Når fusk og fanteri fra helsepersonell rammer pasienter

juli 17, 2016 bjoernar No comments exist

Når fusk og fanteri rammer pasienter

- hvorfor ikke lære av andres dyrekjøpte erfaringer?

 

1. Falskhet og forfalskninger - oversikt og varianter

1.1 Stikkordet er falsk

1.2 Tidligere dyrekjøpte erfaringer gratis tilgjengelig for den kommende generasjonen

1.3 Omtrent 400 medieoppslag om alle svindelsaker i Norge - og 10 på topp-listen

1.4 Lederansvar å sjekke sitt helsepersonell - ved ansettelse og løpende

2. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, forkortet SAFH og senere SAK

2.1 Etableringen i 2001 og perioden frem til 2010

2.2 SAFH/ SAK - en gigant i europeisk sammenheng

2.3 Starten på slutten for SAK som eget kontor i 2010

3. Søknader om autorisasjoner, lisenser og spesialistgodkjenninger

3.1 Krav til dokumentasjon, elektronisk innsending og oversatte dokumenter

3.2 Søknadsgebyr - med selvfinansiering som begrunnelse

3.3 Skjerpet verifikasjonsarbeid mot falsk og forfalsket dokumentasjon

3.4 Organiseringen av oppgavene til det tidligere SAK i Helsedirektoratet

3.5 Konsekvensene for autorisasjon/lisens/spesialistgodkjenning av falske/forfalskede dokumenter

4. Helsepersonellregisteret - åpent elektronisk register søkbart for enhver

4.1 Innhold, eierskap, oppslag og ajourføring

4.2 Helsepersonellregistre i Sverige, Danmark, Finland og Island

4.3 Felles nordisk register over helsepersonell - vurderer IMI i 2 år

4.4 IMI - International Market Information System

5. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36/EF) og Nordisk overenskomst (Arjeplogavtalen)

5.1 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet - regulering og avgrensning av EØS-området

5.2 Det reviderte Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2013/55/EU

5.3 Nordisk overenskomst - Arjeplogavtalen - omfatter ikke alt helsepersonell

5.4 Vesentlige endringer i Nordisk overenskomst - Arjeplogavtalen

6. Straffebestemmelser ved falskt eller forfalsket dokument, bedrageri og korrupsjon

6.1 Forskjellige typer falske og forfalskede dokumenter

6.2 Straffebestemmelsene som i de vanligste tilfellene benyttes

6.3 Særlig om tilbakekall av autorisasjon som reaksjonsform

6.4 Krav om påtalebegjæring fra Statens helsetilsyn, politiets opplysningsplikt og samarbeidsrutiner

6.5 Løberg-saken

6.6 Nielsen-saken

7. Fusk innen forskning - søknadsdoping i planleggingen og juks i gjennomføringen

7.1 Store penger, høy prestisje - og dramatiske fall

7.2 Sudbø-saken

7.3 Bassøe-/Grimsmo-saken fra NTNU i Trondheim

7.4 Forskningsetikkloven og -forskriften - definisjonen av "uredelighet"

7.5 Øvrige regler for medisinsk og helsefaglig forskning

8. Ulike typer fusk, juks og falsknerier

8.1 Falske legemidler

8.2 Falske pasientjournaler

8.3 Falske pasienter

8.4 Falske studenter

8.5 Falske diagnoser

8.6 Falske ventelister

8.7 Falske resepter

8.8 Fusk gjennom inhabilitet

8.9 Falskt helsepersonell og andre falsknerier

8.10 Fusk, juks, falske og forfalskede dokumenter behandlet i domstoler og Statens helsepersonellnemnd

9. Forfalskninger i helsevesenet knyttet til testament

9.1 Oversikt og avgrensning

9.2 Arvelovens krav til testamenter for arv og gave

9.3 Helsepersonellovens regler om gaveforbud

9.4 Konsekvenser av gave- eller arvemottak i strid med helsepersonelloven

9.5 Fradømmelse av arverett i straffesak

9.6 Forfalskninger knyttet til arv og gaver - praksis

9.7 Når svindelen kommer innenfra

10. Trygdesvindel - et alvorlig samfunnsproblem

10.1 Oversikt og omfang

10.2 De tre hovedmiljøene som ble belyst i media

10.3 Politikerne krever tiltak - Etterkontrollprosjektet fra 2001 og oppnevning av Graver-gruppen i 2005 m.m.

10.4 Trygdemyndighetenes svar på svindelen - egen enhet og kraftigere innsyns-, kontroll- og reaksjonshjemler

10.5 NAVs adgang til utestengning ved misbruk av dagpenger

10.6 Straffebestemmelser knyttet til trygdesvindel

10.7 Trygdesvindelsak nr 1: Ex-lege Kolshus og ikke-autorisert psykolog Foseid (Ødegård)

10.8 Trygdesvindelsak nr 2: Ex-psykiater Ezazi og Stiftelsen Lucia

10.9 Trygdesvindelsak nr 3: Ex-psykiater Herlofsen og ex-psykolog Sandstrøm

10.10 Trygdesvindelsak nr 4: Ex-psykiater Ezazi og Lime-systemet

10.11 Trygdesvindelsak nr 5: Ex-psykiater Reppesgaard

10.12 Trygdesvindel ved manglende opplysning om tilbakekalt autorisasjon

10.13 Litt om hvordan NAV Kontroll jobber

11. Registrering av juks og fusk hos helsepersonellstudenter i RUST-registeret

11.1 Virkeområdet for utdanninger av helsepersonellgrupper

11.2 Vedtak som skal og kan registreres i RUST-registeret

11.3 RUST-registerets innhold

11.4 Tilgang til registeret, innsynsrett og taushetsplikt

11.5 Eksempler på straff og konsekvenser av studentjuks

 

1. Falskhet og forfalskninger - oversikt og varianter

1.1 Stikkordet er falsk

Og det falske kommer i mange varianter.
Man hever nesten ikke øyenbrynene når man hører om helsepersonell som bruker falske resepter. Men hva når resepten er gyldig, men medisinen fra apoteket er falsk?
Hvor skremmende er det ikke om du for 10. gang oppsøker psykologen din for samtaleterapi, henvist fra din fastlege. Og så viser det seg at psykologen ikke er psykolog, men derimot en

psykiatrisk pasient.
Berettiget bebreidelse kan rettes mot helsepersonellet som ikke fører journal etter behandling av pasienter. Men hva med helsepersonell som skriver virkelige journalnotater fra kirurgiske inngrep

som aldri er utført?

1.2 Tidligere dyrekjøpte erfaringer gratis tilgjengelig for den kommende generasjonen

Alvorlig fusk og fanteri i norsk helsevesen er dessverre en gjenganger. Eksemplene er mange, selv om vi ikke skal overdrive problemet i Norge. Det er neppe bedre i andre land. Noen eksempler er såpass

paradoksale og oppsiktsvekkende at man knapt skjønner at helsepersonellet kan ha en slik frekkhet. Og når flere av dem i tillegg påklager forholdet, etter at de er tatt med buksene langt nede på knærne, blir

man lettere oppgitt. Forklaringen i etterkant på hvorfor de gjorde det er også ofte til å trekke på smilebåndet av, for eksempel at det hele var ment som en "spøk". I andre saker kan man ane en viss tidsnød eller

økonomiske årsaker som medvirkende motiv til å gjennomføre svindelen. Men alle er de en personlig tragedie for den det rammer, når det til slutt avsløres. Mange helsepersonell kjenner antakelig ikke til hvor

strenge straffer det tross alt er i Norge for denne type lovbrudd, og hvilke konsekvenser det kan ha for deres senere karriere og personlige liv.

1.3 Omtrent 400 medieoppslag om alle svindelsaker i Norge - og 10 på topp-listen

Vi har hatt mangel omfattende svindelsaker i Norge de siste 15 årene, og flere av dem har vært riktig så pinlig for involverte helseinstitusjoner og kontorer. Andre saker som har rammet svært mange mennesker,

har derimot ikke fått så stor omtale. Videre er det flere delikate saker som ennå ikke er avslørt, blant annet om professorer på noen av Norges største høyskoler som er fratatt autorisasjonen som helsepersonell,

uten at media har fått det med seg. Skal jeg driste meg til en 10 på topp-liste over de mest oppsiktsvekkende svindelsakene vi har hatt i Norge som involverer dokumentsvindel, blir det følgende liste i tilfeldig

rekkefølge:

1.4 Lederansvar å sjekke sitt helsepersonell - ved ansettelse og løpende

Det er ingen tvil om at det er en leders ansvar å sjekke at helsepersonell de ansetter eller leier inn som vikarer eller benytter, faktisk er autorisert og er kompetent til å gjennomføre den behandlingen de blir satt til

å gjøre overfor pasienter. Alt for ofte ser vi helseledere som skylder på andre når svindlere og bedragere i helsevesenet avsløres. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig for en leder å vise at vedkommende trodde at

vikarbyrået/ bemanningsselskapet hadde sjekket autorisasjonsforholdene. Lederen står ansvarlig for dette. Alt for mange ledere slipper imidlertid unna med å vise til at de "trodde vikarbyrået hadde sjekket dette".

Man kan naturligvis ikke bli hørt med at man har "outsourcet" en så viktig kontrollrutine for pasientsikkerheten. Spesielt ikke når det å sjekke dette er så enkelt, og tar få sekunder for hver ansatt.

2. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, forkortet SAFH og senere SAK

2.1 Etableringen i 2001 og perioden frem til 2010

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (forkortet SAFH, endret til SAK fra 16.11.2012) ble etablert 1.1.2001, samtidig som de nye helselovene (helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven) trådte i kraft. Det var et statlig forvaltningsorgan som det første året var underlagt Statens helsetilsyn, men som fra 1.1.2002 ble

underlagt Helsedirektoratet. Helsedirektoratet slik vi kjenner det i dag ble opprettet 1.1.2002 og hadde betegnelsen Sosial- og helsedirektoratet frem til 1.4.2008.

2.2 SAFH/ SAK - en gigant i europeisk sammenheng

Lille Norge med i overkant av 5,2 millioner innbyggere skulle man tro ikke hadde behov for å håndtere spesielt mange helsepersonell gjennom sitt autorisasjons- og lisenssystem, men i så fall tar man grundig feil.

Tall fra de siste årene viser at SAFH/ SAK, og fra 2016 Helsedirektoratet, er en av de travleste autorisasjonsmyndighetene i hele Europa. Antakelig er det kun Storbritannia som årlig håndterer flere søknader om

autorisasjoner, lisenser og spesialistgodkjenninger enn Norge. Tall fra årsberetningen til SAK for 2013 på side 25 viser for eksempel at norske SAK alene fattet flere vedtak enn summen av alle tilsvarende vedtak i Sverige og Danmark til sammen.

2.3 Starten på slutten for SAK som eget kontor i 2010

SAK ble juni 2010 rammet av omfattende kritikk i media med store avisoppslag om at deres Administrasjonssjef Liv Løberg var avslørt i alvorlig juks med sin CV. Løberg sa som følge av dette opp sin stilling den

24.6.2010, og ble i 2012 dømt til ubetinget fengselsstraff i 1 år og 2 måneder, og inndragning av 1 million kroner. Av en eller annen grunn beholdt hun sin virkelige autorisasjon som hjelpepleier. Det ble i 2010 også

kjent i media at direktøren i SAK - Per Haugum - hadde holdt det skjult for sin arbeidsgiver at han hadde vært fratatt advokatbevilling av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i flere år før tiltredelsen i 2001, som følge

av underdekning av klientmidler.

3. Søknader om autorisasjoner, lisenser og spesialistgodkjenninger

3.1 Krav til dokumentasjon, elektronisk innsending og oversatte dokumenter

Det er gjort flere viktige grep i søknadsprosedyren som bidrar til økt sikkerhet rundt viktige forhold, særlig knyttet til identiteten til og autentiseringen av søkeren. Dette alene er naturligvis ikke tilstrekkelig, men er

et viktig grep i forhold til hvordan søknadsprosessen foregikk tidligere. Et viktig tiltak for å øke kvaliteten i SAK ville vært å bli sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001:2015 Systemer for

kvalitetsstyring, slik SAK varslet de arbeidet med i årsrapporten for 2014 på side 16. Etter innlemmingen i Helsedirektoratet ser det ut til at dette arbeidet med å oppnå sertifisering er lagt vekt, og det er

ikke omtalt i årsrapporten for 2015.

3.2 Søknadsgebyr - med selvfinansiering som begrunnelse

Søkerne må betale et gebyr for behandling av søknaden, enten kr 1 665 ved søknad om autorisasjon og lisens eller kr 2 635 for behandling av både turnuslisens og autorisasjon (2016-satser). Gebyrene ble i sin

tid innført og justert for at SAFH/ SAK i hovedsak skulle bli selvfinansierende. Gebyret innkreves med hjemmel i helsepersonelloven § 53 første ledd første

punktum. Med virkning fra 1.6.2013 gikk SAK over fra fakturering til forskuddsbetaling av gebyret. SAK påbegynner ikke behandlingen av søknaden før gebyret er betalt. Kvittering for betalt gebyr skal

vedlegges søknaden. Her finner du en oversikt over gebyrutviklingen siden SAK ble etablert i 2001 frem til 2015:

3.3 Skjerpet verifikasjonsarbeid mot falsk og forfalsket dokumentasjon

SAK har de siste årene satt fokus på et mer grundig verifiseringsarbeid, og har innført et eget kvalitetsstyringsverktøy, som inneholder prosesskart, prosedyrer, sjekklister og kontrollverktøy som er nødvendige for

korrekt og etterprøvbar saksbehandling. Det blir gjennomført et antall stikkprøvekontroller på i overkant av 100 saker hvert år (omtrent 10 i måneden) spesielt rettet mot søkere fra utenfor EØS-området.

Helsedirektoratet opplyser i sin årsberetning 2015 at følgende rutine gjelder ved oppdaget forfalskning:

3.4 Organiseringen av oppgavene til det tidligere SAK i Helsedirektoratet

Funksjonene til det tidligere SAK ligger i dag organisatorisk spredt og ganske så bortgjemt i "Divisjon kompetanse og personell" (KPDD), se organisasjonskartet.

3.5 Konsekvensene for autorisasjon/lisens/spesialistgodkjenning av falske/forfalskede dokumenter

Hvis et helsepersonell har oppnådd å bli tildelt en autorisasjons, lisens eller spesialistgodkjenning basert på falske eller forfalskede utdanningsdokumenter, vitnemål, attester eller lignende, har tilsynsmyndigheten

hjemmel i forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c) til å omgjøre sitt eget vedtaket av eget tiltak. Spørsmålet om å ta opp saken tas i slike tilfeller av SAK,

nå Helsedirektoratet (meddelende myndighet) av eget tiltak. Et vedtak om omgjøring er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og saksbehandlingen innebærer at

det aktuelle helsepersonellet på vanlig måte blir oppfordret til å tilkjennegi sitt syn før vedtaket fattes, og har fulle rettigheter i saksbehandlingen etter forvaltningsloven.

4. Helsepersonellregisteret - åpent elektronisk register søkbart for enhver

4.1 Innhold, eierskap, oppslag og ajourføring

Helsepersonellregisteret (HPR) er helsemyndighetenes register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, det vil si de 29

gruppene som fremgår av helsepersonelloven § 48 første ledd. HPR inneholder også opplysninger om autorisert dyrehelsepersonell etter dyrehelsepersonelloven i form av veterinærer/ dyrleger og fiskehelsebiologer. Mattilsynet godkjenner disse to dyrehelsepersonellgruppene og oversender de

nødvendige data for registrering og ajourføring.

4.2 Helsepersonellregistre i Sverige, Danmark, Finland og Island

I Sverige er det tilsvarende registeret - HOSP (Registret över legitimerad hälso- och

sjukvårdspersonal) - som inneholder opplysninger om 21 legitimasjonsyrker, ikke åpent for oppslag fra andre enn Socialstyrelsen, men man kan fremme forespørsler om enkeltpersoners opplysninger

til Socialstyrelsen.

4.3 Felles nordisk register over helsepersonell - vurderer IMI i 2 år

Fortsatt er det ingen fast utveksling over landegrensene i Norden av informasjon om helsepersonell som mister autorisasjonen, eller får flere advarsler. Det er derfor ikke enkelt for arbeidsgivere som for eksempel

sykehus, kommuner eller private foretak å få tilgang til verifiserte opplysninger om arbeidssøkere fra andre nordiske land, som for eksempel er mistenkt eller under etterforskning for alvorlige brudd på helse- eller

straffelovgivningen. Det har vært et særlig fokus på farlige "nomadeleger" i form av feilbehandlende leger som beveger seg mellom de nordiske landene, før opplysningene om deres alvorlige feilbehandlinger og

mangler avdekket i ett nordisk land når neste nordiske land vedkommende har reist til. Men problemet gjelder alle typer helsepersonell.

4.4 IMI - International Market Information System

IMI - International Market Information System - er et informasjonssystem for det indre marked som EU- og EØS-landenes myndigheter benytter for å kontrollere at ulike typer personell, herunder

helsepersonell, har riktige kvalifikasjoner for å utøve sin virksomhet. Gjennom å la EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv bli

gjeldende i hele Norden, får alle nordiske land muligheten til å benytte alarmsystemet IMI. I Norge er utveksling av personopplysninger gjennom IMI hjemlet i en gjennomføringsforskrift av 15.12.2015 for å sette utveksling gjennom IMI i kraft fra 1.1.2016.

5. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36/EF) og Nordisk overenskomst (Arjeplogavtalen)

5.1 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet - regulering og avgrensning av EØS-området

Et stort antall europeisk helsepersonell søker hvert år om autorisasjon i Norge. EU består i dag av 28 stater. For landene som inngår i EØS (EU-statene og EFTA-statene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits)

gjelder Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36/EF), samt direktiv 2013/55/EU, som moderniserer og oppdaterer

førstnevnte, og gir EØS-borgere enklere adgang til å få utdannelsen og autorisasjonen sin godkjent i Norge. Direktivet er det viktigste lovverket for mobilitet blant helsepersonell i EØS-området.

5.2 Det reviderte Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2013/55/EU

Nåværende Yrkeskvalifikasjonsdirektiv (2005/36/EF) trådt i kraft i EU 20.10.2007 og i EØS-området (herunder Norge)

fra 1.7.2009. Direktivet er revidert og det reviderte Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2013/55/EU) trådte i kraft i EU-området den 18.1.2016, men det er ennå ikke bestemt noen ikrafttredelsesdato for EFTA-landene

(herunder Norge). For andre yrker enn helsepersonell og dyrehelsepersonell ble det den 10.6.2016 fremmet forslag om en ny yrkeskvalifikasjonslov som skal gjennomføre både det tidligere og det reviderte

direktivet. Den nye loven får imidlertid ikke anvendelse på helsepersonell eller dyrehelsepersonell, med unntak av reglene i §§ 21-23 om elektronisk informasjonsutveksling, tilsvarende Yrkeskvalifikasjonsdirektivets artikkel 57

(Kontaktpunkter - "Point of Single Contact"), artikkel 56 nr 4 (Koordinator - Kunnskapsdepartementet) og artikkel 57 b (Assistansesenter).

5.3 Nordisk overenskomst - Arjeplogavtalen - omfatter ikke alt helsepersonell

Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper og for veterinærer (ofte forkortet "Nordisk overenskomst" eller "Arjeplogavtalen") av 14.6.1993, revidert den

11.11.1998, gir helsepersonell med utdanning fra et annet nordisk land og/ eller en autorisasjon fra ett av disse landene, anledning til å søke om norsk autorisasjon på dette grunnlaget, jf helsepersonelloven § 52. Færøyene og Grønland inngår i kongeriket Danmark, men har en stor grad av selvstyre. Disse landene er ikke med i EU, selv om

Danmark er medlem, og de inngår følgelig ikke i EØS-området. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjelder derfor ikke for

disse to statene. Nordisk overenskomst gjelder imidlertid fullt ut for disse to landene.

5.4 Vesentlige endringer i Nordisk overenskomst - Arjeplogavtalen

Det var planer om helt å avvikle Arjeplogavtalen, som følge av at man på nordisk nivå stort sett er enige om at EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv i tilstrekkelig grad sikrer mobiliteten og den frie bevegeligheten for helsepersonell. Avtalepartene har også opplevd noen

uheldige, ikke tilsiktede konsekvenser for helsepersonell, ved at de gjennom overenskomsten har kunnet få en autorisasjon eller godkjenning de ellers ikke ville hatt krav på. I brev 5.2.2007 fra Helse- og

omsorgsdepartementet til blant annet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, ble det derfor bedt om at praksis vedrørende bruk av Nordisk overenskomst ble endret slik at den kun vil gjelde søkere med

faktisk utdanning fra et av de nordiske landene. Dette innebar en endring av tidligere praksis, der søkere med nordisk autorisasjon, men med utdanning fra et land utenfor Norden, ble gitt norsk

autorisasjon på grunnlag av den tidligere tildelte autorisasjon fra et annet nordisk land. Denne artikkelen i Dagens Medisin

27.4.2006 belyser problemstillingen, også kalt svenskehullet. Det er også beskrevet i Meld.St. 5 (2014-2015) kapittel 5.6 side 29. I forhold til de første planene

om å avvikle avtalen pr 1.7.2015, satte imidlertid Island foten ned for en rask avvikling, slik at den fortsatt er gjeldende.

Straffebestemmelser ved falskt eller forfalsket dokument, bedrageri og korrupsjon

6.1 Forskjellige typer falske og forfalskede dokumenter

Det er relativt streng straff helsepersonell risikerer hvis de benytter falske eller forfalskede dokumenter. Og det å bli straffedømt kan få en rekke andre uheldig omstendigheter for helsepersonellet senere i livet, ved

forsøk på innreise til USA etc. En straffedom blir dessuten registrert i straffesaksregisteret (STRASAK) og Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP), og kan virke straffeskjerpende ved andre

fremtidige lovbrudd, det kan skape problemer med eller hindre at man får autorisasjoner, tillatelser mv. Det vil også være en avgjørende sperre for å få tilgang til utdannelser og yrker som krever hederlig vandel/

rent rulleblad, som for eksempel opptak på Politihøyskole/ politiyrket, dommerkarriere, tollerutdanning etc.

6.2 Straffebestemmelsene som i de vanligste tilfellene benyttes

Det å fremlegge en karakterutskrift hvor noen karakterer er "pyntet" på, eller dokumenter som er falske som vedlegg til søknad om studieplass, vedlegg til en autorisasjonssøknad, eller som vedlegg til en

jobbsøknad, er straffbart. Og det vil være straffbart selv om man ikke får jobben, eller ikke blir tatt opp på studieplassen man søker om, siden også forsøk er straffbart når lovbruddet kan straffes med

mer enn ett års fengsel, se straffeloven 2005 § 16.

6.3 Særlig om tilbakekall av autorisasjon som reaksjonsform

I alle saker om tilbakekall av autorisasjon er det Statens helsetilsyn som har bevisbyrden for at alle lovens vilkårene for tilbakekall foreligger. Bevisbyrden løftes ved å anvende alminnelige sannsynlighetsovervekt.

 

I saker om ulike typer økonomiske misligheter er det sentrale vurderingstemaet for Statens helsetilsyn om det vedkommende helsepersonell er dømt for skal regnes som «atferd som anses uforenlig med

yrkesutøvelsen».

6.4 Krav om påtalebegjæring fra Statens helsetilsyn, politiets opplysningsplikt og samarbeidsrutiner

Det ble foretatt omfattende endringer i reglene om påtalebegjæring ved innføring av den nye straffeloven 2005 fra 1.10.2015. Frem til da stilte en rekke straffebud

særlig krav for at det offentlige skulle kunne påtale en straffbar handling. De fleste av disse reglene ble erstattet av en ny felles regel i straffeprosessloven §

62a fra 1.10.2015 som bestemmer at påtalemyndigheten "skal påtale straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov". I medhold av denne bestemmelsens annet ledd kan påtale unnlates

hvis strafferammen er 2 år eller lavere, hvis ikke "allmenne hensyn" tilsier påtale. Dersom straffeforfølgningen avsluttes med bakgrunn i denne bestemmelsen, blir forholdet henlagt uten at den mistenkte møtes

med noen reaksjon.

 

Bestemmelsen i helsepersonelloven § 67 annet ledd ble derimot ikke endret ved innføring av den nye straffeloven fra 1.10.2015, og lyder:

 

  • § 67. Straff
  •    Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
  •    Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.

 

 

Her kreves det fortsatt en begjæring fra Statens helsetilsyn for å påtale et forhold, med mindre allmenne hensyn krever det. Bestemmelsen er ganske praktisk for saker hvor helsepersonell for eksempel har

misbrukt sin stilling til å utnytte pasientene økonomisk, til å innlede et intimt forhold til pasienten eller har forholdt seg slik at vedkommende er uegnet til å utøve sitt yrke. Politiet er ikke alltid koblet inn i noen

forutgående etterforskning i slike tilfeller, blant annet på grunn av taushetsplikten i helsepersonelloven § 21 og tilsynsmyndighetenes taushetsplikt.

 

Hvis politiet blir kjent med at et forhold kan representere et brudd på helsepersonelloven følger det av straffeprosessloven § 229 at de skal gi tilsynsmyndigheten opplysninger om dette:

 

  • § 229.
  •    Når påtalemyndigheten antar at det er foretatt en straffbar handling, og påtale krever begjæring fra særskilt myndighet, skal den straks bringe de foreliggende opplysninger til vedkommendemyndighets kunnskap for at denne kan ta standpunkt til om påtale skal begjæres.
  •    Så lenge påtale ikke er begjært, tas bare etterforskingsskritt som ikke uten skade kan utsettes.

 

 

Det er utarbeidet egne rundskriv fra Riksadvokaten og Statens helsetilsyn, samt en felles rapport om utrykningsenheten i Statens helsetilsyn som nærmere beskriver de etablerte samarbeidsrutinene mellom

tilsynsmyndighetene og politi/påtalemyndigheten:

  1. Riksadvokatens rundskriv nr 5/2001: Lov om helsepersonell - påtalemessigedirektiverav 17.12.2001
  2. Statens helsetilsyns rundskriv IK-2/2008: Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven § 67 av 1.10.2008
  3. Felles Rapport omsamarbeidsrutiner mellom utrykningsgruppe i Statens helsetilsyn og politiet og påtalemyndighetenav 10.6.2011, fra felles arbeidsgruppe fra Riksadvokaten og Statens helsetilsyn
  4. Riksadvokatens rundskriv nr 2/2011: Etterforskningsplikt - barnog unge under 18 årav 22.6.2011, med visse justeringer til Rundskriv nr 5/2001

Politiet har også uoppfordret plikt til straks å gi Statens helsetilsyn informasjon hvis et helsepersonell blir siktet for et lovbrudd som kan få betydning for tillatelsen, se Politiregisterforskriften § 10-7:

 

  • § 10-7. Underretning til offentlig myndighet om etterforsking mot person som driver virksomhet m.m. med offentlig tillatelse
  •    Blir en person som driver virksomhet med offentlig tillatelse siktet for et lovbrudd som kan få betydning for tillatelsen, skal politiet straks underrette vedkommende offentlige myndighet omdette. Det samme gjelder når virksomheten blir drevet av et foretak og det er en av foretakets ledende ansatte som er siktet for handlingen.
  •    Vedkommende offentlige myndighet skal også underrettes når siktede har våpen o.a. hvor det er påkrevd med offentlig tillatelse og hvor siktelsen gjelder en handling som kan få betydning fortillatelsen.
  •    I alvorlige tilfeller skal underretning som nevnt gis allerede når etterforsking iverksettes.
  •    Det skal gis underretning om sakens avgjørelse.

 

 

Dette kan være for eksempel en dom for pedofili, drap, alvorlig voldshandling, barnemishandling mv.

 

6.5 Løberg-saken

Liv Løberg (født 28.5.1949) var en kvinne som uten å ha fullført gymnaset fikk godkjent en autorisasjon som hjelpepleier etter arbeidsopphold på Aker sykehus i 1969. Hun arbeidet en periode som

hjelpepleier i Sverige og fikk da litt opplæring i anestesi. Hun har imidlertid aldri hatt noen autorisasjon som sykepleier eller noen ytterligere helseprofesjon utover sin hjelpepleierautorisasjon, verken i Norge eller

Sverige.

6.6 Nielsen-saken

Christoffer M. Nielsen hadde jobbet i flere år som Seksjonssjef i Mattilsynet, og senest som Seniorinspektør, og var med på å stenge en rekke kjente restauranter på grunn av uhygieniske forhold. Nielsen hadde

vært sentral i blant annet å stenge "Le Canard " på grunn av funn av rotteekskrementer, og ileggelse av dagbøter til Holmenkollen restaurant, Oslo Plaza og Aker sykehus for dårlig hygiene. Kort tid etter at VG

avslørte Liv Løbergs CV-svindel, måtte seniorinspektør Nielsen forlate sin stilling i Mattilsynet. Mattilsynet politianmeldte også Nielsen den 16.11.2010 for dokumentfalsk. Forholdet ble imidlertid ikke kjent for

omverdenen før i april 2011, etter at Nielsen hadde vært inne til avhør ved Grønland politistasjon i Oslo.

7. Fusk innen forskning - søknadsdoping i planleggingen og juks i gjennomføringen

7.1 Store penger, høy prestisje - og dramatiske fall

Det er svært mye penger involvert i medisinsk forskning, og stor prestisje knyttet til å delta i vellykkede forskningsprosjekter. Flere suksessrike forskere har også oppnådd å bli svært økonomisk velstående på sitt

forskningsarbeid, gjennom eierandeler i virksomheter som kommersialiserer vellykkede forskningsresultater. Og der det er mye penger, ære og berømmelse, blir det sterk konkurranse, hvor noen faller for

fristelsen til å bruke ulovlige metoder. Mange er kanskje ikke klar over at hvis en forsker søker om penger til et prosjekt, der vedkommende kommer til å jukse, vil han kunne straffes for bedrageri eller grovt

bedrageri etter straffeloven 2005 § 371 og § 372 med bot og fengsel inntil 6 år.

7.2 Sudbø-saken

Jon Sudbø var en lege og tannlege, daværende overlege og dr. med. ved Radiumhospitalet i Oslo og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, som hadde forsket på munnhulekreft og oppnådd at artikkelen

"Non-steroidal anti-inflammatory drugs and the risk of oral cancer: a nested case-control study" ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet "The Lancet" i oktober 2005. Sudbø

konkluderte med at alminnelig smertestillende medisin, som ibuprofen og paracetamol, kan beskytte mot kreft i munnhulen. Avsløringen av ham begynte med at Camilla Stoltenberg

(lillesøster til Jens Stoltenberg) i desember 2005 leste artikkelen, og fant flere ting hun ikke fikk til å stemme med faktiske forhold. Stoltenberg som var lege og da ansatt som divisjonsdirektør ved

Folkehelseinstituttet, kunne relativt enkelt fastslå at artikkelen hans baserte seg på fabrikkerte data.

7.3 Bassøe-/Grimsmo-saken fra NTNU i Trondheim

En annen variant av straffbare forhold, som skulle medføre vitenskapelig tilbaketrekking av flere artikler har vi i Bassøe-/Grimsmo-saken fra NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim i

2009. Ved NTNU var det organisert egne kompetansesentra, herunder Norsk senter for elektroniske pasientjournaler - NSEP. Dette var et tverrfaglig senter som primært hentet kompetanse fra de to

instituttene "Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap" (IDI) og "Institutt for nevromedisin" (INM). Det ble drevet, og drives fortsatt, utstrakt forskning på helseopplysninger ved NTNU, og de har for

eksempel databehandlingsansvaret for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Lovbruddene i denne saken medførte at helseopplysninger som pasienter ved minst

22 legekontoret på Vestlandet hadde avgitt til sin lege, i tillit til at de var underlagt taushetsplikt, i sin helhet ble stilt til rådighet for forskning på NTNU med fullt personidentifiserbart navn. Saken ble avslørt av en

varsler i form av en stipendiat som stilte spørsmål ved hva lederen av NSEP og en annen tilsatt professor holdt på med.

 

Denne saken illustrerer hvilken alvorlig pasientsikkerhetstrussel elektroniske pasientjournaler representerer, hvor enkeltpersoner svært enkelt kan bringe med seg enorme mengder pasientinformasjon uten større

problemer. Tidligere hadde det krevet mangfoldige trailerlass å transportere denne mengden pasientmateriale fra Vestlandet til NTNU i Trondheim, etter at antakelig flere 100 personer måtte ha arbeidet i

månedsvis for å kopiere alt.

7.4 Forskningsetikkloven og -forskriften - definisjonen av "uredelighet"

Sudbø-saken eksemplifiserte behovet for et nasjonalt apparat for behandling av vitenskapelig uredelighet på alle fagfelt. Det ble fra 1.7.2007 etablert en egen forskningsetikklov (Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning av 30.6.2006 nr 56) med tilhørende forskningsetikkforskrift

(Forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning av 8.6.2007 nr 593). Loven er en rammelov som hjemlet det allerede eksisterende etikkomitésystemet bestående av regionale og nasjonale

forskningsetiske komiteer, men den innførte også et nytt utvalg for behandling av uredelig forskning - Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning - Granskingsutvalget. De nasjonale

forskningsetiske komiteene har hjemmesider på www.etikkom.no.

7.5 Øvrige regler for medisinsk og helsefaglig forskning

For øvrig er det en rekke lovsatte krav om medisinsk og helsefaglig forskning i helseforskningsloven, som blant annet stiller krav om en forsvarlig organisering og

utøvelse av forskningen (§ 5), krav til organiseringen av forskningsprosjekter (§ 6) og krav om

forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter fra den aktuelle Regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) etter forskningsetikkloven § 4 (§ 9). All forskning skal dessuten være basert på et samtykke fra den opplysningene gjelder, et samtykke

som skal være informert, uttrykkelig og dokumenterbart, se helseforskningsloven § 13. Helseforskningsloven er å anse som en særlov i forhold til helseregisterloven 2014 som betyr at ved motstridende regulering gjelder førstnevnte lov.

8. Ulike typer fusk, juks og falsknerier

8.1 Falske legemidler

Det har skjedd en sterk økning av forfalskede legemidler i EU, også forfalskninger av nye og livreddende legemidler. Forfalskingen skjer både med hensyn til identitet, historikk og opprinnelse. Legemidler

defineres som falske når det er fremstilt illegalt utenfor den autoriserte og transparente produksjonskjeden. Legemiddeldirektivet (2001/83/EF) som endret i direktiv (2011/62/EU) av 8.6.2011 definerer forfalskede

legemidler som følger:

8.2 Falske pasientjournaler

Forfalskede pasientjournaler betegner journaler som ikke viser det helsepersonellet har, eller ikke har, journalført etter en behandling hvor det har plikt til å føre journal. Den typiske forfalskningen av en

pasientjournal skjer av helsepersonellet når det i ettertid gjøres tilføyelser med beskrivelser av handlinger, vurderinger eller unnlatelser i journalen som ikke stemmer med hva som faktisk ble gjort på

behandlingstidspunktet. Det typiske er at helsepersonellet, i et forsøk på å verne seg mot kritikk i ettertid, gjør tilføyelser i journalen om informasjon om bivirkninger som hevdes å være gitt pasienten i forkant av

behandlingen.

8.3 Falske pasienter

Falske pasienter kan høres ut som en selvmotsigelse, men praksis viser at det forekommer i flere situasjoner. Særlig i tilknytning til utbetaling av midler til helsepersonellet, eller i tilknytning til oppsiktsvekkende

forskningsresultater, dukker falske pasienter opp. Og har vi først én falsk pasient, synes veien kort til flere. Snart har vi hele grupper av falske pasienter som kunne fylt både en og to middels kinosaler. Og

geskjeften med falske pasienter har tilknytning til noen av de største sykehusene i landet.

8.4 Falske studenter

Du trodde kanskje at vi nå hadde vært gjennom det meste av falsknerier i tilknytning til helsepersonell? Men her er det mye mer på lager. Vi har faktisk utdanningsinstitusjoner som bevisst har forfalsket studenter.

Dette har foregått ved at skolen bevisst har meldt inn til SAK, nå Helsedirektoratet, at en rekke studenter har gjennomført nødvendig utdanning for å bli helsepersonell, og har bestått eksamen. Nevnte personer

har følgelig, ifølge skolen, fått rett til å få autorisasjon som helsepersonell. Studentene har blitt meldt inn til SAK/ Helsedirektoratet gjennom systemet med innrapportering av skolelister.

8.5 Falske diagnoser

Aftenposten avslørte den 7.3.2003 den såkalte "kodesaken", også kalt "diagnosesaken" i artikkelen "Ville gi pasientene

dyrere sykdommer". Bakgrunnen for saken er at sykehusene får statlig refusjon for ulike pasientdiagnoser. Hver DRG-kode (DiagnoseRelatert Gruppe) utløser betaling fra staten til det regionale helseforetaket

som sykehuset sorterer inn under, i størrelsesorden 30 milliarder kroner i 2016-tall.

 

Fristen for å rapportere inn DRG-data for året 2002 var 10.2.2003. Rett før innleveringsfristen fikk flere av sykehusene i Helse Sør en henvendelse fra øre-nese-halslegen (assistentlegen) Alf Bjarne Lilleaas som var ansatt på Rikshospitalet (hørte til Helse Sør før sammenslåingen i Helse Sør-Øst). Lilleaas opplyste at

han kunne forbedre resultatene ved en gjennomgang av pasientmaterialet på øre-nese-halsavdelingene i sykehusene i Helse Sør. Han forespeilet Helse Sør en total merinntekt på 5-10 millioner kroner bare for år

2002. Dette skulle skje ved tilleggskoding, eventuelt gjennom å snu hoved- og bidiagnose. Legen hadde utarbeidet et eget dataprogram for dette, som også var til salgs. Lilleaas skulle selv ha 10 % av økningen

av refusjon som ble oppnådd, og så for seg å benytte ca én dag, eventuelt én kveld ved hver avdeling/ sykehus. Dette ville gitt ham anslagsvis kr 500 000 til 1 000 000 i honorar for jobben. Legen hadde tatt dette

opp direkte med daværende administrerende direktør Steinar Stokke i Helse Sør, som anbefalte sykehusene å benytte legen, selv om de enkelte avdelingslederne var til dels kraftig imot det.

8.6 Falske ventelister

Vi har eksempler på at noen av Norges største sykehus har forfalsket ventelistene med den konsekvens at de har

spart penger, noe som har resultert i flere pasienters død eller forkortede levetid. Bærum sykehus ved Kirurgisk avdeling ble den 22.1.2010 avslørt i å ha bevisst endret datoen for når blant annet kreftpasienter skulle bli kalt inn til kontroll og oppfølging. Motivet for jukset ser ut til å ha vært økonomisk for

sykehuset. Ved å forlenge behandlingsfristen som var registrert i datasystemet DIPS for pasientene, hadde de unngått at manglende behandling ble registrert som brudd på behandlingsfristen. Samtidig var

standardbrev som informerte om pasientens rettigheter ved fristbrudd endret, ved at lovpliktig informasjon var fjernet.

 

Den bevisste forlengelsen av fristsettingen og endringen av informasjonsbrevene førte til at pasientene ikke fikk informasjon om fristbruddet eller sine rettigheter, og dermed ble fratatt muligheten til å umiddelbart

kreve behandling på annet privat sykehus på Bærum sykehus' regning. Totalt hadde 1 875 pasienter fått endret behandlingsfristen i løpet av de 9 første månedene av 2008 og i 2009, hvorav 475 pasienter også

hadde fått behandling senere enn opprinnelig frist. Bærum sykehus hadde dermed effektivt satt en viktig pasientrettighet ut av spill med det som må være bevisst triksing med datoer. Det er jo ikke slik at datoene

endres automatisk eller av maskiner, men derimot av mennesker.

8.7 Falske resepter

I tillegg til helsepersonell som forfalsker karakterer, vitnemål og tillatelser, har vi en rekke helsepersonell som forfalsker resepter på vanedannende legemidler for eget bruk, for salg/ egen vinning, eller til

urettmessig bruk av pasienter, venner etc. Her kan følgende tilfeller tjene som eksempler:

8.8 Fusk gjennom inhabilitet

Ytterligere en variant av helsepersonell som fusker i faget finner vi et eksempel på i Statens helsepersonellnemnds uttalelse av 25.10.2011 (HPN-2011-68). Her hadde en mannlig psykolog skrevet en sakkyndig rapport til bruk for tingretten i forbindelse med en rettstvist om omsorgsovertakelse mellom barnevernet og barnets mor.

Oppdraget til den sakkyndige psykologen var utformet av advokaten til barnets mor. Problemet var at psykologen var kjæreste med barnets mor. Han hadde forklart i rapporten at han var kjæreste med barnets

mor, men skrevet at han overlot til Barnesakkyndig kommisjon og retten å foreta en eventuell overprøving av hans habilitet.

8.9 Falskt helsepersonell og andre falsknerier

Falskt helsepersonell er dessverre blitt en gjenganger, i betydningen helsepersonell som urettmessig har hevdet å ha autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som de faktisk ikke har. Dette gjelder både

helsepersonell som en gang har hatt en slik rettighet, men senere fått den tilbakekalt, suspendert eller er fradømt rettigheten, og helsepersonell som aldri har hatt noen slik rett, men ved hjelp av falske vitnemål

og attester har fått ansettelse som autorisert/ lisensiert helsepersonell, eventuelt blitt ansatt i stilling som krever spesialistkompetanse uten å ha det. Ytterligere en gruppe vi har er de som, med formål å skulle

begå tyveri hos noen, utgir seg for å ha et eller annet omsorgsyrke. Slike opererer gjerne flere sammen, og er ofte i realiteten ambulerende kriminelle tyver/ tyveribander. Av sistnevnte eksempler har vi hatt både

kvinnelig kiropraktor (29.7.2015), kvinnelig sykepleier, kvinnelig lege, nok en

kvinnelig sykepleier og en sykepleier til.

8.10 Fusk, juks, falske og forfalskede dokumenter behandlet i domstoler og Statens helsepersonellnemnd

Nedenstående tabell viser eksempler på helsepersonell som er blitt straffet i domstolene for ulike varianter av disse måtene å forfalske dokumenter på:

9. Forfalskninger i helsevesenet knyttet til testament

9.1 Oversikt og avgrensning

Helsepersonell som forfalsker testamenter, eller med ulik grad av påvirkning, presser pasienter og brukere til å innsette dem selv i testamenter, er dessverre noe som forekommer fra tid til annen.

 

Og her er det også noen helsepersonell som ikke direkte forfalsker det, men sørget for å få signatur fra avdøde som da typisk var svært svekket og/ eller helt avhengig av stell og pleie fra det aktuelle

helsepersonell. Noen av sakene er svært alvorlige hvor helsepersonellet er dømt for drap. Selv om de ikke selv har bidratt til pasientens død, er det ikke så mye sympati å hente for helsepersonell som mer eller

mindre "overraskende" blir klar over at avdøde angivelig hadde disponert på denne måten rett før sin død. Pålitelighet og ærlighet er viktige grunnverdier for all helsehjelp, og de er spesielt viktige når helsehjelpen

ytes overfor mennesker med manglende evne til egenomsorg. I merknadene til gaveforbudet i helsepersonelloven § 9 fremgår det at de oppfordres til å gi

avkall på slik arv eller gave, for pasienter de deltar eller har deltatt i behandlingen av.

9.2 Arvelovens krav til testamenter for arv og gave

Et testament er en gjenkallelig viljeserklæring hvor en person bestemmer fordelingen av sin formue etter sin død, i form av arv eller gave. For at et testament skal være gyldig må de strenge formkravene i arveloven § 49 være oppfylt:

9.3 Helsepersonellovens regler om gaveforbud

Helsepersonelloven § 9 har følgende bestemmelse:

 

  • § 9. Forbud mot gaver m.v. i tjenesten
  •    Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørligmåte.
  •    Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.
  •    Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.

 

 

9.4 Konsekvenser av gave- eller arvemottak i strid med helsepersonelloven

En utbredt misforståelse med hensyn til disse bestemmelsene er at de gir grunnlag for å levere gaven eller arven tilbake. Bestemmelsen er av offentligrettslig karakter, hvor sanksjonene ved brudd er de

administrative sanksjoner som fremgår av helsepersonelloven kapittel 11. Det kan virke paradoksalt, men

bestemmelsene gir ikke i seg selv noe privatrettslig grunnlag for å kreve allerede mottatt gave eller arv tilbake. Av reaksjonsformene som kan komme på tale er det advarsel og tilbakekall som fremstår som

relevante i forhold til for eksempel et helsepersonell som mottar gaver eller testamentsarv i strid med gaveforbudet. Sagt med andre ord kan altså helsepersonellet insistere på å beholde en gave på for eksempel 5

millioner kroner, men hun risikerer da å bli fratatt bevillingen, eventuelt få en advarsel. I tillegg risikerer hun arbeidsrettslige konsekvenser, uavhengig av om hun mister autorisasjonen.

9.5 Fradømmelse av arverett i straffesak

Personer som blir straffedømt til ubetinget fengsel for straffbare handlinger begått mot den de skulle arve, og arvelateren dør på grunn av handlingen(e), kan fradømmes arveretten helt eller delvis.

Høyesterettspraksis viser at dette skal være utgangspunktet ved forsettlig drap, se Rt 1988 side 599 og Rt 2005 side 1634. I ovennevnte dom i Borgarting lagmannsrett av 19.12.2014 ble den drapsdømte hjelpepleieren fradømt arveretten.

 

9.6 Forfalskninger knyttet til arv og gaver - praksis

Vi har flere eksempler på testamentsarv og gaver som er gitt til helsepersonell i strid med gaveforbudet i lovgivningen. Her i denne artikkelen skal jeg konsentrere meg om arv og gaver som har skjedd ved hjelp av

falske eller forfalskede dokumenter hvor helsepersonell er involvert.

9.7 Når svindelen kommer innenfra

Av mer spesielle trygdesvindelsaker er en sak der en mannlig NAV-ansatt ved bydel Grorud i Oslo svindlet

sosialklienter for mer enn 1 million kroner. De innledende undersøkelsene for perioden fra 2006-2009 viste at det "bare" var 21 sosialklienter som var svindlet for omtrent kr 300 000 over en tre års-periode. Ved senere gjennomgang fra Kommunerevisjonen kom det frem at svindelen var mye mer omfattende, og hadde

pågått i hele 9 år. Svindelen ble avslørt sommeren 2009 da han forsøkte å betale sin egen NRK-lisens med en klients penger. Mannen ble suspendert, avskjediget og politianmeldt. Totalt hadde mannen svindlet klientene for kr 1 131 825. Den NAV-ansatte

hadde ansvaret for frivillige forvaltningssaker, hvor sosialklienter som ikke selv er i stand til det, får hjelp til å holde styring på økonomien ved å gi en forvalter ansvaret for pengene. Alle NAV-klientene ble holdt

skadesløse for tapet.

10. Trygdesvindel - et alvorlig samfunnsproblem

10.1 Oversikt og omfang

På 1990-tallet hadde Statens helsetilsyn og andre myndigheter fått gjentatte tips om at det fantes utro helsepersonell som bistod kriminelle i å oppnå urettmessige goder fra trygden. Trygd kunne kjøpes. Jeg

jobbet selv som saksbehandler/ advokat i Norges største forsikringsselskap gjennom 1990-tallet (i dag delt opp i Storebrand-konsernet og If-konsernet), og er godt kjent med at det var mistanker mot spesielle

miljøer av helsepersonell/ spesialister for å ikke være troverdige i sine spesialistuttalelser.

 

Mot slutten av 1990-tallet fokuserte også noen store redaksjoner på saker som omhandlet omfattende trygdesvindel, med utgangspunkt i konkrete miljøer i Oslo; et pakistansk miljø, et marokkansk miljø og et

tyrkisk miljø. Særlig VG og Dagens Næringsliv bidro sterkt til viktige avsløringer av dette alvorlige samfunnsproblemet.

10.2 De tre hovedmiljøene som ble belyst i media

I desember 2000 kunne VG avsløre at innvandrermiljøer hadde etablert egne systemer for omfattende

trygdesvindel, blant annet sykemeldinger. VG hadde kilder i det marokkanske miljøet og avslørte denne saken etter omfattende

undersøkelser og spaning.

 

Det beskrives at et marokkansk miljø hadde organisert sykepengesvindel slik at en uføretrygdet mann hver dag satt ved et kafébord på Gunerius, NAF-huset eller Steen og Strøm, hvor han ble

oppsøkt av personer som hver betalte ham kr 700 for to ukers sykemelding, og et par tusen kroner for sykemeldinger i åtte uker. Mannen oppsøkte hver ettermiddag en lege som skrev ut sykemeldinger, for så å

bli delt ut av samme mann samme sted neste dag. Det å kjøpe seg en livsvarig uføretrygd var også mulig via systemet, men kostet rundt kr 200 000. En bemerkelsesverdig høy andel relativt unge marokkanske

menn hadde fått uføretrygd, for så å flytte tilbake til Marokko. Det ble beskrevet at de var innom Norge en gang i året for blant annet å signere selvangivelsen.

10.3 Politikerne krever tiltak - Etterkontrollprosjektet fra 2001 og oppnevning av Graver-gruppen i 2005 m.m.

De ulike avsløringene av organisert svindel blant helsepersonell har resultert i at politikerne kom på banen. Dette har vi sett både i slutten 2000 da det ble avslørt at trygd kunne kjøpes, og i 2005 da svindelen med

legeerklæringer for å få utsatt soning, rettsmøter etc ble avslørt. Vi starter med år 2000.

Som en konsekvens av de alvorlige straffesakene som ble avdekket i media i slutten av 2000, reagerte også stortingspolitikerne, og krevde tiltak. Det såkalte Sandman-utvalget (ledet av Matz Sandman), som

hadde fått i oppgave å utrede årsaken til økningen i sykefraværet og nytilgangen til uførepensjon, hadde kort tid før den systematiske trygdesvindelen ble avslørt foreslått en rekke tiltak for nettopp å få ned antall

stønadsmottakere. I sin innstilling fremlagt 15.9.2000 hadde utvalget fastslått at en hovedårsak til økningen i utgiftene til uførepensjon var en økning i psykiske lidelser, i tillegg til muskel- og skjelettlidelser.

 

I 1999 arbeidet det 2 personer med kontrollarbeidet i trygdeetaten, mens det i dag er mer enn 80 spesialister. Det forhold

at det var egne miljøer som bevisst utnyttet sykepenge- og uføreytelsene som VG hadde belyst i sin artikkel av

13.11.2000 - "Uføretrygd til salgs" resulterte i at politikerne krevde tiltak. Avsløringen fra VG og Dagens Næringsliv om at navngitte leger og psykologer deltok i et organisert trygdejuks for nettopp å utnytte

særlig psykiske lidelser, var derfor meget interessant.

10.4 Trygdemyndighetenes svar på svindelen - egen enhet og kraftigere innsyns-, kontroll- og reaksjonshjemler

Den 10.12.2000 ble det kjent at Rikstrygdeverket opprettet en egen bedrageriavdeling som skulle bidra til å avsløre organisert trygdejuks.

Avdelingen skulle senere vise seg å bidra sterkt til avdekking av omfattende systemer for trygdesvindel, herunder de tre største trygdesvindelsakene vi har hatt i Norge. Selv om disse tre sakene behandles hver for

seg i denne artikkelen, viste etterforskningen at persongalleriet bak denne organiserte kriminelle aktiviteten dels samarbeidet, eller hadde kunnskap om og kjennskap til hverandre. Det var for eksempel kjent fra

Ezazi selv (sak nr 2) at han hadde tilbudt seg å navngi flere andre korrupte leger og psykiatere til

Rikstrygdeverket og politiet, antakelig for å slippe et for sterkt fokus på sin egen lysskye virksomhet. Det er videre kjent at dr Kolshus (sak nr 1) samarbeidet med Herlofsen (sak nr 3) på kveldstid.

10.5 NAVs adgang til utestengning ved misbruk av dagpenger

En mulighet ikke alle er klar over, men som NAV benytter i ganske stor utstrekning som alternativ til anmeldelse av svindel med dagpenger, er utestengning fra retten til dagpenger i 12-26 uker etter

folketrygdloven § 4-28:

 

  • § 4-28. Utestengning
  •   Dersom et medlem har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til dagpenger under arbeidsløshet og vedkommende var klar over eller burde vært klar over dette, kanArbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om å utestenge vedkommende fra retten til dagpenger i inntil tolv uker første gang og inntil 26 uker ved gjentakelser innen de siste tre årene. Det samme gjelder dersomvedkommende har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.
  •   Departementet kan gi nærmere forskrifter om utestengningstidens lengde.

 

 

Dette er et alternativ til å anmelde saken, og anvendes for å håndtere de mindre beløpsmessige svindelsakene som avdekkes. Høyesterett har i kjennelse av 28.2.2003 inntatt i Rt 2003 side 264 kommet til at utestengning etter folketrygdloven § 4-28

ikke kan benyttes sammen med straffeforfølgning, da det ville vært i strid med forbudet mot dobbel straffeforfølgning.

10.6 Straffebestemmelser knyttet til trygdesvindel

Normalt kan helsepersonellet dømmes både for bedrageri/ grovt bedrageri siden de selv mottar ytelser de ikke er berettiget til av HELFO, og for medvirkning til slikt bedrageri/ grovt

bedrageri av den stønaden pasientene krever med grunnlag i erklæringen, se straffeloven 2005 § 371 og § 372. Straffen er bot og fengsel inntil 6 år (strl 1902 §§ 270 og 271).

10.7 Trygdesvindelsak nr 1: Ex-lege Kolshus og ikke-autorisert psykolog Foseid (Ødegård)

Den i særklasse største trygdesvindelsaken som er avdekket i Norge stod en allmennlege og en ikke-autorisert psykolog for. Virksomheten til de to involverte, dr Knut Petter Kolshus og ikke-autorisert psykolog

Hege Foseid (fra 1997 Ødegård), ble belyst i Høyesteretts dom av 20.5.2008 i sak (HR-2008-00897), som også er tilgjengelig på domstolenes nettsider. Både Kolshus og Foseid (Ødegård) er navngitt i en lang rekke dommer fra Trygderetten og andre domstoler som påviser at de har begått omfattende trygdesvindel.

Videre fremgår det samme av Høyesteretts dom av 11.1.2005 i Rt 2005 side 11. Tiltalen mot den da 52 år gamle legen og psykologen den da 49 år gamle kvinnen ble offentliggjort mandag 16.4.2007 og lød på medvirkning til grovt

trygdebedrageri og dokumentfalsk for til sammen 177 millioner kroner. Legen hadde samarbeidet med blant annet psykiater Herlofsen, som senere sammen med psykolog Sandstrøm ble straffedømt i egen

straffesak (sak nr 3). I en av sakene Kolshus og Foseid (Ødegård) ble domfelt for hadde også ex-psykiater Ezazi utstedt psykiatrisk erklæring. Samarbeidet mellom Kolshus og Foseid (Ødegård) pågikk over lang

tid, men politiet valgte å fokusere på perioden fra 1995-1999 i denne saken. Bedrageri har en foreldelsesfrist på 10 år, så dette satte også en begrensning i hvor langt tilbake i tid politiet så det som formålstjenlig å

bruke sine ressurser.

 

Trygdesvindelen disse to bedrev hadde vært gjennomført spesielt til fordel for et marokkansk miljø i Oslo-området, og var konsentrert om psykiske lidelser. For legen omfattet tiltalen i hovedsak perioden fra 1995-

1999. For den kvinnelige psykologen omfattet tiltalen perioden fra 1990-1994. Strafferammen for både allmennlegen og psykologen var 9 år (6 år med tillegg av inntil 50 %), jf straffeloven 1902 § 62 første ledd (slik den lød frem til 10.1.2003).

10.8 Trygdesvindelsak nr 2: Ex-psykiater Ezazi og Stiftelsen Lucia

Ezazi-saken er også en av de mest omfattende trygdesvindelsakene vi har hatt i Norge, hvor store beløp var involvert, store beløp ble inndratt og strenge straffer ble idømt.

 

Sharok Ezazi var en iransk psykiater som forlot Iran i 1983, kom til Norge i 1990, et par år etter hans foreldre. Han hadde studert medisin i Tyrkia, men var ikke ferdig med utdanningen da han flyttet til Norge. Han

fullførte medisinstudiet på Universitetet i Oslo i 1994, og var i 1995 i turnustjeneste ved Østfold sykehus i Fredrikstad, og i første halvår 1996 i distriktsturnustjeneste i Vardø kommune. Han ble ansatt som lege

ved Gaustad sykehus da han returnerte fra Vardø første halvår 1996. Senere ble han ansatt i Aker Sykehus ved Sinsen distriktspsykiatriske senter. Ezazi fikk godkjent spesialistutdanning i psykiatri i 2001. Våren

2003 hadde han fullført 2 års mastergradsstudium i ledelse og helseadministrasjon. Han drev også sin private praksis i Sentrum Privat Psykiatri AS (Sentrum Helse AS fra juni 2000 til 2002 hvor det ble avviklet)

fra 1996 hvor han ble autorisert som lege. Han var hovedmannen bak Stiftelsen Lucia, som ble etablert i 1998 av 5 personer som "ønsket å bidra til et bedre tilbud til vanskeligstilte fremmedkulturelle og andre

psykiatriske pasienter", og som utad tok seg av voksne psykiatriske pasienter som trengte et bo- og omsorgstilbud. De hadde blant annet Oslo kommune og Fylkesbarnevernet i Akershus som kunder, og

omsatte for flere ti-talls-millioner årlig. Ezazi var også en stor aktør innen utelivsbransjen i Oslo, og VG kartla omtrent 30 selskaper hvor Ezazi og hans nettverk var involvert.

 

VG fulgte Ezazi-saken tett, og publiserte mer enn 100 nyhetsartikler om hans virksomhet fra og med våren 2003. VG-journalisten Rolf Widerøe og kollega Tor Strand fikk Skup-prisen 2003 for sitt arbeid med Ezazi-saken, som hadde begynt med et tips våren 2000 om at Ezazi var en slags

mafiaboss med stort nettverk.

10.9 Trygdesvindelsak nr 3: Ex-psykiater Herlofsen og ex-psykolog Sandstrøm

En tredje trygdesvindelsak som fikk stor oppmerksomhet var saken mot de to samarbeidende personene - psykiateren Herlofsen og psykologen Sandstrøm. I oktober 2005 kunne Dagens Næringsliv avsløre at

sjefen ved Oslo militære legekontor, psykiater Pål H. Herlofsen, solgte falske legeerklæringer og attester til blant

annet kriminelle, som benyttet dem til å skaffe seg fordeler innenfor alle ledd av rettsvesenet, blant annet til å:

  • utsette konkurssaker
  • unngå å møte i vitneavhør
  • utsette rettssaker
  • utsette fengselssoning
  • oppnå lettere soningsforhold
  • oppnå permisjoner fra soning
  • benådning

Saken skapte stor medieoppsikt og de ble senere straffedømt for blant annet grov korrupsjon, fremstilling av uriktige legeerklæringer og fradømt retten til å utstede legeattester for evig tid (psykiateren). TV2 sitt dokumentarprogram "Dokument 2" sendte den 16.4.2007 et tv-program med betegnelsen "Trygd til salgs" om denne trygdesvindelen.

10.10 Trygdesvindelsak nr 4: Ex-psykiater Ezazi og Lime-systemet

Ved en 56-siders tiltalebeslutning av 18.1.2016 ble det tatt ut tiltale mot totalt 13 personer i det såkalte Lime-systemet. En av de tiltalte var Sharok Ezazi, ex-psykiateren som ble dømt til fengsel i 6 år og 6

måneder ved Oslo tingretts dom 18.2.2005 for flere tilfeller av grove bedragerier, underslag, falsk forklaring til offentlig myndighet, kreditorbedragerier og overtredelser av regnskapsloven.
Ezazi står denne gangen tiltalt for i tidsrommet 6.12.2010 til 5.4.2014, som ledd i virksomheten til/ aktiviteten til en organisert kriminell gruppe som foresto grov menneskehandel og grove vinningsforbrytelser, og

ved å ha vært delaktig i Sajjad Hussains drift av dagligvarebutikker, å ha medvirket til at flere navngitte personer ble utsatt for grov menneskehandel og grove vinningsforbrytelser, herunder at en person som befant

seg i Pakistan mot betaling av 10 000 pund fikk midlertidig oppholdstillatelse i Norge som lønnsspesialist etter Utlendingsforskriften § 6-2 (opphevet 15.1.2013), for deretter å måtte jobbe 14 timer i døgnet 7 dager

i uken i ulike butikker. Ezazi er tiltalt for å ha tatt seg av ulike administrative oppgaver som kontordrift, forberede regnskap, ha kontakt med offentlige myndigheter, besvare henvendelser, utarbeide dokumenter og

lignende. Ezazi er videre tiltalt for å ha vært medeier i og ha vært med på å starte dagligvarekjeden Lime Minipris AS i begynnelsen av 2012. Ezazi er videre tiltalt for til å forlede banker og finansieringsselskaper

til å utbetale ulike lån (billån etc) i navnet til personer som arbeidet for dem. Han er også tiltalt for trygdebedrageri eller medvirkning til dette.

10.11 Trygdesvindelsak nr 5: Ex-psykiater Reppesgaard

Trygdebedrageridommen fra 1994 med 3 års tap av legeautorisasjon
I dom av 6.5.1994 inntatt i Rt 1994 side 605 ble lege/ psykiater Harald Øystein Reppesgaard (født 1.9.1943) dømt for grovt

trygdebedrageri. Legen hadde sendt inn legeregningskort med krav om refusjon fra folketrygden for konsultasjoner som ikke var avholdt, og han hadde benyttet uriktige takster og feilaktig krevet

skyssgodtgjørelse. På denne måten hadde han urettmessig fått utbetalt kr 580 000, hvorav kr 180 000 var tilbakebetalt før dommen forelå. Legen ble videre dømt for å ha produsert fiktive journalopplysninger.

Straffen ble fengsel i 1 år og 2 måneder for bedrageri mot trygden i årene 1990-1992, legen ble fradømt retten til å utøve all virksomhet som lege i 3 år, og han ble idømt erstatningsansvar overfor Rikstrygdeverket

på kr 400 000.

 

Reppesgaard hadde på 1980-tallet vært overlege i Helsedirektoratet (nåværende Statens helsetilsyn), og senere jobbet ved Reitgjerdet sykehus i Trondheim. Han arbeidet også en periode som overlege og

sjeflege ved Trøndelag psykiatriske sykehus, Brøset sykehus. De siste årene drev han egen privatpraksis som spesialist i psykiatri.

10.12 Trygdesvindel ved manglende opplysning om tilbakekalt autorisasjon

Det forhold at helsepersonellet mister autorisasjonen kan også få direkte og avgjørende innvirkning på den trygderettslige statusen, noe Trygderettens kjennelse av 26.3.2010 (TRR-2009-2332) viser. Det fikk en da 62-årig tannlege erfare da han ble fratatt autorisasjonen som følge av alkoholmisbruk og misbruk av vanedannende

legemidler, og unnlot å gjøre NAV oppmerksom på det. Tannlegen var fratatt autorisasjonen ved vedtak fra Statens helsetilsyn av 8.11.2006. Etter klage til Statens helsepersonellnemnd opprettholdt nemnda

tilbakekallingen i vedtak av 24.4.2007 (HPN-2007-17). Ettersom et vedtak om tilbakekall av autorisasjon allerede er effektivt fra det

blir fattet av Statens helsetilsyn og mottatt av tannlegen, var det effektivt få dager etter 8.11.2006, på tross av at tannlegen påklaget det til Statens helsepersonellnemnd.

10.13 Litt om hvordan NAV Kontroll jobber

NAV Kontroll er nåtidens organ som erstattet tidligere Aetats dagpengekontroll og Rikstrygdeverkets bedrageriavdeling. Hovedoppgaven er å føre kontroll med at utbetalinger

etter folketrygdlovens bestemmelser er korrekte og rettmessige, herunder å avdekke misbruk av velferdsordningene. Her er en gjennomgang av noen hovedtrekk

i hvordan NAV Kontroll jobber, hvor jeg har tatt utgangspunkt i en omfattende "Endelig

kontrollrapport" av 22.8.2012 som Datatilsynet utarbeidet etter et tilsynsbesøk hos NAV Kontroll og NAV Kontroll Øst den 7.3.2012.

 

Det er antatt at forvaltningsloven som utgangspunkt regulerer NAV Kontroll sin virksomhet, med de særregler som følger av folketrygdloven.

11. Registrering av juks og fusk hos helsepersonellstudenter i RUST-registeret

11.1 Virkeområdet for utdanninger av helsepersonellgrupper

I takt med den stadig økende utbredelsen av falske og forfalske vitnemål, og vitnemål fra falske undervisningsinstitusjoner, har myndighetene innført flere nye tiltak for å få bukt med dette problemet. Et av tiltakene

som er innført er etablering av et eget "fuskeregister" (RUST-registeret) for registrering av studenter som fremlegger falske eller forfalskede vitnemål, karakterutskrifter eller annen dokumentasjon, eller som fusker

med prøver, eksamener på universiteter eller høyskoler.
Fra 1.7.2016 trådte RUST-forskriften - Forskrift om register for utestengte studenter av 27.6.2016 nr 820 i kraft. Forskriften er fastsatt med

hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 4-12 som lyder:

 

  • § 4-12. Register for informasjonsutveksling om utestengte studenter
  • (1) Register for utestengte studenter (RUST) er et offentlig eid register som skal sikre effektiv informasjonsutveksling. Informasjonen i registeret skal gjøres tilgjengelig for universiteter, høyskoler, Samordnaopptak og NOKUT når informasjonen er nødvendig for deres virksomhet. Formålet med registeret er å hindre at en kandidat eller søker som har mistet rettigheter som følge av vedtak nevnt i annet ledd, får slikerettigheter ved en annen institusjon.
  • (2) Universiteter og høyskoler skal registrere informasjon i registeret om vedtak etter § 3-7 åttende ledd, § 4-8 første til tredje ledd og § 4-10 tredje ledd, som får konsekvenser for opptak til studier og rett til ågå opp til eksamen ved andre institusjoner. Når vedtakets periode er utløpt, skal informasjonen om vedtaket slettes fra registeret.
  • (3) Departementet fastsetter forskrift om registeret, herunder hvilke opplysninger som skal registreres og regler om behandlingen av opplysningene.

 

 

RUST-forskriften gjelder for alle statlige universiteter og høyskoler, samt private høyskoler som gir utdanningstilbud som er akkreditert etter loven, eller

som har oppnådd institusjonsakkreditering som vitenskapelig høyskole eller høyskole. Loven og forskriften gjelder ikke for elever på videregående trinn. RUST-

forskriften trådte i kraft fra 1.7.2016 for studenter innenfor følgende 18 helsepersonellgrupper som har utdanning på universitets-/ høyskolenivå:

11.2 Vedtak som skal og kan registreres i RUST-registeret

Formålet med dette registeret er å hindre at kandidater eller søkere på studier som har mistet rettigheter ved én institusjon som følge av visse vedtak i universitets-

og høyskoleloven, urettmessig oppnår å beholde tilsvarende rettigheter ved andre institusjoner, se RUST-forskriften § 2. Registeret skal lette

oversikt og administrasjon av utestengningen av slike studenter ved alle landets universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven § 2 nr 4 for alle opplysningene i RUST, men det daglige behandleransvaret er delegert til Universitetet i Oslo, se RUST-

forskriften § 3.

11.3 RUST-registerets innhold

Visse opplysninger skal registreres i RUST i medhold av RUST-forskriften § 4. Dette gjelder vedtak som får konsekvenser for opptak til

studier og rett til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner. Straks vedtak er fattet skal opplysningene registreres elektronisk i institusjonens saksbehandlersystem for overføring til RUST.

11.4 Tilgang til registeret, innsynsrett og taushetsplikt

Kun saksbehandlere som har tjenstlig behov for det skal ha tilgang til registeret. Saksbehandlerne skal kun behandle opplysningene i samsvar med rutiner fastsatt av den behandlingsansvarlige ved hver

institusjon, se § 7.

11.5 Eksempler på straff og konsekvenser av studentjuks

Hvert år blir en rekke studenter på høyskoler/ universiteter og elever på videregående skole avslørt i ulike former for juks. Jukset kan typisk bestå i at man benytter falske eller forfalskede vitnemål eller annen

dokumentasjon for å bli tatt opp på et studium, eller at man blir avslørt i å jukse på en prøve eller eksamen. Vi har også eksempler på elever som lar andre møte opp for seg på skriftlig og muntlig eksamen.

 

Konsekvensene av slikt juks kan fort bli omfattende. For det første risikerer man å ødelegge progresjonen i studiet, ved at man ikke får gjennomført det som følge av manglende godkjenning av det/ de aktuelle

fagene. Dernest risikerer man å bli utestengt fra studiet, og alle andre tilsvarende studier ved andre høyskoler/ universiteter, hvor man blir registrert i RUST-registeret beskrevet ovenfor. Dette kan også få

konsekvenser for statusen i Statens lånekasse for utdanning, som kan komme til å omgjøre stipend til lån som følge av for dårlig progresjon i studiet. Men juks og fusk på videregående skole og/ eller høyskole/

universitet kan også medføre strafferettslige konsekvenser. Her skal jeg gå gjennom noen eksempler på studenter som er avslørt i ulike former for juks og fusk mens de studerte.

Legg igjen en kommentar