsentrasjon i blodet på inntil 0,2 promille ved vakttidens start, vil hun derimot ikke bryte disse bestemmelsene.

 

12. Retts- og nemndspraksis

Rusmisbruk hos helsepersonell har vært den hyppigste årsakene til tilbakekall (eventuelt etter forutgående suspensjon) av autorisasjon/ lisens fra tilsynsmyndighetene gjennom en årrekke. Rusmisbruk blir også ofte et grunnlag for arbeidsrettslige konsekvenser i form av avskjed mv. Det kan dessuten føre til strafferettslige konsekvenser. Her er en oversikt over retts- og nemndspraksis som har tilkommet i perioden etter innskjerpingen i reglene fra 4.5.2012 (trykk på grønt plusstegn for å se hovedinnholdet i avgjørelsen):

 

Retts- og nemndspraksis rundt rusmisbruk

Retts- og nemndspraksis fra 4.5.2012 til 4.7.2016
OrganSaksnummerDatoHelsepersonellReaksjon - klagevedtakRusmiddelKommentar
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-25008.04.2015TannlegeTilbakekall - stadfestetNarkotika/ vanedannende legemidlerKlageren hadde møtt på jobb påvirket av vanedannende legemidler. Øvrige opplysninger i saken understøttet at klageren hadde et tilbakevendende rusmiddelmisbruk som hun ikke var tilstrekkelig rehabilitert fra. Det at klageren hadde hatt pasientkonsultasjoner i rusmiddelpåvirket tilstand var uforsvarlig virksomhet.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-23308.04.2015VernepleierNy begrenset autorisasjon avvist - stadfestetOpiatavhengigKlageren hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon i 2010 på grunn av et omfattende rusmiddelmisbruk. Han var LAR-pasient, og således fortsatt opiatavhengig. Opiatavhengighet er som hovedregel uforenlig med virksomhet som helsepersonell. Det hadde videre gått kort tid siden klageren ble utskrevet fra langvarig døgnbehandling, og han hadde etter utskrivelsen ikke tatt rusmiddeltester over et tilstrekkelig langt tidsrom, eller med tilstrekkelig hyppighet.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2015-3503.03.2015SykepleierSuspensjon - stadfestetNarkotika/ vanedannende legemidlerKlageren hadde erkjent å ha inntatt amfetamin, Rivotril og hasj ved en anledning. Det var funnet narkotika og brukerutstyr i hennes hjem, og hun hadde blitt oppfattet som rusmiddelpåvirket på en vakt. Bruk av flere illegale, narkotiske stoffer i kombinasjon med vanedannende legemidler ga grunn til å tro at hun hadde et vedvarende rusmiddelmisbruk.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-30103.12.2014Lege og bioingeniørSuspensjon - stadfestetAlkohol, narkotika/ vanedannende legemidlerKlageren hadde møtt alkoholpåvirket på arbeid. Analyseresultat etter rusmiddeltesting viste i tillegg inntak av vanedannende legemidler. Klageren hadde ikke fremlagt negative analyseresultat fra rusmiddeltesting over en tilstrekkelig lang, sammenhengende periode til å dokumentere at rusmiddelmisbruket var opphørt. Det at klageren møtte påvirket av rusmidler på arbeid og behandlet pasienter var uforsvarlig virksomhet.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-23128.09.2014LegeSuspensjon - stadfestetVanedannende legemidlerKlageren hadde erkjent et periodevis overforbruk av legemidler i gruppe B. Ekspedisjonslister fra apotek over klagerens egenrekvirering viste at rekvireringen av legemidler i gruppe B hadde vært svært høy. Klageren hadde ikke fremlagt analyseresultater fra rusmiddeltesting som dokumentasjon på rusmiddelfrihet, og han hadde heller ikke fremlagt dokumentasjon på gjennomført behandling for de bakenforliggende årsaker til rusmiddelmisbruk, utover seks konsultasjoner hos en psykiater. Det var alvorlig at klageren hadde benyttet sin posisjon som lege, og den tillit og det ansvar det ligger i å kunne rekvirere vanedannende legemidler, til å skaffe seg slike rusmidler.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-6223.09.2014SykepleierNy autorisasjon avvist - stadfestetVanedannende legemidlerKlageren hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon i 2006 på grunn av et omfattende misbruk av vanedannende legemidler og tyveri av vanedannende legemidler fra sin arbeidsgiver. Det var ikke lagt frem analysesvar fra rusmiddeltesting over en tilstrekkelig lang periode, testingen var ikke gjort hyppig nok, og de fleste fremlagte analyseresultatene viste at prøvene var for tynne til at de kunne dokumentere at rusmiddelmisbruket var opphørt.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-18320.08.2014TannlegeSuspensjon - stadfestetNarkotika/ vanedannende legemidlerKlageren hadde erkjent et misbruk av legemidler i gruppe B i tre til fire år. Ekspedisjonslister fra apotek over klagerens rekvirering til seg selv eller egen praksis viste at rekvireringen av legemidler i gruppe B hadde vært svært høy. Klageren hadde ikke fremlagt analyseresultater fra rusmiddeltesting i urinprøver som dokumentasjon på rusmiddelfrihet, og hadde heller ikke fremlagt dokumentasjon på gjennomført behandling for de bakenforliggende årsaker til rusmiddelmisbruk, utover ukentlige møter med sin fastlege. Det var videre alvorlig at klageren hadde benyttet sin posisjon som tannlege, og den tillit og det ansvar det ligger i å kunne rekvirere vanedannende legemidler, til å skaffe seg slike rusmidler.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-6720.08.2014TannlegeTilbakekall - stadfestetAlkoholKlageren hadde erkjent å ha hatt et langvarig alkoholmisbruk. Klagerens alkoholmisbruk hadde gått ut over evnen til forsvarlig yrkesutøvelse som tannlege ved at pasientbehandling hadde blitt avbrutt og klageren sendt hjem fra arbeid av kolleger. Klageren hadde påbegynt behandling for sitt alkoholmisbruk, men det var ikke dokumentert sammenhengende fravær av bruk av alkohol over tilstrekkelig lang tid.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-14619.06.2014SykepleierSuspensjon - stadfestetNarkotika/ vanedannende legemidlerSaken gjaldt påvirkning av rusmidler på arbeid som ansvarlig sykepleier ved en anledning. Klageren hadde både før arbeidstid og på vakt inntatt vanedannende legemidler, herunder morfin. Legemidlene hadde hun fått rekvirert av lege eller kjøpt eller fått på reise i utlandet. I tillegg hadde klageren erkjent kjøp av fem tabletter morfin på gaten. Hun hadde også erkjent erverv og bruk av marihuana.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-2219.06.2014Sykepleier og hjelpepleierTilbakekall - stadfestetVanedannende legemidlerAnalyseresultater fra rusmiddeltester tatt av klageren på arbeid påviste bruk av vanedannende legemidler. Opplysninger fra kolleger som hadde reagert på klagerens atferd, og som hadde meldt ifra om mistanke om misbruk av legemidler styrket oppfatningen av at klageren hadde hatt et misbruk av vanedannende legemidler over tid. Funn i analyseresultatene ble sett i sammenheng med svinn av vanedannende legemidler hos arbeidsgiveren, og det ble lagt til grunn at klageren hadde stjålet legemidler fra arbeidsgiver til eget bruk. Det var ikke dokumentert at misbruket var opphørt.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-319.06.2014SykepleierTilbakekall - stadfestetAlkoholKlageren hadde i flere år hatt særlig tilrettelegging på arbeidsplassen for sitt alkoholmisbruk, og hadde vært under oppfølging og behandling fra bedriftshelsetjenesten, fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Etter endt behandling ved en rusmiddelinstitusjon, inngikk klageren avtale om full rusmiddelfrihet. Da hun likevel møtte påvirket av alkohol på arbeid, ble hun sagt opp fra sin stilling som sykepleier. Klageren hadde ikke fremlagt resultater fra rusmiddelanalyser eller annen dokumentasjon på at alkoholmisbruket var opphørt.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-29419.06.2014SykepleierNy autorisasjon avvist - Omgjort til begrenset autorisasjonVanedannende legemidlerKlageren hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon i 2011 på grunn av misbruk av vanedannende legemidler og tyveri av vanedannende legemidler fra arbeidsgiver. Det ble lagt til grunn at hun hadde stjålet flere legemidler enn hun hadde erkjent. Vilkårene for en ny autorisasjon var ikke oppfylt, men klageren kunne gis en begrenset autorisasjon. Klageren måtte gå i behandling hos psykolog eller psykiater for å bearbeide de bakenforliggende årsakene til at hun hadde misbrukt og stjålet vanedannende legemidler.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-23018.06.2014SykepleierNy norsk autorisasjon avvist - OmgjortNarkotika/ vanedannende legemidlerKlageren har utdanning som sykepleier fra Sverige. Hans svenske autorisasjon ble tilbakekalt som følge av tyveri av narkotiske legemidler fra arbeidsgiver. Klageren hadde fått tilbake autorisasjonen av svenske myndigheter, og han fylte vilkårene for norsk autorisasjon på grunnlag av Nordisk overenskomst. Nemnda fant ikke at det forelå grunnlag for å nekte ham norsk autorisasjon. Det ble blant annet vektlagt at klageren for svenske tilsynsmyndigheter hadde fremlagt negative analyseresultater fra rusmiddeltesting over et tidsrom på mer enn to år og dokumentasjon på gjennomført behandling hos lege. Av betydning var det også at den vurderingen svenske tilsynsmyndigheter hadde foretatt syntes å ligge tett opp til de krav som gjelder i Norge for å få ny autorisasjon etter tidligere tilbakekall.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2014-4302.04.2014HjelpepleierTilbakekall - stadfestetAlkohol, narkotika/ vanedannende legemidlerKlageren hadde vært påvirket av vanedannende legemidler på arbeidet ved to anledninger. I pasientens journal fremgikk det opplysninger om at hun hos fastlegen etterspurte vanedannende legemidler, og at det var ønskelig å trappe ned bruken. Hun hadde i perioder også misbrukt hasj og alkohol. Klageren hadde ved ett tilfelle erkjent at hun hadde stjålet en tablett av et vanedannende legemiddel fra multidosen til en pasient.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-29102.04.2014Sykepleier og ambulanse-arbeiderNye autorisasjoner avvist - stadfestetVanedannende legemidlerKlageren hadde fått tilbakekalt sine autorisasjoner i 2011 på grunn av misbruk av vanedannende legemidler, tyveri av vanedannende legemidler fra to forskjellige arbeidsgivere, og for å ha vært påvirket av rusmidler på arbeid som sykepleier. Han hadde lagt frem analyseresultater fra rusmiddeltesting utført i en periode på litt mer enn to år og sju måneder. Dokumentasjonen viste flere opphold i rusmiddeltestingen og et positivt utslag på alkohol. Samlet var det ikke dokumentert fravær av bruk av vanedannende legemidler over en sammenhengende og tilstrekkelig lang periode.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-29205.03.2014LegeBegrenset autorisasjon - stadfestetVanedannende legemidlerKlageren hadde rekvirert store mengder vanedannende legemidler til seg selv over tid og hadde utviklet legemiddelavhengighet. Rusmiddelmisbruket kunne også ha virket inn på yrkesutøvelsen som lege. Klageren var uegnet til virksomhet som lege på grunn av bruk av vanedannende legemidler, og vilkårene for å tilbakekalle hans autorisasjon var oppfylt. Det var imidlertid forsvarlig å gi klageren en begrenset autorisasjon. Han fikk blant annet ikke rekvirere legemidler i gruppe A og B.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-22805.03.2014SykepleierNy autorisasjons avvist - stadfestetNarkotika/ vanedannende legemidlerKlageren hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon i 2009 på grunn av tyveri av vanedannende legemidler fra arbeidsgiver, samt misbruk av slike legemidler og bruk av narkotika. Hun hadde brukt rusmidler som selvmedisinering for depresjon. Det var ikke fremlagt analysesvar fra rusmiddeltesting over en tilstrekkelig lang periode. Det var ikke dokumentert at hun hadde mottatt tilstrekkelig behandling i forhold til de bakenforliggende årsakene til depresjonen og rusmisbruket, og heller ikke at hun hadde tilegnet seg mestringsstrategier for å unngå tilbakefall til rusmisbruk.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-12125.09.2013PsykologNy autorisasjon avvist - stadfestetVanedannende legemidlerKlagerens autorisasjon ble i 2010 tilbakekalt på grunn av langvarig misbruk av vanedannende legemidler. Hun hadde skaffet seg legemidler blant annet ved å forfalske resepter. Det var fremlagt 35 negative analyseresultater fra rusmiddeltesting tatt over en periode på ett år og fire måneder. Testperioden var for kort og analysefrekvensen for lav. Det manglet prøver enkelte perioder, og det var påpekt at urinen var tynn for to av prøvene. Det var dermed ikke dokumentert rusfrihet over en tilstrekkelig lang sammenhengende periode.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-2322.05.2013SykepleierTilbakekall - stadfestetNarkotika/ vanedannende legemidlerNemnda fant det tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde stjålet vanedannende legemidler fra legemiddellageret der hun arbeidet. Det var dokumentert ved elektronisk logg at klageren ved en anledning hadde åpnet legemiddelskuffen alene, hvilket var i strid med retningslinjene. Hun var dermed den eneste som kunne knyttes til svinnet denne dagen. I tillegg kom nemnda til hun også kunne knyttes til det øvrige svinnet. Klageren var en av to som hadde vært på vakt ved samtlige anledninger det var avdekket svinn. Det hadde ikke vært registrert svinn når klageren var sykemeldt. Klagerens fastlege hadde også rekvirert det samme legemiddelet som hadde forsvunnet fra legemiddellageret til klageren. Det å stjele vanedannende legemidler fra arbeidsgiver indikerer et misbruk av legemidler.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-322.05.2013LegeTilbakekall - stadfestetNarkotika/ vanedannende legemidlerKlageren hadde over en periode på ett år rekvirert store mengder vanedannende legemidler til seg selv. Hun erkjente at hun hadde utviklet økt toleranse og hatt et overforbruk. Klageren hadde rekvirert legemidler til seg selv i langt større mengder enn forsvarlig medisinsk behandling av hennes helseplager skulle tilsi. Hun hadde hatt et omfattende skjult forbruk av vanedannende legemidler, og egenrekvireringen var klart uforsvarlig. Klageren hadde opplyst at hun ikke lenger brukte vanedannende legemidler, men det forelå ikke opplysninger om at hun hadde fremlagte analyseresultater fra rusmiddeltesting. Det ble også vektlagt at klageren tidligere hadde hatt en tilsynssak mot seg, som også gjaldt egenrekvirering.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-3224.04.2013HjelpepleierNy autorisasjon avvist - stadfestetVanedannende legemidlerKlagerens autorisasjon ble tilbakekalt i 2009 på grunn av misbruk av vanedannende legemidler over tid, at hun hadde stjålet legemidler fra arbeidsgiveren og forfalsket resepter. Forholdene som lå til grunn for tilbakekall av klagerens autorisasjon var både enkeltvis og samlet sett alvorlige. Spesielt alvorlig var det at klageren var påvirket under yrkesutøvelse og sovnet mens hun var på nattevakt. De fremlagte analyseresultatene fra rusmiddeltesting viste ikke rusfrihet. Det var påvist bruk av vanedannende legemidler i seks av prøvene. Det var lite tillitvekkende at klageren hadde fortsatt å bruke vanedannende legemidler som ikke var rekvirert til henne av lege.
Statens helsepersonell-nemndHPN-2013-2124.04.2013SykepleierSuspensjon - stadfestetVanedannende legemidlerKlageren hadde ved fire anledninger forfalsket resepter på vanedannende legemidler. Ved én anledning hadde hun fått legemidler utlevert. Klageren hadde erkjent at det var legemiddelavhengighet som var bakgrunnen for reseptforfalskningene. Misbruket hadde vart over flere år, og var, til tross for flere behandlingsopphold, tilbakevendende. Klageren var under behandling, men de fremlagte analyseresultatene fra rusmiddeltesting viste ikke at misbruket hadde opphørt. Klageren hadde også tidligere fått sin autorisasjon tilbakekalt på grunn av tyveri og misbruk av legemidler.
Borgarting lagmannsrettLB-2014-10161104.02.2015VernepleierAvskjedigelse fra kommunal stilling - stadfestetAlkoholVernepleier ble avskjediget og assistent oppsagt fra sine stillinger ved omsorgsbolig i kommunen med den begrunnelse av to av brukerne var utsatt for grove krenkelser. Lagmannsretten kom som tingretten til at avskjed og oppsigelse var rettmessig. Drøftelse av beviskravet for avskjed der særlige svake tredjeparter er rammet. Blant annet var alkoholbruk på ferieturer sammen med bruker funnet bevist.
Borgarting lagmannsrettLB-2012-3310007.05.2013SykepleierTilbakekall - stadfestetVanedannende legemidlerGyldigheten av Statens helsepersonellnemnds vedtak om tilbakekall av autorisasjon som sykepleier. Lagmannsretten fant, i motsetning til tingretten, at det ikke kunne stilles opp et skjerpet beviskrav ved vurderingen av tilbakekall av autorisasjon som sykepleier. Lagmannsretten fant, i motsetning til tingretten, at det var sannsynlighetsovervekt for at sykepleieren hadde borttatt A- og B-reseptpliktige medikamenter fra arbeidet, og at hun hadde opptrådt ruspåvirket på vakt ved to anledninger. Staten ble etter dette frifunnet.

 

I ovenstående tabell er de siste avgjørelsene fra Statens helsepersonellnemnd (SHPN) av 13.5.2015. Fra 1.1.2016 ble SHPN slått sammen med flere andre klageorganer i det nye Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, betegnet Helseklage. Den nye sammenslåtte nemnda har hjemmesider på www.helseklage.no. Verken SHPN eller Helseklage har pr i dag offentliggjort noen avgjørelser for perioden etter 13.5.2015.

Legg igjen en kommentar