6 om fremmedkulturelle utfordringer |

E-eksamen: 6 om fremmedkulturelle utfordringer

Vanskelighetsgrad: vanskelig
Riktig svar: 10 poeng (full score)
Galt svar: – 5 poeng (minuspoeng)
Vet ikke: 0 poeng (sikring mot minus)

Kryss av for hvilke fem av nedenstående ti påstander som er korrekte.

En asylsøker som oppdager at han er smittet av HIV, har en lovsatt opplysningsplikt til sin samboer/ektefelle før de har ubeskyttet sex.

Norsk helsevesen har i løpet av 2015 fått anledning til å kreve betalingsgaranti eller forhåndsbetaling for helsehjelp en plikter å yte til personer uten lovlig opphold i landet

Det er lovlig for en asylsøkende kvinne på 17 år å gifte seg i Norge, uten at man trenger samtykke fra noen instans eller fra foreldrene.

Blir en utenlandsk statsborger som er heroinavhengig ved injeksjon satt i fengsel i Norge, vil den innsatte få tilgang til rene sprøyter under fengselsoppholdet.

Foreldre som tar med seg sin 15-årige datter til sitt opprinnelige hjemland Irak, og tvangsgifter henne der, for så å bringe henne tilbake til Norge, kan ikke straffes i Norge for tvangsekteskap siden dette har skjedd i utlandet.

En finsk statsborger kan søke om norsk statsborgerskap etter å ha vært bosatt i Norge i minimum 2 år sammenhengende.

En psykisk syk greker som er på besøk i Norge, og som får et tilbakefall av sin psykiske sykdom og trenger akutt psykiatrisk hjelp, har rett til å få få akuttpsykiatrisk bistand her i landet.

Autorisert helsepersonell i Norge kan få inntil 1 års fengsel hvis de unnlater å avverge en forestående kjønnslemlestelse, alene fordi de unnlot å forsøke å avverge.

Et sykehus som oppdager at en pasient som ikke vil oppgi sin identitet har smittsom lungetuberkulose, kan holde tilbake pasientene med tvang hvis han forsøker å forlate sykehuset

Hvis man oppdager en asylsøker som er HIV-positiv kan man iverksette tvangsmessig behandling av sykdommen.

En irakisk høygravid kvinne kom tilsynelatende alene til Norge i oktober 2015, og søkte om opphold her. Hun fikk i januar 2016 status som flyktning og lovlig midlertidig opphold i landet, med tilhørende begrensede trygderettigheter. I mars 2016 fødte hun en gutt ved Universitetssykehuset i Oslo, Ullevål sykehus. I april 2016 fikk hun endelig avslag på sin asylsøknad.

Har gutten hun fødte rett til norsk statsborgerskap?

Vet ikke

Ja, siden gutten er født i Norge

Oppgaven gir for få opplysninger til å besvare dette. Hvis mannen har norsk statsborgerskap har også den nyfødte rett til norsk statsborgerskap. Hvis ikke, har ikke den nyfødte gutten heller rett til norsk statsborgerskap.

Nei, siden mor ikke har varig opphold i Norge

En kvinnelig afghansk asylsøker fikk endelig avslag på sin asylsøknad her i Norge i januar 2016, og ble pålagt å forlate Norge. Hun har valgt å trosse vedtaket fra norske myndigheter og ikke reise frivillig tilbake til Afghanistan. Hun er nå nylig blitt gravid. Har hun rett til svangerskapskontroller hos lege eller jordmor her i Norge når hun oppholder seg ulovlig her?

Ja, hun har rett til samme type svangerskapskontroller som norske kvinner har

Vet ikke

Nei, hun har ikke rett til svangerskapskontroller, men vil ha rett til å føde siden dette regnes som øyeblikkelig hjelp

En syrisk familie som kom til Sverige sommeren 2015 og raskt fikk innvilget varig opphold der, reiste til Norge i januar 2016 og bosatte seg her. Deres sønn har nå fått konstatert at han lider av et sjeldent, ikke livstruende syndrom/sykdom, som vil kreve omfattende og langvarig behandling resten av livet. De henvender seg til den offentlige helsetjenesten i Norge og krever at norske myndigheter setter i gang behandlingen av sønnen så raskt som mulig.

Har den syriske familien rett til å bosette seg i Norge, og plikter norsk helsevesen å sette i gang denne behandlingen?

Nei, de har ikke anledning til å bosette seg her, og de kan ikke kreve slik behandling utført og betalt av norsk helsevesen og trygden

Ja, de har lov til å bosette seg her, men de kan ikke kreve denne behandlingen utført og betalt av norsk helsevesen og trygden

Nei, de har ikke anledning til å bosette seg her, men de kan kreve slik behandling utført og betalt av av norsk helsevesen og trygden

Ja de har lov til å bosette seg her, og de har rett til denne behandlingen utført og betalt av norsk helsevesen og trygden

Vet ikke

En høygravid kvinne fra den tidligere Sovjetrussiske staten Kazakstan dukker uanmeldt opp på Bærum sykehus for å føde. Sykehusets personale ser at hun må gis hjelp med en gang, da hun har sterke rier og en åpning på 4 cm allerede. Sykehuset iverksetter fullt smitteregime siden de ikke har noen opplysninger om henne. Hun kan svært begrenset engelsk og fødselshjelperne (jordmor) har store vanskeligheter med å kommunisere med henne. På spørsmål om hennes personalia, svarer hun unnvikende og later som hun ikke forstår hva jordmor spør om. Etter at fødselen er ferdig blir hun hentet av en russisk talende mann etter 24 timer, som også tilsynelatende ikke forstår norsk eller engelsk. Sykehuset får derfor ikke noe personale på vedkommende, verken den fødende eller gutten som fødes.

Hadde sykehuset plikt til å hjelpe, og hvem betaler for denne hjelpen?

Sykehuset hadde plikt til å hjelpe kvinnen og barnet under fødselen, og kan kreve regningen dekket av trygden

Sykehuset pliktet ikke å bistå kvinnen som ikke var norsk statsborger, og kunne krevet forskuddsbetaling eller garanti før bistand ble gitt.

Sykehuset hadde plikt til å hjelpe kvinnen og barnet under fødselen, men må ta regningen selv

Vet ikke

En gambisk asylsøker, som, uten at sykehuspersonalet kjenner til det, fikk endelig avslag på sin asylsøknad i juni 2015, oppsøker Akershus universitetssykehus en natt. Han er sterkt forkommen etter å ha blitt knivstukket flere ganger i mageregionen. Han blir umiddelbart tatt under behandling, og én uke senere utskrevet fra sykehuset. Mannen har konsekvent nektet å oppgi sin identitet til sykehuspersonalet, i redsel for at det skal oppdages at han ikke har lovlig opphold, og krever nå å få forlate sykehuset. I mangel av personalia på vedkommende har sykehuset foreløpig laget en identitet – «NN knivstikk» – med et fiktivt fødselsnummer.

Har sykehuset lov til å kontakte politiet for bistand til å avklare identiteten når mannen frivillig nekter å oppgi identitet, og har sykehuset rett til å få refundert kostnadene fra trygden for denne behandlingen?

Sykehuset kan kontakte politiet for å få avklart korrekt identitet, men vil uansett ikke få refundert behandlingskostnadene

Sykehuset kan ikke kontakte politiet, og vi ikke få refundert behandlingskostnadene av trygden

Sykehuset kan kontakte politiet for å få avklart korrekt identitet, og vil i så fall få refundert behandlingskostnadene

Vet ikke

Sykehuset kan ikke kontakte politiet, men vil få refundert behandlingskostnadene av trygden

Question 1 of 6