[content_protector password="Cyan sjø 2015"]

Nasjonale fag og legemiddelhåndtering, 1. utgave, 2016

Nemndsuttalelser fra Statens helsepersonellnemnd/ Apotekklagenemnda

Helsepersonell	Lovdata-ref	Dato	Sak nr	Reaksjon	Tema	Bokside	Lovdata - sammendrag
Lege	HPN-2003-17	26.08.2003	17/2003	Advarsel	Taushetspliktbrudd	226	Advarsel til lege - brudd på taushetsplikt. Dissens 4-2. En pasient ga opplysninger om sin far under en konsultasjon hos lege. Opplysningene ble uten datterens vitende nedtegnet i farens journal. Senere samtykket faren i at hans journal ble utlevert i forbindelse med en rettssak, men han visste ikke at journalen inneholdt opplysninger gitt av datteren. Etter flertallet i nemndas syn burde klager utvilsomt ikke ha nedtegnet opplysningen fra datteren i farens journal. Nemndas flertall var imidlertid usikker på om nedtegnelsen alene innebar et brudd på taushetsplikten. Flertallet fant ikke grunn til å ta stilling til spørsmålet da det ikke avgjørende for resultatet. Klager brøt under enhver omstendighet taushetsplikten i forhold til datteren da han utleverte journalen til blant annet faren. Flertallet kom til at pliktbruddet var grovt og derfor kvalifiserte for en advarsel. Det ble lagt avgjørende vekt på at pliktbruddet skjedde på et kjerneområde for en leges virksomhet, og omhandlet en plikt som er avgjørende for tilliten til helsetjenesten og for forholdet mellom lege og pasient. Mindretallet kom til at forholdet ikke var grovt nok. Det ble særlig vist til at reglene for hvordan komparentopplysninger skal behandles er uklare. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Lege	HPN-2004-28	25.05.2004	28/2004	Advarsel	Resept på anabole stereoider og taushetspliktbrudd	102	Tilbakekall av autorisasjon som lege. Hpl § 56. Klageren hadde kastet taushetsbelagte pasientopplysninger i en søppelbøtte tilgjengelig for allmennheten. Han hadde i tillegg skrevet ut resepter på anabole steroider til fire ikke-eksisterende pasienter og selv hentet ut medikamentene. Nemnda kom etter en helhetsvurdering, under tvil, til at klagerens handlinger ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å tilbakekalle hans autorisasjon som lege. Det ble lagt særlig vekt på at forholdene lå tre år tilbake i tid, og at det i perioden frem til han ble oppsagt fra sin stilling to år etter ikke var noe å utsette på hans virksomhet. Nemnda la også vekt på at hensynet til pasientsikkerheten ikke tilsa tilbakekall. Nemnda kunne ikke se at de aktuelle handlingene, til tross for sitt alvor, var egnet til å dokumentere eller sannsynliggjøre at klageren utgjør en risiko for pasientene. Nemnda fant imidlertid grunn til å gi klageren en advarsel. Helsetilsynets vedtak om tilbakekall ble omgjort til advarsel.
Ufaglært	HPN-2012-33	23.05.2012	33/2012	Advarsel	Seksuell pasientrelasjon	47	Klageren hadde erkjent at han hadde latt en pasient bli med seg hjem og at de hadde hatt seksuell kontakt. Nemnda kom til at klageren hadde hatt arbeidsoppgaver som var å anse som helsehjelp, og at vilkårene for å gi en advarsel var oppfylt. Klageren hadde blandet private og profesjonelle relasjoner på en måte som var egnet til å være både skadelig og krenkende for pasienten, og hans handlinger tilfredsstilte ikke de kravene til etiske holdninger og atferd som forventes av helsepersonell ansatt i helsetjenesten. For avgjørelsen om at advarsel skulle gis, vektla nemnda at det var snakk om en klar rolleoverskridelse, og at dette måtte anses kjent for enhver som yter helsehjelp.
Psykolog	HPN-2011-35	27.09.2011	35/2011	Advarsel	For sen melding til barneverntjenesten	122	Klageren var enhetsleder ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) og ansvarlig for inntak av pasienter til behandling. En pasient var henvist til DPS fra fastlegen, og det fremgikk at pasienten hadde vært voldelig mot kone og barn. Etter nærmere ett års behandling sendte klageren og behandlende sykepleier sammen bekymringsmelding til barnevernet. Ut fra de opplysninger som fremkom i henvisningen fra fastlegen, var det allerede ved inntaksmøtet grunn til å tro at det forelå en situasjon med mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Klageren skulle da meldt fra til barneverntjenesten. I opplysningsplikten for det enkelte helsepersonell ligger at enhver må vurdere de foreliggende opplysninger. At andre behandlere/helsepersonell ikke tidligere hadde reagert på opplysningene, fritar ikke for dette ansvar. (Se 11/36 (HPN-2011-36) og 11/37 (HPN-2011-37)).
Lege	HPN-2011-36	27.09.2011	36/2011	Advarsel	For sen melding til barneverntjenesten	122	Klageren var fastlege og henviste en pasient til distriktspsykiatrisk senter (DPS). Av henvisningen fremgikk at pasienten var voldelig mot kona og barna. Han meldte ikke fra til barnevernet. Ved konsultasjonen som ledet til henvisningen, var det grunn til å tro at det forelå en situasjon med mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det stilles ikke krav om sikker kunnskap om at det faktisk foreligger en slik alvorlig situasjon for barnet, men det må foreligge visse holdepunkter for det. I en situasjon hvor det var en påregnelig risiko for at pasienten skulle begå nye voldshandlinger mot sine barn var det ikke tilstrekkelig at klageren kun henviste pasienten til behandling, han hadde også plikt til å melde fra til barnevernet. Hensynet til barn som den svake part i saker med bekymring knyttet til mishandling og omsorgssvikt, må veie tungt, og taushetsplikten må da vike. (Se 11/35 (HPN-2011-35) og 11/37 (HPN-2011-37)).
Sykepleier	HPN-2011-37	27.09.2011	37/2011	Advarsel	For sen melding til barneverntjenesten	122	Klageren var ansatt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) og hadde behandlingsansvar for en pasient som var henvist dit for voldsproblematikk. Etter seks behandlingssamtaler med pasienten sendte klageren sammen med enhetsleder for DPS bekymringsmelding til barnevernet. Det var ut fra de opplysninger som fremkom i henvisningen fra fastlegen og innkomstnotat fra psykologen ved DPS, grunn til å tro at det forelå en situasjon med mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Klageren var kjent med disse opplysningene da han startet behandlingen av pasienten. Dersom det foreligger opplysningsplikt er helsepersonell pålagt å varsle, og kan ikke av hensyn til pasientforholdet velge at opplysningene ikke skal gis. I opplysningsplikten for det enkelte helsepersonell ligger at enhver må vurdere de foreliggende opplysninger. At andre behandlere/helsepersonell ikke tidligere har reagert på opplysningene, fritar ikke for ansvar. (Se 11/35 (HPN-2011-35) og 11/36 (HPN-2011-36)).
Lege	HPN-2005-52	23.08.2005	52/2005	Advarsel	Ikke etterlyst prøvesvar på føflekk	113	Advarsel til lege - uforsvarlig virksomhet. Hpl § 56 jf §§ 4, 30 og 40. Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren hadde handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet ved ikke å aktivt etterlyse et prøvesvar som var kommet bort. Etter nemndas vurdering var det særlig kritikkverdig at klageren avsluttet kontakten med pasienten uten en avklaring av situasjonen. Kravet til legens aktsomhet skjerpes i en situasjon der det ble fjernet en føflekk for å avklare om det forelå en ondartet lidelse. Klagerens journalføring var videre i strid med journalføringsplikten ved at klageren hadde dokumentert feil opplysninger i pasientens journal. I tillegg hadde klageren overtrådt plikten til å gi opplysninger til tilsynsmyndighetene. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Lege	HPN-2014-54	23.09.2014	54/2014	Advarsel	Ikke gitt nødvendige opplysninger til tilsynsmyndigheter	227	Klageren hadde unnlatt å etterkomme Fylkesmannens og Statens helsetilsyns gjentatte anmodninger om utlevering av sju pasientjournaler i forbindelse med en tilsynssak vedrørende klagerens rekvirering av vanedannende legemidler. Han hadde isteden valgt å utlevere kopier av spesialisterklæringer mv. og gi skriftlige uttalelser. Ved å ikke gi de opplysningene han var bedt om, hindret klageren muligheten for tilsyn og kontroll med hans virksomhet som lege.
Sykepleier	HPN-2010-58	26.10.2010	58/2010	Advarsel	Unnlot å ta med en suicidal pasient i psykiatrisk ambulanse	226	Advarsel til sykepleier - uforsvarlig virksomhet. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren advarsel var oppfylt. En kommunelege hadde fattet vedtak om at en pasient ved tvang skulle hentes og undersøkes av lege ved legevakten. Psykiatrisk ambulanse, bemannet blant annet med klageren som fartøysjef, rykket ut for å hente pasienten. Klageren snakket med pasienten i ca. en time, og besluttet på bakgrunn av samtalen at de ikke skulle ta med pasienten. Han meldte til AMK at han etter en grundig suicidalitetsvurdering hadde funnet at pasienten ikke var suicidal, og at han derfor ikke tok ham med seg. Nemnda kom til at klagerens unnlatelse av å etterleve vedtaket fra kommunelegen, når han ikke tok kontakt med annet kvalifisert helsepersonell for å diskutere saken, innebar et brudd på helsepersonelloven § 4 om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Slik nemnda så det, var pliktbruddet av alvorlig karakter og innenfor kjerneområdet for klagerens virksomhet. Etter nemndas syn hadde klageren dessuten ikke innsett sakens alvor. Hensikten med advarsel, å forhindre fremtidige pliktbrudd av denne art, gjorde det etter nemndas vurdering nødvendig å gi klageren en advarsel.
Apoteker - Provisorfarmasøyt	HPN-2003-60	25.11.2003	60/2003	Advarsel	Ikke oppfylt faglig ansvar som driftskonsesjonær	300	Advarsel - mangelfull drift. På bakgrunn av entydige opplysninger som hadde kommet frem under Legemiddelverkets tilsyn, la nemnda til grunn at klager, som driftskonsesjonær, ikke hadde hatt det faglige ansvaret for driften ved apoteket fra sommeren til han fratrådte stillingen i november. Nemnda fant, etter en helhetsvurdering, at det forelå brudd på de plikter som tillå stilling som driftskonsesjonær, jf apotekloven § 3-6 første ledd. Nemnda viste til at driftskonsesjonæren har en autonom stilling i faglige spørsmål og at det er han som i det daglige disponerer over apotekets personale, og skal ikke uten videre følge et hvert pålegg fra eier. En driftskonsesjonær kan følgelig, i praksis, ikke la seg avsette av apotekkonsesjonæren uten å melde fra til konsesjonsmyndigheten. Nemnda fant det videre kritikkverdig at klager ikke var til stede under tilsynet og at han skulle ha møtt selv om apotekkonsesjonæren ikke mente det var behov for det. Nemnda fant at manglende faglige ledelse, apotekets uklare og uformelle ledelsesstruktur, klagers manglende tilstedeværelse og unnlatelse av å sørge for klare ledelsesforhold når han ikke var til stede, samt at klager ikke møtte ved tilsynet, innebar mangelfull drift av apotekvirksomheten. Nemnda fant forholdene så kritikkverdige at det kvalifiserte for en advarsel. Legemiddelverkets vedtak ble stadfestet.
Apoteker - Provisorfarmasøyt	HPN-2007-61	22.08.2007	61/2007	Advarsel	Uforsvarlig virksomhet av driftskonsesjonær	301	Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren hadde ikke sørget for at apotekets lokaler var godkjent av Statens legemiddelverk før åpning i nye lokaler. Som driftskonsesjonær og faglig ansvarlig for driften av apoteket hadde klageren et selvstendig ansvar for å forsikre seg om at slik godkjenning forelå. Tilsynet med at apotekets lokaler oppfyller de lovpålagte krav er en viktig del av Statens legemiddelverks arbeid med å sikre god og faglig kvalitet på apotektilbudet. Ved sin vurdering skal Statens legemiddelverk blant annet ta hensyn til viktige forhold som hensynet til diskresjon, oppbevaring av legemidler mv. og hygiene. Statens legemiddelverks vedtak ble stadfestet.
Psykolog	HPN-2011-68	25.10.2011	68/2011	Advarsel	Inhabil sakkyndigerklæring pga seksuelt forhold til parten	227	Klageren skrev en rapport til bruk for retten i forbindelse med en rettstvist mellom barneverntjenesten og barnets mor. Han var på det tidspunkt kjæreste med barnets mor. Klageren var inhabil og skulle ikke utstedt rapporten. Det å utstede en rapport til bruk av retten og samtidig ha et forhold til en av partene er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet. I saker hvor utfallet får store konsekvenser for de involverte parter, må man utvise en stor grad av varsomhet og profesjonalitet når man skal vurdere egen habilitet.
Helsesekretær	HPN-2003-72	25.11.2003	72/2003	Advarsel	Manglende legehenvisning, utenfor egen kompetanse	79	Advarsel til helsesekretær - unnlatelse av å søke råd. Nemnda fant at klager gikk utenfor sitt ansvarsområde og sine faglige kvalifikasjoner som helsesekretær da hun alene, uten å rådføre seg med lege, avviste en pasienten og henviste henne til å søke hjelp annet sted. Pliktbruddet var uaktsomt, det vil si at klager burde skjønt at hun skulle rådføre seg med lege. Pasientens uttrykte fortvilelse og engstelse i en potensielt faretruende situasjon, hun var høygravid og kjente ikke fosterbevegelser, skulle gitt klageren tilstrekkelig holdepunkt for å forstå at vurdering av lege var påkrevd. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Tannlege	HPN-2010-74	23.11.2010	74/2010	Advarsel	Unødig ressursbruk, alternativ behandling, urettmessig refusjonskrav	227	Advarsel til tannlege - unødig ressursbruk og mangelfull informasjon til pasienter. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klagerens pasienter fikk i tillegg til ordinær tannlegebehandling craniosacral behandling. Dette regnes som alternativ behandling, og dekkes ikke fra folketrygden. Det var likevel sendt inn refusjonskrav. Klageren hadde ikke i tilstrekkelig grad skilt mellom rollen som tradisjonell tannlege og rollen som alternativ behandler. Han hadde sammenblandet vanlig privat praksis med alternative metoder som ikke var i tråd med de forsvarlige anerkjente og virksomme behandlingsmetoder. Det fremsto noe uklart hvilken informasjon klageren hadde gitt sine pasienter om den alternative behandlingen, men nemnda la til grunn at pasientene var av den tro at utgifter til denne behandlingsform kunne dekkes av trygdemyndighetene, og at det var klager som hadde foranlediget en slik forståelse. Pasientene hadde selv underskrevet refusjonskravene. Det ble følgelig lagt til grunn at klageren hadde påført pasienter og trygden unødvendig utgift.
Lege	HPN-2005-76	19.09.2005	76/2005	Advarsel	Smittestatus hepatitt C ikke opplyst til pasient	266	Advarsel til lege - uforsvarlig virksomhet. Hpl § § 56 jf § 4. Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren hadde handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet ved oppfølgingen av en pasient, da han ikke kontaktet pasienten for å informere henne om at hun var blitt smittet av hepatitt C, som er en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienten fikk beskjeden flere måneder senere som følge av at hun selv kontaktet klageren. Nemnda kunne ikke se bort fra at klageren hadde forsøkt å få tak i pasienten per telefon. Det avgjørende for nemnda var imidlertid at klageren ikke foretok seg noe mer for å få formidlet informasjonen til pasienten, til tross for at han hadde handlingsalternativer han kunne benyttet seg av. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Lege	HPN-2011-78	15.12.2011	78/2011	Advarsel	Manglende smittestatusinformasjon til pasientens nærmeste	272	Klageren var fastlege til en pasient med HIV og var kjent med at pasienten var svært uvillig både til å innrømme at han var smittet, og til å la seg behandle. Pasienten fikk senere sin kone og datter til landet på familiegjenforening. Som flyktningelege fikk klageren kjennskap til at pasientens ektefelle ikke var kjent med mannens HIV-smitte. Både pasientens kone og mindreårige datter fikk senere påvist HIV-smitte. Klageren hadde innkalt pasienten og ektefellen til møte og samtale om pasientens HIV-smitte ble gjennomført med pasienten som tolk. Det var i ettertid uklart hvilken informasjon ektefeller hadde fått om pasientens HIV-smitte. Klageren brøt sin varslingsplikt etter smittevernloven og sin informasjonsplikt etter helsepersonelloven ved sin håndtering av informasjon om pasientens HIV-smitte til ektefellen.
Lege	HPN-2007-80	24.10.2007	80/2007	Advarsel	Ikke besluttet katastrofekeisersnitt, lovstridig journalretting	135	Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren hadde avventet igangsetting av fødsel i en situasjon med risiko for stor skade. Nemnda viste til at det i saken var flere forhold som samlet tilsa at barnet skulle vært forløst på et tidligere tidspunkt; CTG-registreringene som ble gjort viste gjennomgående avvikende patologiske resultater og graden av avvik økte, pasienten var ikke i fødsel, det hadde gått tretten dager over termin og pasienten var overvektig. Når det ved en CTG-registrering ble avdekket svært lav hjerterytme hos fosteret besluttet klageren at det skulle gjennomføres «hastekeisersnitt». Nemnda kom på sin side til at klageren skulle valgt høyeste hastegrad, «katastrofekeisersnitt». Når klageren likevel besluttet at det skulle gjennomføres hastekeisersnitt i situasjonen, innebar dette et selvstendig brudd på kravet til forsvarlig behandling. Klageren hadde senere også foretatt endringer i pasientens journal i strid med lovens krav. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Ambulansearbeider	HPN-2008-104	27.01.2009	104/2008	Advarsel	Schenken-saken, ikke omsorgsfull hjelp	83	Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren og en kollega rykket ut på akuttoppdrag til en park der en pasient var slått ned og hadde fått en hodeskade. Nemnda la til grunn at ambulansepersonellet ikke innhentet relevant informasjon fra de tilstedeværende i parken som kunne være av vesentlig betydning ved klassifisering av hodeskaden og således også viktig ved vurderingen av videre tiltak. Det var videre knyttet stor usikkerhet til om det ble foretatt tilstrekkelige undersøkelser av pasienten. Enkelte observasjoner og vurderinger la nemnda til grunn at ikke ble foretatt. Idet pasienten ble reist opp på bena og støttet i retning av ambulansen, dro han ned buksen og urinerte på bakken. Noe urinsprut traff klageren og ambulansen. Ambulansepersonellet oppfattet dette som en bevisst provokativ handling. Etter en ordveksling forlot ambulansen stedet uten å ta pasienten med seg. Etter nemndas syn hadde ambulansepersonellet ikke i tilstrekkelig grad klarlagt om pasienten hadde en alvorlig hodeskade, og det var derfor ikke forsvarlig å etterlate ham på skadestedet. Det at pasienten urinerte kunne ikke frita ambulansepersonellet for den plikt de hadde til å bringe pasienten til legevakten. Behandlingskjeden ble brutt, og det var ikke lagt en plan for videre oppfølging. Ambulansepersonellet skulle selv ha transportert pasienten til legevakt/sykehus eller på annen måte sikret seg at pasienten ble transportert til lege innen rimelig tid. Klageren og hans kollega hadde heller ikke ivaretatt pasienten og de pårørendes behov for omsorgsfull hjelp. Ambulansepersonellet kom også med ytringer som ga inntrykk av lite omsorgsfull håndtering. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Lege	HPN-2005-120	22.11.2005	120/2005	Advarsel	Ikke informasjon om abortmulighet i 13. uke	244	Advarsel til lege - uforsvarlig virksomhet. Hpl § 56 jf §§ 4 og 10. Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren hadde handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet da han ikke informerte pasienten om hennes rettigheter i forbindelse med et ønsket svangerskapsavbrudd. Klageren hadde heller ikke gjort nok for å forsikre seg om at ultralydmålingen han foretok var riktig. Det innebar videre et klart brudd på forsvarlighetsnormen da klageren ba pasienten om å se på ultralydskjermen for å kontrollere svangerskapets lengde. Hans pliktbrudd var egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning, da dette kunne føre til at hun måtte bære fram et barn hun ikke ønsket. Nemnda fant at klagerens pliktbrudd var av en slik grovhet at de kvalifiserte for en advarsel. Nemnda la til at den så svært alvorlig på at klageren i 2001 hadde fått en advarsel for uforsvarlig virksomhet, og at det forelå flere tilsynssaker i løpet av en relativt kort periode som hadde gitt grunnlag for kritikk mot klageren. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Ufaglært - miljøarbeider	HPN-2010-123	29.03.2011	123/2010	Advarsel	Kjærlighetsforhold til pasient	48	Selv om klageren var miljøarbeider var hans arbeidsoppgaver helsehjelp, og han måtte derfor anses som helsepersonell i helsepersonellovens forstand. Helsepersonellovens bestemmelser ville gjelde for hans yrkesutøvelse. Klageren hadde erkjent å ha hatt et kjærlighetsforhold til en pasient. Selv om klageren ikke hadde noen primær og direkte terapeutisk rolle overfor pasienten, var han sentral ved tilretteleggingen av behandlingsopplegget. Det private forholdet bygget i hovedsak på den kontakt og de følelser som oppstod som følge av klagerens profesjonelle relasjon til pasienten.
Lege	HPN-2009-139	09.02.2010	139/2009	Advarsel	Ikke oppfylt opplysningsplikt til politi og barneverntjenesten	117	Advarsel til lege - manglende oppfyllelse opplysningsplikten til politi og barnevern. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren advarsel var oppfylt. En pasient hadde under behandling ved en psykiatrisk poliklinikk opplyst at han i flere år hadde forgrepet seg seksuelt på et familiemedlem. Opplysningene ble journalført men ingen ved poliklinikken meldte fra om forholdet. Pasienten hadde flere behandlere ved poliklinikken før klageren. De fikk alle advarsel fra Helsetilsynet. Klageren hadde bare en konsultasjon med pasienten og en etterfølgende telefonkonsultasjon to dager senere. Hun oppfattet pasienten som psykotisk med vrangforestillinger og avviste dermed muligheten for at overgrepene kunne være reelle. Denne vurderingen var etter nemndas syn ikke tilstrekkelig begrunnet. På grunnlag av sin ene samtale med pasienten endret klageren pasientens diagnose og forkastet tidligere vurderinger av pasienten. Supplerende undersøkelser eller observasjoner var ikke journalført. Hun la ikke tilstrekkelig vekt på at pasienten ved tidligere konsultasjoner hadde gitt klare utsagn om at han hadde begått overgrepene. Selv om en pasient er psykotisk, kan det ikke utelukkes at utsagn om overgrep er reelle. Bestemmelsen om opplysningsplikt innebærer at det enkelte helsepersonell må vurdere de foreliggende opplysninger. At andre leger tidligere ikke har reagert på opplysningene fritar ikke for dette ansvar. Det var fare for at pasienten skulle begå nye overgrep. Han hadde selv søkt behandling og opplyst at han manglet impulskontroll. Overgrepene hadde pågått hyppig og i lang tid, og pågikk fortsatt da han søkte behandling. Dette tilsa at det var fare for gjentakelse. Hensynet til barn som den svake part i overgrepssaker må veie tungt, slik at taushetsplikten må vike. Etter nemndas vurdering skulle klageren meldt overgrepene til politiet, jf helsepersonelloven § 31 og til barnevernet, jf helsepersonelloven § 33. Omsorgsvikt kan foreligge også i tilfeller hvor et barn utsettes for alvorlige overgrep fra andre enn sine omsorgspersoner. I en sak hvor foreldrene ikke kjente til overgrepene vil det foreligge omsorgssvikt ved at foreldrene ikke hadde mulighet til å beskytte barnet mot fortsatte overgrep og heller ikke kunne sørge for at barnet fikk nødvendig behandling for de traumer det var påført. Klageren hadde brutt plikter etter helsepersonelloven, og pliktbruddet var egnet til å påføre pasienten betydelig belastning, jf helsepersonelloven § 56. At overgrepene ikke ble meldt til barnevernet kunne føre til at de fortsatte, og pasienten kunne ved det sette seg selv i en mer alvorlig situasjon både helsemessig og strafferettslig. Det må også anses som en betydelig personlig belastning å måtte leve med ytterligere alvorlige overgrep. Manglende avdekking kunne også føre til at behandling av pasienten ble forhindret eller vanskeliggjort.
Apotek	HPN-2007-150	01.01.2008	150/2007	Advarsel	Utlevert hudpreparat Clear og Blender uten resepter	291	Nemnda kom til at vilkårene for å gi apoteket advarsel var oppfylt. Ved tilsyn ble det oppdaget at apoteket hadde utlevert legemidler (større mengder av et hudpreparat) uten at det forelå resept eller godkjenningsfritak. Resepter eller godkjenningsfritak kunne ikke fremlegges under tilsynet og apotekpersonalet visste ikke hvor de befant seg. Nemnda la til grunn at resepter eller godkjenningsfritak for de aktuelle legemidlene ikke ble benyttet i ekspedisjonsarbeidet i apoteket. Utlevering av legemidler uten resept eller godkjenningsfritak var etter nemndas syn uforsvarlig drift og brudd på forskrift om utlevering av legemidler § 8-1. Reseptene og godkjenningsfritakene ble senere funnet i apotekets kjeller. Nemnda bemerket at selv om forholdet var rettet på eller hadde vært av forbigående karakter forhindret ikke dette at advarsel ble gitt etter apotekloven § 8-4. Apotekets rutiner var klart mangelfulle høsten 2006. Det å påse at rett utfylt resept foreligger ved utlevering av reseptpliktige legemidler er i kjerneområdet for apotekvirksomhet. Legemiddelverkets vedtak ble stadfestet.
Lege	HPN-2014-150	03.12.2014	150/2014	Advarsel	Unnlot utrykning til sykehjem	91	Klageren hadde i forhold til en eldre pasient innlagt på sykehjem, unnlatt å rykke ut for å tilse pasienten etter henvendelse fra de ansatte ved sykehjemmet. Da klageren tilså pasienten var hans undersøkelse og utredning i strid med kravet til faglig forsvarlig virksomhet. I tillegg var klagerens journalføring for kontakten med pasienten mangelfull. Klageren mente pasienten hadde lungebetennelse. De opplysninger klageren hadde om pasientens tilstand, og de symptomer pasienten hadde ved klagerens undersøkelse, skulle ført til innleggelse i sykehus for videre undersøkelse og behandling. Pasienten ble senere samme kveld/natt innlagt i sykehus, og det viste seg da at pasienten hadde sepsis. Pasienten døde.
Perfusjonist	HPN-2012-159	24.04.2013	159/2012	Advarsel	Ikke opplyst om feilkoblet slange til hjerte- og lungemaskin	226	Klageren hadde under en hjerteoperasjon feilkoblet en slage til hjerte- og lungemaskinen slik at maskinen pumpet luft inn i pasienten i stedet for å suge blod fra pasienten. Han hadde ikke vært tilstrekkelig aktsom ved oppkoblingen av slangene og hans kontroll i henhold til prosedyrene var mangelfull. Da luftboblene ble oppdaget og klageren koblet slangene på nytt, opplyste han ikke operasjonsteamet om at feilkobling av slangene kunne være en mulig årsak.
Sykepleier	HPN-2008-161	22.06.2009	161/2008	Advarsel	MP3-saken, ikke omsorgsfull hjelp, uriktig journalføring mv	225	Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. På bakgrunn av mistanke om omsorgssvikt hadde en pårørende lagt en MP3-spiller inn på rommet til en totalt hjelpetrengende pasient på aldershjem. Opptaket viste at klagerens kommunikasjon med pasienten vitnet om lite omsorgsfull yrkesutøvelse. Hun snakket til pasienten i en hensynsløs og uakseptabel tone, noe som var egnet til å utløse frykt hos en sårbar pasient. Det ble også dokumentert ved opptaket at klageren ble oppmerksom på at pasienten var langt dårligere på denne kveldsvakten enn det klageren har forklart seg om i ettertid. På bakgrunn av klagerens observasjoner om pasientens tilstand skulle tilsynslegen ha vært varslet og hun skulle også ha varslet pasientens pårørende. På lydopptaket fremgikk også at klageren ga pasienten mat selv om hun hostet og hadde besværet respirasjon, og at klageren forlot pasienten med betydelige respirasjonsplager uten at hun fikk hjelp for dette. Det skjedde det en akutt forverring av pasientens tilstand under måltidet, og forhold under måltidet antas å ha fremskyndet at pasienten døde samme kveld. Klageren ga de pårørende bevisst uriktige opplysninger om det hun trodde var dødstidspunktet, for å beskytte seg selv mot kritikk fra de pårørende. Som primær- og avdelingssykepleier hadde klageren et spesielt ansvar for pasienten. Det var manglende kontroll og oppfølging av ernæring, væske og eliminasjon. Sett i sammenheng med at pasienten hadde spesielle behov, var kartlegging, koordinering og kontroll av hennes ernæringsstatus av særlig viktighet for å forebygge blant annet uttørring. De nære pårørende ble heller ikke møtt med den nødvendige respekt og omsorg verken før pasientens død eller gjennom sorgprosessen etterpå. Klageren kom med flere uttalelser som viste lite omsorgsfull yrkesutøvelse. Hennes omgangsform med de pårørende var uprofesjonell og bidro heller til å øke konfliktnivået dem i mellom enn å medvirke til samarbeid. Klagerens journalføring var også i strid med kravene til journalføring når det gjaldt hvor hyppig pasienten ble tilsett. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Sykepleier	HPN-2013-282	18.06.2014	282/2013	Advarsel	Legemiddelhåndtering	89,309	Klageren hadde gitt legemidler til pasienter uten at det var ordinert av lege, hun hadde besluttet å seponere legemidler til pasienter og hun hadde unnlatt å orientere lege i etterkant. Klageren hadde gått ut over sitt myndighetsområde og sin kompetanse som sykepleier. Det var påvist både enkeltstående feil og en generell svikt i klagerens legemiddelhåndtering. Klageren hadde et overordnet avsvar som avdelingssykepleier, og et selvstendig ansvar idet hun selv utførte sykepleierfaglige oppgaver i avdelingen. Hun hadde også brutt journalføringsplikten når hun gjennomgående ikke dokumenterte i pasientenes journaler.
Hjelpepleier	HPN-2014-290	13.05.2015	290/2014	Advarsel	Uforsvarlig råd om hårmineralanalysetest fremfor legemiddelbehandling mv	226	Klageren hadde tilbudt, og anbefalt, pasienten å ta en hårmineralanalysetest som ble analysert i utlandet. Som følge av dette hadde hun blant annet rådet pasienten til å seponere legemiddelbehandling som pasienten tok for sin bipolare lidelse. Klageren hadde ved dette gitt råd til pasienten, og anbefalt behandling, som lå langt utenfor klagerens kompetanseområde. Ansvaret for å påse at yrkesutøvelsen var faglig forsvarlig kunne på ingen måte overføres til den som hadde utført analysen. Klageren hadde også brutt journalføringsplikten.
Sykepleier	HPN-2012-8	25.04.2012	8/2012	Begrenset autorisasjon	Private Facebookmeldinger	232	Klageren sendte i 2004 sms-meldinger av privat karakter til en pasient nylig utskrevet fra den psykiatriske sykehusavdeling der han arbeidet. I 2010 sendte han to lange og personlige facebokkmeldinger til den samme pasienten, som igjen var innlagt i sykehus. Ved å ta privat kontakt på sms skapte han forvirring omkring sin rolle som sykepleier. Det å på nytt privatisere relasjonen ved å sende facebookmeldinger flere år senere var grovt uforsvarlig. Han hadde i 2009 fått tilbakemelding fra arbeidsgiver om at slik kontakt som sms-meldingene innebar ikke var akseptabelt. En advarsel nå ble ikke ansett tilstrekkelig. Begrensingen i autorisasjon innebar at han ikke kan arbeide innen psykisk helsevern.
Lege	HPN-2014-225	13.05.2015	225/2014	Begrenset autorisasjon	Rituell omskjæring av guttebarn	207	Klageren var ansatt lege ved et legekontor der det ble gjennomført rituell omskjæring. For to små guttebarn, hadde det oppstått alvorlige komplikasjoner i etterkant av inngrepene. Det ene barnet døde senere på sykehus. I begge tilfellene viste klageren manglende akuttmedisinsk kompetanse ved at hun ikke evnet å identifisere behovet for øyeblikkelig livreddende behandling. Adekvat førstehjelp var ikke gitt. Kirurgiske inngrep på barn under ett år er forbundet med betydelig risiko for komplikasjoner. Begge pasientforholdene gjaldt mulige kjente komplikasjoner i forbindelse med omskjæring av små barn i lokalanestesi. Det var alvorlig at klageren ved flere anledninger hadde vist alvorlig sviktende vurderingsevne og forståelse for de tiltak som må iverksettes i akuttmedisinske situasjoner.
Tannlege	HPN-2013-183	23.10.2013	183/2013	Ikke tilbakeført autorisasjon	Uforsvarlig tanntrekking på 6 pasienter mv, se HPN-2011-147	233	Klagerens autorisasjon ble i 2011 begrenset på grunn av uforsvarlig behandling av seks pasienter, herunder en grovt uforsvarlig. Klageren hadde vist manglende ferdigheter ved trekking av tenner og manglende grunnleggende forståelse for tannlegefaget. Yrkesutøvelse under veiledning, i en periode på til sammen syv måneder, ble ikke ansett som en tilstrekkelig lang sammenhengende periode. Hun hadde i tillegg behandlet for få pasienter.
Apoteker - Reseptarfarmasøyt	HPN-2010-178	16.12.2010	178/2010	Ikke tillatt filialapotek	Filialapotekvilkår ikke oppfylt	300	Filialapotek. Legemiddelverkets vedtak ble stadfestet. Nemnda kom til at vilkårene for å opprette filialapotek ikke var oppfylt. For å opprette filialapotek må søkeren godtgjøre både at det ikke har latt seg gjøre å ansette en kvalifisert driftskonsesjonær/apoteker og at apoteket skal tilby apotektjenester som stedets befolkning ikke kan skaffe seg på annen måte uten urimelig kostnad eller ulempe. I denne saken viste det seg etter at Legemiddelverket hadde avslått søknaden var det mulig å ansette en kvalifisert apoteker, og apoteket var i drift som alminnelig hovedapotek. Vilkårene for filialstatus var da ikke oppfylt. Nemnda bemerket likevel at heller ikke det andre vilkåret var oppfylt, og viste til at femten kilometer lengre reise til apotek på et sted der det går buss, ikke kunne anses å innebære en urimelig kostnad eller ulempe for befolkningen. I filialapotek kan sikkerhet og kvalitet bli dårligere ved at man ikke har så kvalifisert personale som ved ordinære apotek. Av den grunn bør man ikke tillate filialapotek uten at det er helt nødvendig for å gi befolkningen tilgang til apotektjenester.
Sykepleier	HPN-2011-155	25.04.2012	155/2011	Ingen - påstått begrenset autorisasjon	Legemiddeltyveri	232	Klageren hadde erkjent å ha tatt sovetabletter fra sin arbeidsgiver. Hun var tidligere domfelt for tyveri og bruk av vanedannende legemidler. Statens helsetilsyn hadde ikke angitt hvilke tapsgrunner som var lagt til grunn for vedtaket, og begrunnelsen ble ansett mangelfull. Det var heller ikke vurdert om klageren var uegnet som følge av «bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning», og det var ikke mulig å vurdere om de begrensningene som var satt var tilstrekkelige for å ivareta formålet med helsepersonelloven.
Ambulansearbeider	HPN-2013-58	22.05.2013	58/2013	Suspendert autorisasjon	Mistanke om voldtekt og voldsutøvelse	231	Saken gjaldt påstand om alvorlige seksuelle overgrep mot en kvinne, herunder voldtekt. Nemnda fant det tilstrekkelig bevist at klageren hadde utøvet vold mot kvinnen og også begått seksuelt overgrep mot henne. Opplysninger fra legevakt og kvinnens bistandsadvokat ble vektlagt. Flere av de skader hun var påført, var potensielt livstruende. Sakens alvor ga grunn til usikkerhet med hensyn til om klageren har de personlige kvalifikasjonene som skal til for å utøve yrket som ambulansearbeider forsvarlig.
Sykepleier	HPN-2002-60	23.09.2002	60/2002	Suspendert autorisasjon	Internettsøk på barnepornografi og incest	231	Suspensjon av autorisasjon som sykepleier. Hpl § 58. Under arbeide som nattevakt på barneavdeling på sykehus haddeklager foretatt omfattende søk på internett og flere ganger fått opp nettsteder som omhandlet barnepornografi og incest. Dette svekket den allmenne tillit til klager i betydelig grad. Selv om det ikke var dokumentert at klagers handlinger hadde gått ut over pasientene, var klagers adferd lite forenlig med yrkesutøvelse som sykepleier. Tidligere i sitt arbeide hadde klager gitt behandling som flere pasienter følte som overgrep. Denne mangel på dømmekraft sammen med de nye opplysninger om søk på internett var tilstrekkelig til å anse klager for å være til fare for sikkerheten i helsetjenesten. Helsetilsynets vedtak om suspensjon stadfestet.
Lege	HPN-2013-200	25.09.2013	200/2013	Suspendert autorisasjon	Samleie med 14-åring	231	Klageren hadde erkjent at han, utenfor yrkesutøvelsen som lege, hadde hatt samleie med en jente på 14 år. Seksuell omgang med en mindreårig er egnet til å svekke den allmenne tillit til klageren som lege i betydelig grad. Klagerens handling er av en så alvorlig karakter at det kan anses støtende om han får utøve sin virksomhet frem til et eventuelt vedtak om tilbakekall av autorisasjon, og nemnda mente farekriteriet i en slik situasjon kunne tolkes utvidende. Pasienter som kommer i kontakt med og/eller får kjennskap til at helsepersonell har hatt seksuell omgang med en mindreårig, vil kunne unnlate å benytte eller oppsøke helsetjenesten.
Lege	HPN-2002-2	18.03.2002	2/2002	Tapt autorisasjon	Betydelige personlighetsavvik, samarbeidsproblemer	79	Tilbakekall av autorisasjon som lege, hpl § 57. Nemnda fant det dokumentert at klager flere ganger - i egne konfliktsituasjoner - har stilt psykiatriske diagnoser på andre mennesker, uten å foreta nødvendige undersøkelser på forhånd og uten at det var skjedd i et lege/pasientforhold. Etter nemndas vurdering syntes klager å ha et betydelig personlighetsavvik. Han hadde vist liten evne og vilje til å lytte til den kritikk som var blitt rettet mot ham og han manglet motivasjon for adferdsforandring. Nemnda kom til at klagers adferd måtte anses uforenlig med utøvelsen av legeyrket. Helsetilsynets vedtak stadfestet.
Tannlege	HPN-2009-23	24.03.2009	23/2009	Tapt autorisasjon	Kunnskapssvikt ifm sterilisering på hybelkombyr og oppvaskmaskin	228	Tilbakekall av autorisasjon som tannlege - uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd. Nemnda kom til at vilkårene for å tilbakekalle klagerens autorisasjon som tannlege var oppfylt. Det forelå store hygieniske mangler ved klagerens tannlegevirksomhet og hans tannbehandling var uforsvarlig for tre pasienter. Klageren var uegnet til å utøve tannlegeyrket på grunn av uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd. Klageren hadde benyttet en vanlig oppvaskmaskin til vask av utstyr og hybelkomfyr for sterilisering. Nemnda utelukket ikke at annet utstyr enn profesjonelt utstyr kunne oppfylle kravene til forsvarlig tannlegevirksomhet. Det avgjørende var imidlertid at klageren ikke hadde kontrollert utstyret og at han ikke hadde rutiner for kontroll. Klagerens journalføring var heller ikke i samsvar med helsepersonellovens krav. Opplysninger om diagnoser, symptomer, behandlingsvalg, prognose og hvilken informasjon pasientene hadde fått, fremgikk i all hovedsak ikke av journalene. Journalene var lite egnet til oppfølging av pasienten eller til å gi nødvendig informasjon om pasienten til annet samarbeidende helsepersonell. Ved avgjørelsen av om tilbakekall skulle skje ble det blant annet vektlagt at klageren også tidligere hadde fått tilrettevisning for uforsvarlig behandling. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Lege	HPN-2013-59	23.10.2013	59/2013	Tapt autorisasjon	Domfelt for voldsutøvelse mot egne barn	228	Klageren hadde erkjent syv tilfeller av voldsutøvelse mot sine barn. Nemnda fant det i tillegg tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde utøvet vold mot barna ved flere anledninger. Handlingene var begått uten direkte tilknytning til klagerens yrkesutøvelse, men er egnet til å svekke den alminnelige tillit til henne som lege. Nemnda hadde ikke tillit til at klageren vil kunne oppfylle sine plikter etter helsepersonelloven om varsling og opplysningsplikt til barneverntjenesten. Pasienter som får kjennskap til at klageren har utøvet vold mot barn vil kunne unnlate å benytte eller oppsøke helsehjelp fra henne, eller helsetjenesten generelt. Klageren hadde ikke gått i noen form for behandling eller terapi for slik å kunne gjenvinne tillit.
Hjelpepleier	HPN-2010-65	23.11.2010	65/2010	Tapt autorisasjon	Gaveforbudet	229	Tilbakekall av autorisasjon som hjelpepleier - grove pliktbrudd og uforsvarlig virksomhet. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Nemnda kom til at vilkårene for å tilbakekalle klagerens autorisasjon var oppfylt. Nemnda kom til at klageren hadde mottatt en rekke gaver fra en pasient i strid med gaveforbudet i helsepersonelloven. Klageren hadde anført at forholdet måtte anses som en rent privat relasjon. Nemnda kom til at den private relasjonen mellom klageren og pasienten oppsto som en direkte følge av den tidligere profesjonelle relasjonen. Det ble vektlagt at den private relasjonen oppsto kort tid etter at klageren hadde arbeidsoppgaver knyttet til pasienten som bruker av hjemmetjenesten og at tjenestene klageren bisto pasienten med, dels var samme type tjenester en hjelpepleier normalt har overfor brukere av hjemmetjenesten. Forbudet mot å motta gaver rammer også gaver eller ytelser som er gitt på bakgrunn av virksomhet som helsepersonell utenfor ordinære arbeidsforhold. Klagerens handlinger representerte samlet et grovt pliktbrudd, og tilliten til klageren var svekket i betydelig grad.
Lege	HPN-2011-87	15.11.2011	87/2011	Tapt autorisasjon	Manglende faglig kompetanse gynekologi	77	Klageren hadde som gynekolog på sykehus handlet uforsvarlig ved flere pasientbehandlinger. Hennes kompetanse var mangelfull ved planlagt keisersnitt, ved håndtering av avvikende postoperativt forløp, ved behandling av atonisk blødning og ved tolking av ultralyd. Kunnskaper innen disse områdene er grunnleggende for en gynekolog, og det kan få alvorlige følger for pasienten dersom legen ikke er faglig oppdatert. Videre hadde klageren unnlatt å gi tilstrekkelig informasjon til en pasient om omfanget av et operativt inngrep. Hun hadde også vist mangelfull faglig innsikt da hun i telefonsamtale med en legevaktslege avviste å ta imot en pasient. Klageren hadde språkproblemer og hadde vist mangelfull evne til å kommunisere på en trygg måte med pasienter og annet helsepersonell.
Sykepleier	HPN-2011-90	25.10.2011	90/2011	Tapt autorisasjon	Medisintyveri	229	Klageren hadde erkjent at hun hadde stjålet 20 Paralgin Forte fra sin arbeidsgiver og ble dømt for forholdet. Det var ikke tvilsomt at klageren var uegnet til å utøve yrket som sykepleier forsvarlig. Tyveriet, selv om det var et enkeltstående tilfelle var tilstrekkelig til at vilkårene for tilbakekall var oppfylt. Det vitnet om sviktende faglig skjønn når klageren ved dette tilfellet valgte å behandle seg selv med legemidler hun hadde stjålet fra arbeidsgiveren.
Lege	HPN-2004-104	21.12.2004	104/2004	Tapt autorisasjon	Ikke gitt nødvendige opplysninger til tilsynsmyndigheter	113	Tilbakekall av autorisasjon som lege. Hpl § 57. Klager hadde over lengre tid unnlatt å besvare, eller besvart meget sent, henvendelser fra pasienter, trygdekontor og tilsynsmyndigheter. Hennes utilgjengelighet, ved hyppige fravær fra kontoret og manglende underretning til kolleger og pasienter om fravær, og sviktende administrative rutiner i forhold til trygden medførte etter nemndas vurdering også en usikkerhet i forhold til om hun maktet å følge opp de øvrige administrative deler av sin legevirksomhet. Nemnda fant at klager på grunn av uforsvarlig virksomhet med alvorlige pliktbrudd var uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Tannlege	HPN-2011-147	23.05.2012	147/2011	Tapt autorisasjon	Uforsvarlig tanntrekking på 6 pasienter mv, se HPN-2013-183	233	Klagerens behandling hadde vært uforsvarlig for seks pasienter. Hun hadde gjennomgående trukket tenner hos pasientene, uten at annen alternativ behandling var vurdert eller gjennomført. Valg av terapi var heller ikke begrunnet i pasientenes journal, og hennes journalføring var mangelfull. Samlet ble forholdet ansett å ligge nært opp til det som gir grunnlag for tilbakekall. De begrensninger som var satt i klagerens autorisasjon innebar at hun ikke fikk arbeide i solopraksis og at planlegging og trekking av tenner kun fikk skje under veiledning. Begrensningene ble ansett nødvendige og forholdsmessige.
Lege	HPN-2013-164	23.10.2013	164/2013	Tapt autorisasjon	Pedofilidømt	228	Helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon som lege – atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet. Klageren var dømt for flere tilfeller av utuktig atferd, handling og omgang med mindreårige gutter i alderen 11 ½ til 14 ½ år. Ved nemndas behandling av saken var det gått cirka 25 år siden overgrepene ble utført, og cirka 23 år siden han ble straffedømt. Klageren hadde etter endt soning utdannet seg til lege, og det var ingen opplysninger i saken om at han hadde opptrådt kritikkverdig overfor pasienter. Han erkjent fortsatt ikke de faktiske forholdene i den ene saken, hvilket gjorde det vanskelig å se at han har oppnådd tilstrekkelig innsikt av avgjørende betydning for yrkesutøvelsen. Nemnda fant heller ikke at uttalelsen, som gjaldt behandling avsluttet i 1992, kunne godtgjøre at klageren i dag er skikket til å inneha autorisasjon som lege. Det måtte legges betydelig vekt på de grunnleggende hensyn som ligger bak innføringen av politiattest, selv om bestemmelsen ikke fikk direkte anvendelse i saken, nemlig at den som har begått en seksualforbrytelse ikke skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemning.
Sykepleier og hjelpepleier	HPN-2014-204	03.03.2015	204/2014	Tapt autorisasjon	Falske utdanningspapirer	230	Klageren hadde fått autorisasjon som hjelpepleier og sykepleier på bakgrunn av utdanning som sykepleier og lege i Russland. Det ble senere oppdaget at klageren hadde forfalsket dokumentet som bekreftet at hun var utdannet lege. Utdanningsdokumentet lå til grunn for vedtakene om innvilgelse av autorisasjon som hjelpepleier og som sykepleier. Vedtakene var ugyldige, og kunne omgjøres av SAK.
Lege	HPN-2013-255	14.05.2014	255/2013	Tapt autorisasjon	Langvarig antibiotikabehandlet lyme borreliose	230	Klageren hadde gitt to pasienter langvarig antibiotikabehandling for borreliose i strid med gjeldende retningslinjer, og behandlingen ble ansett som eksperimentell. Pasientene hadde oppsøkt klageren med uspesifikke symptomer som hadde vedvart over tid og som hadde vært forsøkt behandlet av andre. De vurderinger som lå til grunn for klagerens valg av behandling, indikasjon eller kontraindikasjon var ikke journalført. Klageren hadde tidligere fått en advarsel for tilsvarende behandling av en annen pasient, og fremsto ikke som korrigerbar. Den faglige svikten som var påvist ble ansett å være et uttrykk for en generell svikt, i forhold til de pasienter som tok kontakt med ham.
Fysioterapeut	HPN-2014-114	22.10.2014	114/2014	Tapt autorisasjon og refusjonsrett	Urettmessige refusjonskrav, mangelfull journalføring	290	Klageren hadde misbrukt trygdens midler. Han hadde både krevd urettmessig refusjon for behandlinger som ikke hadde funnet sted, og fremsatt krav han ikke kunne dokumentere rettmessigheten av. Misbruket av trygdens midler var omfattende, gjentagende og gjaldt samlet et stort beløp. Klageren hadde dels erkjent mangelfull journalføring, dels at han hadde unnlatt å føre journal. Det var kun fremlagt enkelte kortfattede journalnotater fra tiden etter at klageren ble kjent med at han sto i fare for å miste driftsavtale med kommunen. Mangelfull eller manglende journalføring var gjennomgående for klagerens virksomhet over år. Han var også tidligere domfelt for økonomiske lovbrudd knyttet til sin virksomhet som fysioterapeut, og viste en manglende vilje til å innrette seg etter gjeldende regler.
Lege	HPN-2011-183	28.03.2012	183/2011	Tapt rekvireringsrett legemidler	LAR-legemidler utenom LAR	315	Klagerens rekvirering av vanedannende legemidler var uforsvarlige. Han hadde over flere år forskrevet vanedannende legemidler som ledd i behandlingen av en rekke pasienter med langvarige og sammensatte problemer, blant annet i forhold til rusmisbruk og psykososiale problem. Han hadde også rekvirert vanedannende legemidler til rusmisbrukere for å gjøre det mulig for dem å holde seg unna rusmiljøet på gata. I journalene var det liten dokumentasjon av medisinske funn og vurderinger, interaksjon mellom ulike legemidler og behandlingseffekt. Rekvireringene var startet opp uten klar medisinsk indikasjon, og fortsatt til dels mot råd fra spesialisthelsetjenesten. Det var forskrevet legemidler til LAR pasienter, uten samarbeid med LAR om dette. Hos flere av pasientene hadde rekvireringen av til dels store doser vanedannende legemidler pågått over mange år ved siden av illegalt misbruk.
Lege	HPN-2011-209	20.06.2012	209/2011	Tapt rekvireringsrett legemidler	Uleselige journaler, uforsvarlig rekvirering mv	234	Klageren hadde ført journal for hånd, og journalen var uleselig. Dette ble vektlagt ved vurderingen av om klagerens rekvireringspraksis hadde vært forsvarlig. Nemnda kom til at rekvireringen hadde vært uforsvarlig for fjorten pasienter. For seks av disse hadde klageren dessuten ikke oppfylt plikten til å sende melding til Fylkesmannen om evnen til bilkjøring. Det ble vektlagt at klageren tidligere var gitt kritikk av lokale tilsynsmyndigheter for lignende pliktbrudd.
Sykepleier	HPN-2002-89	06.03.2003	89/2002	Tilbakeført autorisasjon	Dokumentert rusfrihet	231	Sykepleieren hadde tidligere ved vedtak av Statens helsetilsyn, og senere stadfestet av Statens helsepersonellnemnd (HPN-2001-58), fått tilbakekalt sin autorisasjon på grunn av tyveri og misbruk av B-preparater fra sin arbeidsgiver. Hun ble derfor funnet uskikket til å utøve virksomhet som sykepleier. Sykepleieren fremla dokumentasjon for rusmiddelanalyser av urin for en periode på nesten 2 år. Én gang i perioden ble det testet positivt på opiater, noe som av hans lege ble forklart med bruk av Tuxi mikstur. Han har vært ansatt ved sykehjem som miljøterapeut fra han ble fratatt autorisasjonen. Sykepleieren har ikke hatt fravær i denne perioden. Statens helsetilsyn ga sykepleieren tilbake en begrenset autorisasjon. Nemnda uttaler, med støtte i uttalelse i sak HPN-2002-9, at en tidsramme på 2 år er hensiktsmessig i saker som den foreliggende. Nemnda finner at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på rusfrihet, og at arbeidsgiver på sykehjemmet har gitt en god attest til sykepleieren. Sykepleieren har også deltatt i AKAN-opplegg med tett oppfølging fra arbeidsgiver og fastlegen. Han fikk derfor full sykepleierautorisasjon tilbake.
Lege	HPN-2013-158	11.12.2013	158/2013	Tilbakeført rekvireringsrett	Ikke lenger forsvarlig og pasientstyrt behandling	234	Klagerens rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B var tilbakekalt i 2012 fordi hans rekvireringspraksis ble ansett som ukontrollert og pasientstyrt. Etter en samlet vurdering av den tid som var gått siden tilbakekallet, den veiledning klageren hadde fått gjennom kollegagruppe, kurs og diskusjoner om pasientkasus med den legen som hadde rekvirert legemidler til klagerens pasienter, samt den endring av klagerens praksis som var dokumentert, kom nemnda til at det var forsvarlig å gi klageren tilbake rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B.

[/content_protector]