Rammen for boka er smittevernlovgivningen, som omfatter smittevernloven, samt en rekke former for «miljøsmitte», herunder smitte fra næringsmidler og vann/drikkevann, smitte fra tamme og ville dyr (skadedyr), smitte fra kosmetikk, smitte fra skjønnhetspleie etc. Ettersom smitte fra næringsmidler normalt gir sykdom hos mennesker, uten at den rammede blir smittefarlig for andre, åpner det døren for et meget omfattende regelverk rundt matloven. For å dekke den definerte rammen for boka er også smittevernutfordringene fra for eksempel kjemikalielovgivningen (REACH), biocidforskriften og nanoteknologien som anvendes i stadig flere produkter, gjennomgått. Boka omfatter videre arbeidet for å forhindre utbredelse av resistens mot antibiotika i befolkningen. Boka tar leserne med på en gjennomgang av de sentrale bestemmelsene i smittevernlovgivningen, beregnet på blant annet praktiserende helsepersonell, andre som arbeider i smitteutsatte omgivelser, studenter og advokater.

 

Smittevernarbeid

Det gis en gjennomgang av de sentrale rettslig definerte begreper, herunder den problematiske definisjonen av pandemi. De sentrale aktørene i smittevernberedskapen blir beskrevet, med utgangspunkt i deres lovsatte oppgaver.

 

Det redegjøres for alle sentrale regler i smittevernloven, herunder smittedes rettigheter, smittedes plikter ved smittsom sykdom, og de særlige plikter ved allmennfarlig smittsom sykdom. Med jevnt mer enn 22 000 årlige nye smittetilfeller av genital chlamydia, er dette regler som omfatter mange. Chlamydia er en allmennfarlig smittsom sykdom, som samtidig er både varslings- og meldepliktig C-sykdom etter MSIS-forskriften.

 

Boka behandler smittevernlovens regler om forhåndsundersøkelser av pasienter og helsepersonell, og øvrige smitteverntiltak myndighetene under nærmere forutsetninger kan iverksette (arbeidsforbud, behandling av smittefarlig avfall, karantenetiltak etc).

 

Det gis en gjennomgang av betydningen av sentrale veiledere som Smittevernboka, Tuberkuloseveilederen, MRSA-veilederen, Vaksinasjonsboka, og Utbruddshåndboka, og den nye Ebolaveilederen, som alle finnes og ajourholdes i elektronisk form hos Folkehelseinstituttet.

 

De særlige krav til kontroll av pasienter ved sykehus og ansatt helsepersonell ved langvarig opphold i land med høy forekomst av tuberkulose beskrives, samt de lovsatte kravene til tuberkulosekontroll av flyktninger og asylsøkere. Den rettslige reguleringen av smittevernet i transfusjonstjenesten, ved humane celler og vev og ved organtransplantasjon beskrives også.

 

Det gis en beskrivelse av smittevernregelverket som gjelder for forsvarspersonell og vernepliktige, som er den eneste gruppen i samfunnet som har en vaksinasjonsplikt.

 

Nyutviklede tabeller

For andre enn de med spesiell interesse, er det ikke uten videre gitt å ha oversikt over hvilke sykdommer som defineres som allmennfarlige smittsomme sykdommer, hvilke som er meldepliktige A-, B- og C-sykdommer etter MSIS-forskriften, og hvilke av disse sykdommene som er varslingspliktige. For ikke å snakke om hvilke smitterisikoklasser de enkelte smittestoffene sorterer inn under etter Arbeidsutførelsesforskriften gitt i medhold av arbeidsmiljøloven.

 

Boka har gjennnomgående illustrative og oversiktlige tabeller knyttet til alle sentrale emner. Her finner man blant annet oversiktlige tabeller over de allmennfarlig smittsomme sykdommene, med angivelse av hvilke av disse som er meldepliktige A-, B- og C-sykdommene etter MSIS-forskriften, og hvilke som også er varslingspliktige. Dessuten er tabellene for både de allmennfarlig smittsomme sykdommer og MSIS-forskriftens sykdommer koblet mot tiltaks- og grenseverdiforskriften etter arbeidsmiljøloven.

 

Spesielt tabellene 49-51 sortert etter A-C-sykdommene i MSIS-registeret, og tabell 6 sortert etter de allmennfarlige smittsomme sykdommene, er verdifulle i det daglige arbeidet for enhver som beskjeftiger seg med dette. Arbeidsutførelsesforskriften angir som kjent kun smittestoffene og ikke sykdommene, og det er utarbeidet oversikter over tilhørende smitterisikoklasser for smittestoffene for alle MSIS-sykdommer og alle allmennfarlige smittsomme sykdommer.

 

Dyresykdommer og zoonoser

For zoonosene (sykdommer som smitter fra dyr til mennesker) er det i tabellverket illustrert alle dyresykdommene i klasse A, og utvalgte B-sykdommer etter den nye Dyresykdomsvarselforskriften som smitter til mennesker. I behandlingen av dyresykdommene er også reguleringen av LA-MRSA beskrevet, som smitter fra svin til mennesker, og allerede utgjør et bekymringsfullt smittevernmessig problem i Europeisk sammenheng. LA-MRSA sin utvikling i Norge er også illustrert i egne tabeller med LA-MRSA konstatert på mennesker (tabell 8).

 

Beredskapsarbeid

Boka har i et eget kapittel en fremstilling av hvordan vi har regulert den nasjonale kriseberedskapen. Så vel Nasjonal helseberedskapsplan versjon 2.0 som Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa er plassert inn i helseberedskapslovens bestemmelser. Helsedirektoratets utviklede nasjonale veileder for masseskadetriagering er trukket inn i beskrivelsen. I boka trekkes også inn faren for at det benyttes biologiske våpen og biologisk terrorisme.

 

Bok har naturlig nok viet den smittevernmessige reguleringen av ebolaviruset en viss interesse. Dette er trukket inn både i forhold til fremstillingen av IHR-forskriften, reguleringen i MSIS-forskriften og Allmennfarlig smittsomme sykdommer-forskriften, beskrivelsen av de nasjonale beredskapsplanene og i forhold til bioterror.

 

MRSA, ESBL og VRE

MRSA er et voksende problem i helsevesenet, og regelverket rundt dette er grundig behandlet i boka, både i relasjon til lovgivningen knyttet til pasienter med MRSA, og helsepersonell som blir smittet av MRSA. Av praktisk betydning for jurister som arbeider innen feltet er den utfyllende redegjørelsen inn mot trygdereglene, og ikke minst yrkesskadeposisjonen MRSA-smittet helsepersonell har. Det er redegjort for de utfordringer som oppstår rundt sanering av MRSA hos helsepersonell, herunder den manglende mulighet til å «tvinge» husstands- og familiemedlemmer med på et nødvendig strengt saneringsregime ved påført MRSA-smitte. Dette kan gi grunn til bekymring hos familiemedlemmer av MRSA-smittet helsepersonell.

 

I tilknytning til MRSA behandles også de nye utfordringene med ESBL- og VRE-smitte. I boka forklares også hvorfor ikke helsepersonell testes for ESBL- og VRE-smitte, på samme måte som MRSA-smitte. Den direkte konsekvensen er naturlig nok at konstatert ESBL- og VRE-smitte hos helsepersonell ikke får noen direkte rettslige konsekvenser slik loven lyder.

 

Det svært sentrale Stikkskadedirektivet som er innført iPetriskal norsk rett gjennom arbeidsmiljølovgivningen er grundig behandlet. Stikk- og kuttskader er et sentralt tema som dessverre rammer mange helsepersonell hvert år, og gjerne gir store psykiske kvaler og potensielt alvorlige helsemessige konsekvenser. Bruk av «korrekte» sikkerhetsmessig sprøyter uten behov for «recapping» byr nok i praksis på en viss utfordring å gjennomføre i helsevesenet. De særlige utfordringer innen tannhelsetjenestens bruk av sprøyter med sikkerhetsanordninger blir også viet oppmerksomhet, herunder det siste forslaget fra Arbeidstilsynet til forskriftsendringer.

 

Lovgivningen rundt vaksinering gjennomgås, herunder er Barnevaksinasjonsprogrammet grundig behandlet. Det er gitt en oversiktlig gjennomgang av endringene i Barnevaksinasjonsprogrammet gjennom de siste år, samt en full oversikt over vaksineprogrammets tidsbestemte vaksiner, vaksinepreparatene, vaksinasjonsdekning og hvilke sykdommer det beskyttes mot.

 

Antibiotikaresistens

I boka drøftes den rettslige statusen på de sentrale elektroniske dokumentene Nasjonal faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten og tilsvarende Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus, og Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens (NORM og NORM/VET), hvor det er tabeller med tall fra de årlige NORM/NORM-VET rapportene. Reguleringen av tilsetningsstoffer i næringsmidler og fôrvarer som kan bidra til utvikling av resistens er viet god plass. Dette er et tungt tilgjengelig regelverk preget av en rekke forordninger som er gjennomført i forskrifts form i norsk rett. Bruk av det antibiotiske middelet narasin i kyllingproduksjon er særskilt behandlet, og det er vist hvilken rettslig regulering av tilsetningsstoffer i fôr form av slike koksidiostatika.

 

I forhold til antibiotikaresistens er også bruk av antibakterielle midler omtalt, herunder bruk av slike midler i nanostørrelse. Én nanometer er en milliarddels meter, noe som kan illustreres som lengden en negl vokser på 1 sekund.

 

Næringsmiddellovgivningen

Boka gir en omfattende fremstilling av næringsmiddellovgivningen, herunder Hygieneregelverket og Animaliehygieneforskriften. Det gis en gjennomgang av Matinformasjonsforskriften som gjennomfører matinformasjonsforordningen. I den forbindelse er det gitt en beskrivelse av reguleringen av smitterisiko knyttet til økologisk mat, serveringsklar mat, vegetabilske produkter, animalske produkter og krydder, urter mv. I forbindelse med krydder og urter er det også gitt en redegjørelse av de særlige merkekrav knyttet til bestrålt mat. Det gis en redegjørelse for reguleringen av tilsetningsstoffer i næringsmidler, reguleringen av kosttilskudd og bruk av berikingsstoffer.

 

Dette kapittelet (kapittel 10) er et meget omfattende kapittel, og bygger på omfattende og lite tilgjengelige forordninger. Under registeret «Forordningsoversikt» er det gitt en kortfattet beskrivelse av blant annet forskjellene i lovgivningsprosessen rundt forordninger og direktiver.

 

Eksempler fra praksis

Boka er spekket med eksempler fra praksis, hvor flere er tankevekkende. Dette omfatter Giardia-smittesaken fra Bergen i 2004 med mellom 5 000 og 6 000 smittede av parasitten Giardia intestinalis (lamblia), som faktisk er en av de verste epidemiene i den vestlige verden i nyere tid.

 

Videre knyttes Dent-O-Sept-saken fra 2001/2002 opp mot lovgivningen hvor 50 pasienter døde. Det vises til det alvorlige Listeria-utbruddet som rammet matserveringen på Rikshospitalet i 2007 hvor 21 ble syke og 5 pasienter døde, og den smått utrolige ufrivillige utleveringen av helseopplysninger for mer enn 126 000 nordmenn ved de største sykehusene i Norge til General Electris virksomhet i USA i 2011/2012 fra MR-maskiner, hvor General Electric i USA faktisk har nektet å slette opplysningene!

 

Internasjonalt smittevernarbeid

Boka inneholder en beskrivelse av forpliktelsene til å sikre den internasjonale folkehelsen i blant annet WHOs internasjonale helsereglement gjennomført i IHR-forskriften, melde- og varslingsplikter etter MSIS-forskriften, og øvrige internasjonalt baserte varslingssystemer. Det foretas en gjennomgang av varslingssystemer etter matloven, kosmetikkloven, arbeidsmiljøloven og meldeplikter knyttet til medisinsk utstyr.

 

Et interessant kapittel for de som er opptatt av transportrettslige problemstillinger er redegjørelsen for regelverket rundt transport av smittefarlig avfall til lands, vanns og i luften, herunder transport av farlig gods. Dette er et regelverk basert på internasjonale konvensjoner etc. Boka har også beskrevet det såkalte RAGIDA-prosjektet som er gjennomført i EU, hvor risikoen for rask spredning av smittsomme sykdommer via internasjonal luftfart er vurdert.

 

Tekstilhygiene

Boka har fokus på den rettslige regulering av smittevernet knyttet til tekstiler, herunder Arbeidstilsynets krav til garderobeforhold, bruk av arbeidsklær og håndtering (vask/rens/desinfisering) av dette. Den sentrale privatrettslige standarden som er utviklet av private vaskerier gjennom Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn er beskrevet, og plassert inn i sin sammenheng. Kostnadene ved å skulle tilby to stk garderobeskap til hvert helsepersonell vil nok kunne legge beslag på ressurser ikke alle i spesialisthelsetjenesten eller i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er klar over.

 

Nanoteknologi

Lovgiver har særlige utfordringer med å henge med i den teknologiske utviklingen knyttet til nanoteknologi, særlig bruk av nanosølv. Sølv har viktig antibakteriell effekt, og inngår i flere plaster og bandasjeprodukter. I USA har miljøverngrupper forsøkt å forhindre bruk av nanosølv i tekstiler ved å rettslig angripe tillatelser fra US EPA til å kunne tilsette nanosølv i tekstiler. Boka tar leserne med til forsøkene som er søkt patentert i Sveits i forhold til en behandlingsteknikk under utprøving rundt bruk av nanoliposomer for å kurere smittsomme sykdommer. Bruken av antibakterielle midler i alt fra treningsklær, matvareemballasje, vaskemaskiner, til gulvbelegg(!), gir utfordringene rundt utviklingen av antibiotikaresistens i befolkningen som ikke så mange er klar over.

 

Yrkesskader og yrkessykdommer

Et helt kapittel er viet til en fremstilling av lovgivningen rundt «smitteskader» som rammer helsepersonell og annet smitteutsatt personale (avfallsbransjen, landbruket, laboratorievirksomhet etc). Yrkesskader innen smitterelaterte skader er ikke særskilt behandlet i dette omfanget i annen litteratur. For spesielt ikke-juridisk personell (helsepersonell) er fremstillingen av så vel folketrygdlovens yrkesskaderegler, som yrkesskadeforsikringslovens regler enkel og oversiktlig. De særlige utfordringene rundt yrkessykdomsforskriftens listesykdommer er viet et eget kapittel, og er meget praktisk.

 

Rammene for begrepet «arbeidsulykke» ved smitteskader som ikke fanges opp av arbeidssituasjoner omfattet av listesykdommene er gjennomgått. Også det litt tyngre tilgjengelige regelverket rundt yrkesskader i de ulike tariffavtalene (Spekter, Virke, KS, Oslo kommune, Staten) hvor arbeidstakerne særlig i helsevesenet er gitt bedre rettigheter enn lovens minimum, beskrives. Dette er et svært praktisk regelverk som de facto gir helsepersonell i Norge bedre dekning enn yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdlovens regler om yrkesskade.

 

Straffe- og erstatningsrettslige bestemmelser

Det er relativt grundig redegjort for den strafferettslige reguleringen innen smittevernet. Syse-utvalgets forslag til endringer er beskrevet, hvor svakhetene ved dagens straffelov på smittevernområdet knyttet til næringsmiddelsmitte og legionellasmitte (kjøletårn etc) er illustrert. Det erredegjort for så vel eksisterende straffelovs regulering, samt straffeloven av 2005 som ble satt i kraft fra 1.10.2015.

 

Det gis en fremstilling av de erstatningsrettslige forhold som kan bli konsekvensene av smittespredning på ulik kant, fra for eksempel spredning av sykehussmitte til pasienter og erstatningskrav etter sykdom som følge av vaksinasjon (pasientskadeloven), erstatningsrettslig spørsmål ved seksuell smittespredning via voldsovergrep (voldsoffererstatningsloven og oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven), ansvar for kjæledyr som påfører andre smitte (skadeserstatningsloven), og ansvar for ikke-økonomisk tap for rettsstridig behandling av helseopplysninger rundt smitte (pasientjournalloven og personopplysningsloven).

 

Registre mv

Boka har løpende identifisert gode hjemmesider innenfor hvert tema, og har en praktisk nettsideoversikt blant registrene bak i boka. Temaet for boka er komplekst og det er en rekke benyttede forkortelser, hvor registeret over benyttede forkortelser er meget hensiktsmessig. Stikkordsregisteret er meget omfattende, med alle de søkeord det er naturlig å benytte. Det er et detaljert lovregisteret og forskriftsregisteret, med konkret henvisning til alle steder de enkelte bestemmelser er behandlet. Dette er et meget praktisk verktøy i en bok som neppe så mange leser fra perm til perm, men som flere benytter som oppslagsverk.