[content_protector password="Oransje bær 2015"]

Juss for ergoterapeuter og ortopediingeniører, 2015

Doms- og nemndsregister
DomstolDatoTemaHenvisning Side i boka (forskjøvet)Side - korrigertLovdata-sammendrag
Borgarting lagmannsrett08.12.2008Tvangsekteskap-Kurdistan-dommenLB-2008-121127327345En iransk mann ble dømt til fire års fengsel for å ha tvunget sin datter til å gifte seg da hun var 14 år, jf straffeloven § 222, samt å unndra henne fra barnevernmyndighetenes omsorg, jf straffeloven § 216. Han ble videre dømt til å betale kr 150 000 i oppreisning. En mann som var med på unndragelsen fra barnevernmyndighetenes omsorg, ble dømt til 8 måneders fengsel.
Borgarting lagmannsrett03.01.2014Tvangsekteskap-Pakistan-dommenLB-2012-116152327345Foreldrene til en jente på 15 år og 5 måneder som med deres samtykke inngitt ekteskap i Pakistan med sin kjæreste på 17 år etter at hun hadde blitt gravid, ble dømt for å ha medvirket til at ekteskap ble inngått av barn under 16 år, jfr straffeloven § 220 første ledd. Faren var ikke norsk statsborger, men ble ansett å være en «i Norge hjemmehørende person» på gjerningstiden, jfr straffeloven § 12. Samtykke til ekteskapsinngåelsen ble ansett som medvirkning. Forholdet ble ansett rettsstridig selv om datteren var blitt gravid, og at det ville være stigmatiserende med barn utenfor ekteskap. Ikke avgjørende at datteren ønsket å gifte seg eller at FNs konvensjon setter 15 år som minstealder for ekteskap. Begge dømt til betinget fengsel i 14 dager.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda31.01.2012Hiv-positiv nedsatt funksjonsevne-vedtaketLDN-2011-407779Likestillings- og diskrimineringsombudets avvisning av 24. august 2011. Spørsmål om det å være hiv-positiv omfattes av begrepet «nedsatt funksjonsevne», jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.
Norges Høyesterett05.11.2008Psykiatertrussel-dommenHR-2008-1927-A (Rt 2008 side 1491)192204-205En mann som var sendt fra Irland til Norge som første asylland hadde uttalt til en psykiater at han skulle skaffe seg hagle og ta livet av en politibetjent i Politiets utlendingsenhet som hadde orientert ham om at det ikke var aktuelt å sende ham tilbake til Irland slik han ønsket. Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for å tolke straffeloven § 227 om trusler innskrenkende slik at trusler fremsatt under konsultasjon med psykiater ikke rammes med straff. Tiltalte ble dømt til fengsel i 21 dager, fullbyrdelse utsatt med en prøvetid på to år, jf straffeloven § 52 til § 54.
Norges Høyesterett14.03.1996Tannlegejournalbevisfritaks-dommenHR-1996-139-K (Rt 1996 side 464)219233Forberedende dommer i lagmannsretten hadde besluttet at sakkyndige ikke skulle oppnevnes. I lys av den utvikling som var skjedd siden forberedende dommer traff sin beslutning, fant kjæremålsutvalget at lagmannsretten skulle revurdere sitt standpunkt. Kjæremålsutvalget har full kompetanse til å prøve forberedende dommers beslutning. - Fremleggelse av en tannleges regnskapsdokumenter, herunder bilag og timelister, kunne ikke nektes under henvisning til tvistemålsloven § 205, jfr. tannlegeloven av 13. juni 1980 nr. 43, § 31 og § 41. Tannleger er ikke tatt med i oppregningen av persongrupper i § 205. Det er alminnelig antatt at bestemmelsen ikke kan brukes analogisk på persongrupper som faller utenfor oppregningen.
Norges Høyesterett21.12.2005Skygge-kjennelsenHR-2005-2000-A (Rt 2005 side 1757)264282Saken gjaldt krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Høyesterett kom til at en kneskade arbeidstaker hadde pådratt seg under arbeidet var forårsaket av en arbeidsulykke og dermed hadde karakter av en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. I tilfeller hvor arbeidstaker på grunn av vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner utsettes for ekstraordinær belastning eller påkjenning, kan det ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending, jf folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum. Uttalelser om Trygderettens praksis og rettskildemessige betydning.
Norges Høyesterett12.12.2013Kvikksølvforgiftnings-dommenHR-2013-2590-A (Rt 2013 side 1642)271289En tidligere tannlegeassistent som hadde fått varige helseplager etter eksponering for kvikksølvdamp i arbeidet, fikk medhold i at hun tilfredsstilte yrkesskadevilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a om et karakteristisk sykdomsbilde. Høyesterett uttalte at bestemmelsen ikke inneholdt noe krav om at vedkommende yrkesgruppe måtte ha vært eksponert for påvirkning som kunne gi de karakteristiske symptomene, og at verken påvirkningsgraden eller sannsynlighetsovervekt for en konkret årsakssammenheng var vurderingstema under bokstav a. De påviste symptomene tilsa at sykdomsbildet var forenlig med et sykdomsbilde i form av kvikksølvforgiftning. Dermed var det også karakteristisk.
Norges Høyesterett23.09.1983Børre Knudsen-dommenRt 1983 side 1004174185En sogneprest nedla den statlige del av sitt embete som protest mot adgangen til selvbestemt abort (lov av 13. juni 1975 § 2, jfr. lovendring av 16. juni 1978). Han nektet å foreta vigsler, prøving av ekteskapsvilkår, megling i ekteskapssaker og føring av fødselsregister. Han mottok ikke statspost fra departementet og nektet å motta lønn fra staten. Staten reiste etter en tid avskjedssak og fikk medhold. - Staten gjorde bl.a. gjeldende at det ikke var nødvendig å ta standpunkt til anførselen om at abortloven var ugyldig. Høyesterett tok ikke avstand fra dette syn, men fant likevel å burde uttale seg om spørsmålet. Høyesterett antok at abortloven verken var i strid med Grunnloven § 2 og § 4, folkerettslige regler (De Forenede Nasjoners erklæring om Menneskerettighetene av 10. desember 1948 art. 3 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4. november 1950 art. 2) eller uskrevne rettsprinsipper. Bl.a. uttalt at det tilkom lovgiveren - ikke domstolene - å foreta den avveining av motstridende interesser som en lovgivning om abortspørsmål krever. - Høyesterett fant at nektelsen av å utføre embetsplikter var urettmessig og ikke kunne forsvares ved at det forelå en «nødssituasjon». Han fikk heller ikke medhold i at han ikke kunne avskjediges, fordi biskopen ikke hadde fremsatt begjæring om dette. Antatt at når han forsettlig og varig nektet å oppfylle enkelte av arbeidsoppgavene som sogneprest, kunne han ikke sies å utføre sin tjeneste på forsvarlig måte, jfr. straffelovens ikrafttredelseslov § 10.
Norges Høyesterett25.09.1990Fusa-dommenRt 1990 side 8745355I sak om rett til hjemmehjelp døde saksøkeren den dag ankeerklæringen ble inngitt. Hennes arvinger fortsatte saken, men hadde ingen selvstendig rettslig interesse. Norges Handikapforbund som hadde erklært hjelpeintervensjon, hadde rettslig interesse, jfr. tvistemålsloven § 54, og kunne ha trådt inn som part om saksøkeren hadde levet, jfr. tvistemålsloven § 78. - Kommunalt vedtak som innebar betydelig reduksjon av tidligere hjemmehjelp til saksøkeren, ble kjent ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil og lovstridig innhold. Høyesterett la til grunn at hjemmehjelp omfattes av § 3 nr. 1 i sosialomsorgsloven av 5. juni 1964 nr. 2. - Uttalelser om hvorvidt bestemmelsen gir den enkelte et rettskrav på ytelser som kan håndheves av domstolene. - Uttalelser om hvor langt domstolenes prøvingsrett går i forhold til forvaltningsskjønnet i disse saker. - Sosialomsorgsloven § 3 nr. 1 gir ikke noe rettskrav på bestemte former for sosialhjelp. Hvilke ytelser som skal gis, beror på et forvaltningsskjønn.
Norges Høyesterett10.01.2005Asylmottaksfravikelse-kjennelsenHR-2005-43-U (Rt 2005 side 1)7174En asylsøker som hadde fått avslag på søknad om asyl og arbeids- og oppholdstillatelse, måtte fravike asylmottaket, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav e. Kjæremålsutvalget la vekt på at asylsøkeren selv hadde valgt å forbli i landet, og kom til at fortsatt opphold på asylmottaket ikke var påkrevet etter EMK artikkel 3.
Norges Høyesterett25.10.2006Pasientjournal-kjennelsenHR-2006-1815-A (Rt 2006 side 1275)178189Saken gjaldt en leges begjæring om midlertidig forføyning for å få utlevert pasientjournaler ved flytting av sitt arbeidssted fra ett legesenter til et annet. Høyesterett kom til at taushetspliktreglene i helsepersonelloven § 21 og § 45 tilsa at den legen som har taushetsplikt også forvalter opplysningene. Kravet til sikringsgrunn i tvangsloven § 15-2 ble ansett oppfylt.
Norges Høyesterett19.06.1989Struma-dommenRt 1989 side 674228242Sykehuseier ble kjent erstatningsansvarlig, jfr. skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 2-1. Under en strumaoperasjon ble stemmebåndsnervene på begge sider permanent skadet. Ved en operasjon av denne art må det stilles strenge krav til forsiktighet og årvåkenhet, både m.h.t. identifikasjon og observasjon av nervene, og for å sikre dem mot skade. Operasjonsbeskrivelsen var kortfattet og uklar på flere punkter av vesentlig betydning for aktsomhetsbedømmelsen. Den bevistvil som derved forelå om hvorvidt operasjonen var gjennomført på en fullt aktsom og forsvarlig måte, måtte løses i disfavør av sykehuseieren.
Norges Høyesterett08.11.2011Pasientjournaler til NAV-dommenHR-2011-2072-A (Rt 2011 side 1433)198211Saken gjaldt spørsmål om en pasient hadde rett til å klage over pålegg rettet til hans lege om utlevering av pasientjournal i forbindelse med kontroll av legens virksomhet, jf. forvaltningsloven § 28. Høyesterett kom til at utleveringspålegget var en prosessledende avgjørelse som inngikk som ledd i en undersøkelsessak mot legen. Selv om pasienten har et sterkt beskyttelsesverdig behov for å forhindre spredning av personopplysninger, er dette vernet ikke absolutt, jf. pasientrettighetsloven § 3-6. Utleveringspålegget var ikke «bestemmende» for pasientens «rettigheter» i den forstand begrepet benyttes i forvaltningsloven § 2.
Norges Høyesterett06.11.2013Narkotikapose-dommenHR-2013-2333-A (Rt 2013 side 1442)192204For å overholde sin taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 i forhold til en pasient som hadde en pose med narkotika på seg da han ble brakt bevisstløs til sykehuset, hadde en sykehuslege gnidd posen mellom hendene for å fjerne DNA før han overleverte den til politiet. Sykehusets retningslinjer fastsatte at narkotika skulle overleveres anonymisert til politiet. Objektivt sett hadde legen overtrådt strl. § 132 første ledd om bevisforspillelse. Høyesterett kom allikevel til at han hadde handlet innenfor taushetsplikten. Fjerningen av DNA fra posen hadde da et lovlig formål og ble ikke rammet av strl. § 132 første ledd. Anken over lagmannsrettens frifinnende dom ble forkastet.
Norges Høyesterett06.03.2014Tvangsekteskapsforsøks-dommenHR-2014-469-A (Rt 2014 side 205)328346Straffen for overtredelse av strl. § 222 annet ledd 1. straffalternativ jf. § 49 ble fastsatt til fengsel i ett år og fire måneder. Tiltalte hadde forsøkt å tvangsgifte sin datter på 16 år med brorens sønn gjennom et vedvarende sosialt press for å bryte ned motstanden hos datteren, og gjennom forberedende handlinger, så som å kontakte en mullah i Iran og å ordne med en ekteskapskontrakt. Det ble ikke brukt vold eller trusler om vold.
Norges Høyesterett27.10.2000Passiv røyk 1-dommenHR-2000-41-A (Rt 2000 side 1614)271289Kvinnelig bartender som i mange år hadde arbeidet i røykfylt nattklubbmiljø, ble tilkjent yrkesskadeerstatning ved skader påført ved passiv røyking, jfr. yrkesskadeforsikringsloven § 11. Hun røkte selv 10-15 sigaretter pr. dag, men dette medførte ikke reduksjon av erstatningen, jfr. yrkesskadeforsikringsloven § 14. Dissens 4-1. For Høyesterett gjaldt saken utelukkende spørsmålet om erstatningskravet skulle reduseres.
Norges Høyesterett14.06.2012Kretskortlodde-dommenHR-2012-1232-A (Rt 2012 side 929)271289Bestemmelsen i folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstav a, hvoretter det er et vilkår for godkjennelse av en yrkessykdom som yrkesskade at «sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle», gjelder den generelle sammenhengen mellom den aktuelle sykdommen og den aktuelle påvirkningen. Det er denne generelle sammenhengen som har vært utlagt slik at bestemmelsen statuerer et krav til skjerpet sammenheng mellom sykdom og påvirkning. Når trygderetten og lagmannsretten hadde lagt til grunn at bestemmelsen krever at sykdommen i det konkrete tilfellet mest sannsynlig må skyldes den aktuelle påvirkningen, er dette en uriktig forståelse. Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig.
Norges Høyesterett15.02.1999Mislykket steriliserings-dommenHR-1999-14-A (Rt 1999 side 203)303321Saksøkeren fikk ikke medhold i krav om erstatning for økonomisk tap, herunder oppfostringsutgifter, som følge av at det etter et steriliseringsinngrep likevel ble født et friskt barn. Uttalt at skadeserstatningsloven ikke løste alle spørsmål knyttet til hvilke tap som er erstatningsrettslig vernet, og at dette spørsmål måtte avgjøres uavhengig av loven. Avgjørelsen berodde langt på vei på et verdivalg. Høyesterett så det som den beste løsning, i relasjon til barnets, foreldrenes og samfunnets interesser generelt vurdert, ikke å anerkjenne erstatningsrettslig vern for de krav som er reist i denne saken.
Norges Høyesterett15.02.2006Ugyldig tvangsekteskaps-dommenHR-2006-258-A (Rt 2006 side 140)326,327344,345En kurdisk mann var sammen med en av sine sønner dømt for ved trusler om vold å ha tvunget mannens eldste datter til å inngå ekteskap, jf straffeloven § 222 annet ledd 1. straffalternativ. Høyesterett kom til at dette straffebudet ikke kunne anses overtrådt før gyldig ekteskap var inngått etter de i vigselslandet gjeldende regler. Straff for forsøk på overtredelse av straffeloven § 222 annet ledd 1. straffalternativ, jf § 49, ble satt til fengsel i to år og seks måneder for faren og to år for sønnen.
Norges Høyesterett18.06.1977Legemorfinsprøyte-kjennelsenRt 1977 side 639288306En 56 år gammel lege ble i lagmannsretten dømt for uaktsomt å ha forvoldt en pasients død ved en sprøyte med et morfinpreparat. Døden skyldtes en kombinasjon av dette preparat og alkoholpåvirkning hos pasienten. Tiltalte ble også dømt for promillekjøring. Straffen ble satt til 8 måneders fengsel og i medhold av straffeloven § 29 nr. 2 ble han for alltid fradømt retten til å praktisere som lege. Tiltalte var tidligere straffedømt i forbindelse med sin legevirksomhet. Hans anke over straffutmålingen som særlig var rettet mot rettighetstapet, ble forkastet.
Norges Høyesterett29.01.2010Manglende NPE-behandling-kjennelsenHR-2010-184-U (Rt 2010 side 78)306325Saken gjaldt opphevelse av en tingrettsdom for så vidt den gjaldt et krav om erstatning for økonomisk tap, fordi kravet skulle vært fremmet for Norsk Pasientskadeserstatning, jf. pasientskadeloven § 9, jf. § 1. Høyesteretts ankeutvalg fant at lagmannsrettens kjennelse som opphevet tingrettsdommen var korrekt, jf. pasientskadeloven § 18.
Norges Høyesterett21.10.2005Politi glemte blodprøve-dommenHR-2005-1657-A (Rt 2005 side 1329)245263I en trafikkulykke der en person mistet livet, ble sjåføren brakt til sykehus alvorlig skadet. Det var mistanke om promillekjøring og overtredelse av straffeloven § 239. Av uklare årsaker ble ikke rekvirert blodprøve tatt i tide, jf helsepersonelloven § 12, jf vegtrafikkloven § 22a. Under henvisning til taushetsplikten kom Høyesteretts flertall til at helsepersonelloven § 12 ikke hjemlet en rett for politiet til å kreve å få utlevert andre blodprøver som var tatt som ledd i den ordinære medisinske behandling av vedkommende. Dissens 4-1.
Norges Høyesterett21.06.1990Hiv-smittet-ektepar-kjennelsenHR-1990-305-K220234Et ektepar var blitt smittet av HIV etter blodoverføring og ønsket å få vite blodgiverens identitet i forbindelse med sak om erstatning. Utvalget fant at opplysninger om blodgiverns identitet var omfattet av overlegens taushetsplikt etter legeloven § 31 første ledd, og at det ikke forelå særlige grunner som gjorde det rettmessig å gi slike opplysninger etter paragrafens annet ledd.
Norges Høyesterett21.04.2005Passiv røyk 2-dommenHR-2005-634-A (Rt 2005 side 495)270288En 53 år gammel kvinne hadde fått lungekreft etter i lengre tid både å ha røykt selv og vært utsatt for passiv røyking under arbeidet. Spørsmålet i saken var om sykdommen i sin helhet kunne godkjennes som yrkesskade. Høyesterett forsto folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstav d slik at betingelseslæren i erstatningsretten ikke er innført ved godkjenning av yrkessykdom som yrkesskade. Da den passive røykingen ikke ble ansett å være hovedårsaken til lungekreften, ble yrkessykdommen ikke i sin helhet godkjent som yrkesskade.
Pasientskadenemnda20.05.2008Manglende medvirkning-vedtaketPSN-2007-15187,10588,107Anført mangelfull behandling av kneskade. Ansvarsgrunnlaget.
Pasientskadenemnda06.01.2013Spesialskotilpasnings-vedtaketPSN-2012-1104317323Anført mangelfull tilrettelegging med spesialsko, og forsinket diagnose av brudd i høyre ankel - Ansvarsgrunnlaget
Pasientskadenemnda12.11.2012Fotsåletilpasnings-vedtaketPSN-2012-78842,30544,323Anført feil/forsinket diagnose og derav behandling av kneskade med sekundære plager som følge - Ansvarsgrunnlaget.
Sivilombudsmannen01.01.2007Radiografbierverv-uttalelsenSOMB-2007-29 (Sak 2006/823)253267Saken gjelder spørsmål om et helseforetak kan forby en radiograf å ta betalte oppdrag ved et privat røntgeninstitutt.
Helseforetakets forbud mot å ha bierverv i en privat helsevirksomhet brøt med en langvarig praksis og uttalelser i forarbeidene til helsepersonelloven. Inngrep i tilsattes rett til å bestemme over egen fritid må ha et klart rettslig grunnlag. Ombudsmannen kom til at det var tvilsomt om arbeidsavtalen sammenholdt med den arbeidsrettslige lojalitetsplikten ga helseforetaket rett til å forby radiografen å ha bierverv ved et privat røntgeninstitutt.
Helseforetaket ble bedt om å behandle saken på nytt. Ombudsmannen ba også Helse- og omsorgsdepartementet vurdere det rettslige grunnlaget for dagens praksis knyttet til helseforetakenes forbud mot bierverv.
Statens helsepersonellnemnd17.12.2007Barnepornografi-vedtaketHPN-2007-110--Tilbakekall av autorisasjon som ergoterapeut - Nemnda kom til at vilkårene for å tilbakekalle klagerens autorisasjon var oppfylt. Klageren hadde over en lang periode, og ved flere anledninger, lastet ned barnepornografiske bilder og filmer fra Internett. Forholdet indikerte etter nemndas syn at klageren hadde en seksuell interesse for barn. Klageren hadde i tillegg, via et chatteprogram på nettet, utvist krenkende og uanstendig atferd overfor en tolv år gammel jente. Klageren var dømt for forholdene. Selv om de aktuelle forhold var begått uten direkte tilknytning til klagerens ergoterapeutgjerning, måtte de anses av betydning for yrkesutøvelsen. Klageren hadde gjennom sine handlinger utvist dårlig skjønn og sviktende vurderingsevne. Han hadde også vist manglende evne eller vilje til å kontrollere egne handlinger, impulser og behov.
Statens helsepersonellnemnd23.11.2010Diabetesjordmor-vedtaketHPN-2010-95283301Tilbakekall av autorisasjon som jordmor - fysisk svekkelse. Helsetilsynets vedtak ble omgjort til begrenset autorisasjon. Nemnda kom til at klageren ikke var uegnet for sitt yrke, men at hennes autorisasjon måtte begrenses, jf. § 59a. Klageren hadde siden ungdommen hatt diabetes mellitus type 1. Hun hadde arbeidet som jordmor eller sykepleier i fjorten år. Det hadde, slik nemnda forsto det, ikke vært noen forverring av sykdommen disse årene, og klageren synes å ha god kontroll med sin sykdom. Det var derfor ikke grunnlag for å si at klagerens sykdom innebar en fysisk svekkelse som i dag gjorde henne uegnet for yrket som jordmor. Vilkårene for tilbakekall av autorisasjon var da ikke til stede. Nemnda mente imidlertid det kunne være en fare for pasienters sikkerhet om klageren fikk føling/hypoglykemi mens hun var var alene som jordmor hos en pasient. Pasienter som har hatt sykdommen lenge, slik klageren har hatt, vil ikke alltid merke at de har hypoglykemi. Klagerens autorisasjon ble derfor begrenset slik at hun ikke kan gå alenevakt i fødeavdeling eller fødestue, eller ta hjemmefødsler alene. Hun skal ikke gå nattevakt. Hun må opplyse arbeidsgiver om sin sykdom. Det ble overlatt til Helsetilsynet å vurdere ytterlige vilkår knyttet til oppfølging og kontroll av klagerens sykdom.
Statens helsepersonellnemnd12.11.2001Sykepleieralkohologtyveri-vedtaketHPN-2001-80288305Tilbakekall av autorisasjon som sykepleier. Hpl § 57. Grunnlaget for tilbakekallet var alkoholmisbruk, tyveri av legemidler på arbeidsplassen til eget bruk og uforsvarlig sykepleiervirksomhet under en ambulansetur. Klager hadde erkjent alkoholmisbruket og tyveriene. Nemnda kom til at klager var uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig. Nemnda så spesielt alvorlig på det forhold at klager hadde byttet ut pasienters tabletter med svakere preparater og C-vitamin. Helsetilsynets vedtak om tilbakekall stadfestet.
Statens helsepersonellnemnd23.11.2010Gave til hjelpepleier-vedtaketHPN-2010-65248266Tilbakekall av autorisasjon som hjelpepleier - grove pliktbrudd og uforsvarlig virksomhet. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Nemnda kom til at vilkårene for å tilbakekalle klagerens autorisasjon var oppfylt. Nemnda kom til at klageren hadde mottatt en rekke gaver fra en pasient i strid med gaveforbudet i helsepersonelloven. Klageren hadde anført at forholdet måtte anses som en rent privat relasjon. Nemnda kom til at den private relasjonen mellom klageren og pasienten oppsto som en direkte følge av den tidligere profesjonelle relasjonen. Det ble vektlagt at den private relasjonen oppsto kort tid etter at klageren hadde arbeidsoppgaver knyttet til pasienten som bruker av hjemmetjenesten og at tjenestene klageren bisto pasienten med, dels var samme type tjenester en hjelpepleier normalt har overfor brukere av hjemmetjenesten. Forbudet mot å motta gaver rammer også gaver eller ytelser som er gitt på bakgrunn av virksomhet som helsepersonell utenfor ordinære arbeidsforhold. Klagerens handlinger representerte samlet et grovt pliktbrudd, og tilliten til klageren var svekket i betydelig grad.
Statens helsepersonellnemnd22.06.2009MP3-vedtaketHPN-2008-161287305Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. På bakgrunn av mistanke om omsorgssvikt hadde en pårørende lagt en MP3-spiller inn på rommet til en totalt hjelpetrengende pasient på aldershjem. Opptaket viste at klagerens kommunikasjon med pasienten vitnet om lite omsorgsfull yrkesutøvelse. Hun snakket til pasienten i en hensynsløs og uakseptabel tone, noe som var egnet til å utløse frykt hos en sårbar pasient. Det ble også dokumentert ved opptaket at klageren ble oppmerksom på at pasienten var langt dårligere på denne kveldsvakten enn det klageren har forklart seg om i ettertid. På bakgrunn av klagerens observasjoner om pasientens tilstand skulle tilsynslegen ha vært varslet og hun skulle også ha varslet pasientens pårørende. På lydopptaket fremgikk også at klageren ga pasienten mat selv om hun hostet og hadde besværet respirasjon, og at klageren forlot pasienten med betydelige respirasjonsplager uten at hun fikk hjelp for dette. Det skjedde det en akutt forverring av pasientens tilstand under måltidet, og forhold under måltidet antas å ha fremskyndet at pasienten døde samme kveld. Klageren ga de pårørende bevisst uriktige opplysninger om det hun trodde var dødstidspunktet, for å beskytte seg selv mot kritikk fra de pårørende. Som primær- og avdelingssykepleier hadde klageren et spesielt ansvar for pasienten. Det var manglende kontroll og oppfølging av ernæring, væske og eliminasjon. Sett i sammenheng med at pasienten hadde spesielle behov, var kartlegging, koordinering og kontroll av hennes ernæringsstatus av særlig viktighet for å forebygge blant annet uttørring. De nære pårørende ble heller ikke møtt med den nødvendige respekt og omsorg verken før pasientens død eller gjennom sorgprosessen etterpå. Klageren kom med flere uttalelser som viste lite omsorgsfull yrkesutøvelse. Hennes omgangsform med de pårørende var uprofesjonell og bidro heller til å øke konfliktnivået dem i mellom enn å medvirke til samarbeid. Klagerens journalføring var også i strid med kravene til journalføring når det gjaldt hvor hyppig pasienten ble tilsett. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Statens helsepersonellnemnd01.02.2008Karakterkortforfalsknings-vedtaketHPN-2008-15284302Nemnda kom til at klageren ikke hadde godtgjort at han igjen var skikket til å inneha autorisasjon. Bakgrunnen for det tidligere vedtak om tilbakekall var uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt ved at klageren hadde feilmedisinert en pasient. Klageren hadde nå avlagt ny eksamen i pasientkunnskap ved en sykepleierskole. Han hadde imidlertid forfalsket både karakter og studiepoeng på karakterutskriften fra denne eksamen. Dette svekket i betydelig grad tilliten til klageren. Den forfalskede karakterutskrift sammenholdt med den grove mangel på faglig innsikt som ble avdekket i tilbakekallsaken viste at klageren åpenbart ikke var skikket til å få ny autorisasjon. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Statens helsepersonellnemnd19.06.2013Legeadvarsel-vedtaketHPN-2013-16242260Klagerens rekvirering var uforsvarlig og journalføringen mangelfull for tretten pasienter. Rekvireringen var gjennomgående preget av manglende kontroll og manglende faglig medisinsk begrunnelse. Klageren var ikke pasientens fastlege, men rekvirerte likevel flere typer vanedannende legemidler samtidig og sammenhengende over lang tid. Hennes rekvirering av en rekke legemidler på blå resept, for flere svært sjeldne lidelser, og kun begrunnet i pasientens egne opplysninger, vitnet om alvorlig svikt i klagerens dømmekraft. Urettmessig rekvirering av legemidler på blå resept hadde påført trygden unødig utgift.
Statens helsepersonellnemnd27.05.2003Nyutdannet fysioterapeut-vedtaketHPN-2002-179282300Søknad om autorisasjon som fysioterapeut. Hpl § 48 andre ledd bokstav d jf. §§ 53 og 57. Klager hadde gjort tilnærmelser av seksuell karakter ovenfor en pasient han hadde behandlings- og oppfølgingsansvaret for. Saken ble anmeldt, men senere henlagt på grunn av bevisets stilling. Nemnda kom til at klager hadde utvist uforsvarlig virksomhet og adferd uforenlig med utøvelsen av fysioterapiyrket, omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter hpl § 57. Etter nemndas vurdering gjorde dette klager uegnet som fysioterapeut. SAKs vedtak om avslag ble stadfestet.
Statens helsepersonellnemnd27.09.2006Rusmiddelmisbruk-vedtaketHPN-2006-135284302Nemnda kom til at vilkårene for å tilbakekalle klagerens autorisasjon som sykepleier var oppfylt. Klageren hadde hatt et omfattende rusmisbruksproblem over lang tid og hadde vært ruspåvirket i tjenesten. Videre skal klageren, ved flere anledninger, over en toårsperiode, ha kjøpt vanedannende legemidler av to pasienter som hun hadde ansvar for som psykiatrisk sykepleier. Bruk av rusmidler under utøvelse av sykepleieryrket utgjør en betydelig fare for kvaliteten og sikkerheten i helsetjenesten. Videre var det å oppsøke pasienter og be om og motta vanedannende legemidler til eget bruk et grovt tillitsbrudd overfor pasientene og et avvik av det som kan forventes av en sykepleier. Etter nemndas vurdering hadde klageren også vist en sviktende vurderingsevne og utvist en manglende rolleforståelse ved å ha snakket om sine egne problemer og private forhold til en pasient. Klageren hadde fått behandling for sitt rusmisbruksproblem, men ikke dokumentert sin rusfrihet. Etter nemndas vurdering var heller ikke vilkårene for en begrenset autorisasjon oppfylt. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Statens helsepersonellnemnd06.03.2003Dokumentert rusfrihet-vedtaketHPN-2002-89284302Sykepleieren hadde tidligere ved vedtak av Statens helsetilsyn, og senere stadfestet av Statens helsepersonellnemnd (HPN-2001-58), fått tilbakekalt sin autorisasjon på grunn av tyveri og misbruk av B-preparater fra sin arbeidsgiver. Hun ble derfor funnet uskikket til å utøve virksomhet som sykepleier. Sykepleieren fremla dokumentasjon for rusmiddelanalyser av urin for en periode på nesten 2 år. Én gang i perioden ble det testet positivt på opiater, noe som av hans lege ble forklart med bruk av Tuxi mikstur. Han har vært ansatt ved sykehjem som miljøterapeut fra han ble fratatt autorisasjonen. Sykepleieren har ikke hatt fravær i denne perioden. Statens helsetilsyn ga sykepleieren tilbake en begrenset autorisasjon. Nemnda uttaler, med støtte i uttalelse i sak HPN-2002-9, at en tidsramme på 2 år er hensiktsmessig i saker som den foreliggende. Nemnda finner at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på rusfrihet, og at arbeidsgiver på sykehjemmet har gitt en god attest til sykepleieren. Sykepleieren har også deltatt i AKAN-opplegg med tett oppfølging fra arbeidsgiver og fastlegen. Han fikk derfor full sykepleierautorisasjon tilbake.
Statens helsepersonellnemnd29.04.2008Sykepleiertyveri-vedtaketHPN-2008-51285302-303Nemnda kom til at vilkårene for å tilbakekalle klagerens autorisasjoner var oppfylt. Klageren hadde stjålet kr 10 000,- fra en pasient i hjemmetjenesten der hun var ansatt som sykepleier. Nemnda viste til at yrkene sykepleier og hjelpepleier er yrker som i særlig grad krever allmenn tillit. Det svekket etter nemndas syn tilliten til klagerens yrkesutøvelse ytterligere at hun kort tid etter arbeidsgiverens instruks om ikke å oppsøke pasienter privat, likevel valgte å oppsøke en pasient på fritiden. Klagerens manglende evne og/eller vilje til å ta innover seg det hun hadde gjort fremsto heller ikke som tillitvekkende. Nemnda kom til at klageren gjennom sine handlinger hadde utvist atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Vurderingen ble ikke endret av at klageren hadde fremlagt gode attester fra tidligere arbeidsforhold og gode tilbakemeldinger fra nåværende arbeidsgiver. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet.
Trygderetten13.02.2004KOLS-kjennelsenTRR-2003-19582702885-medlemskjennelse: Mann, 71 år, hadde arbeidet som tømrer, sjømann og i jernindustri, og blitt utsatt for eksponering fra forskjellige typer støv, derunder asbest. I tillegg hadde han røykt tobakk, men sluttet i 1989. Han hadde pådratt seg KOLS med emfysem og satte frem krav om å få godkjent sykdommen som yrkessykdom. Fylkestrygdekontoret avslo fordi de ikke fant at påvirkningen i arbeid var mest sannsynlig som årsak til hans lungelidelse. Fylkestrygdekontoret fant at hans KOLS skyldtes tobakksrøyking. Retten påpekte at fylkestrygdekontorets forståelse av folketrygdlovens § 13-4 ikke var korrekt. Ingen leger i saken hadde vurdert godkjenningsspørsmålet i forhold til loven slik den lyder. Under henvisning til Trygderettens praksis fant retten vilkårene oppfylt og omgjorde fylkestrygdekontorets vedtak. Retten siterte fra kjennelsen i Trygderettens ankesak TRR-1997-454 og viste til Trygderettens ankesaker TRR-1993-4844, TRR-1999-1394, TRR-1999-3133, TRR-1999-3203, TRR-2002-2049, TRR-2002-4249 og TRR-2003-2115. Hel omgjøring.
Trygderetten09.01.2015Genium computerkneledd-kjennelsenTRR-2014-1886154164Stønad til hjelpemiddel. Folketrygdloven § 10-6 og § 10-7 første ledd bokstav i. Stadfestelse. Kvinne med låramputasjon satte fram krav om stønad til Genium computer kneledd. Hun vil oppnå en bedre gangfunksjon med dette kneleddet enn med det kneleddet hun har nå. Dette kneleddet er dyrere enn et vanlig kneledd/protese. Retten viste til at det må vurderes om hjelpemidlet er nødvendig for å avhjelpe vanskene, eller om hennes behov for hjelp kan løses på en rimeligere måte. At dyrere tiltak fungerer bedre og således oppleves som mer hensiktsmessig er derfor uten betydning. Retten var enig med ankemotparten i at det omsøkte hjelpemidlet ikke kan anses som nødvendig så lenge det finnes alternativer som fungerer rimelig greit. Stadfestelse.

[/content_protector]