Juss for helsesøstre er skrevet for praktiserende helsesøstre og helsesøsterstudenter ved helsesøsterstudiet. Boka gir en grunnleggende innføring i den sentrale helserettslige lovgivningen som helsesøstre har behov for å kjenne til i sin arbeidssituasjon. Eksemplene i boka er hentet fra helsesøstres arbeidshverdag.

 

De betydelige endringene i helselovgivningen som Samhandlingsreformen av 2012 innebar er innarbeidet. Som vedlegg til boka er det inntatt et lovspeil mellom den opphevede kommunehelsetjenesteloven og den nye helse- og omsorgstjenesteloven. I 2015-utgaven er det inntatt et omfattende tillegg knyttet til Barnevaksinasjonsprogrammet, med vaksinasjonsdekning, bivirkningsoversikt og historisk oversikt over endringene i programmet.

 

Det gis en orientering om de sentrale bestemmelsene i blant annet helse- og omsorgstjenesteloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, kjønnslemlestelsesloven og abortloven. I tillegg omtales relevante bestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven, folkehelseloven, barneloven og alternativbehandlingsloven. De nye reglene om vergemål og verger som følger av vergemålsloven som ble innført i 2013 er også beskrevet. Fra 1.1.2015 trådte pasientjournalloven og omskjæringsloven i kraft, og disse er innarbeidet i boka. Førstnevnte lov løser en sentral utfordring for helsesøstre med tilgang til folkeregistrerte opplysninger om foreldreansvar, mens sistnevnte lov gjelder religiøst begrunnet rituell omskjæring av gutter.

 

Det sentrale kravet til faglig forsvarlighet er viet sentral plass gjennom hele boka. Bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A som hjemler bruk av tvang er beskrevet. Boka tar også for seg reglene om taushetsplikt og journalsnoking, herunder unntaket for læringsarbeid og kvalitetssikring. Journalplikten for helsesøstre er viet sentral plass, herunder reglene om retting, sletting og makulering av journaler. Det er redegjort for alle sentrale melde- og opplysningsplikter i helselovgivningen, herunder NAVs rett til å innhente uredigerte journaler uten pasientens samtykke.

 

Reglene for helsesøsters opptreden i domstoler og fylkesnemnder er behandlet, og i et eget kapittel er det gitt en beskrivelse av de forskjellige bestemmelsers og dokumenters rangordning. Ulike e-Helsesystemer utvikles stadig og boka beskriver blant annet de nye tjenestene knyttet til e-Resept/Mine resepter, Mine vaksiner og Nasjonal kjernejournal. Rettslige utfordringer for helsesøstre ved bruk av Facebook og andre sosiale medier i pasientkontakt er også beskrevet.

 

De nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen kom i 2014, og er beskrevet i boka. Boka beskriver også resultatene og lærdommen fra Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med helsestasjonstjenesten for barn 0-6 år. De nye «pilotbestemmelsene» med karensregler for helsesøsters inntak av rusmidler i forkant av arbeidet er gjennomgått. Det er gjort betydelige endringer i kravene til politiattest for helsesøstre, som nå må fremlegge en utvidet «barneomsorgsattest». Boka beskriver også det meget praktiske Stikkskadedirektivet som er innført i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven, og som har medført omfattende utfordringer for håndtering av vaksinasjon, kanylebruk etc.

 

Det er et særskilt fokus på barns rettigheter. Øvrige regler som behandles er blant annet samtykkereglene ved behandling av barn og unge, den begrensede rekvireringsretten av prevensjonsmidler for helsesøstre, herunder den betydelige utvidelsen av denne ordningens som er i ferd med å gjennomføres. Tiltakene i lovgivningen mot tvangsekteskap er beskrevet, herunder den utfordrende grensegangen mot arrangerte ekteskap.

 

Forfatteren har i flere år undervist i juridiske emner på ulike høyskolers kurs for helsesøstre som skal kvalifisere seg til å oppnå slik rekvireringsrett.