Ikke autorisert helsepersonell
Helse-Norge anno 2016
Alt autorisert og lisensiert helsepersonell etter helsepersonelloven § 48 første ledd
(Alle kolonner er søk- og sorterbare. For søk på to kolonner samtidig - trykk på tabelloverskriften
i første kolonne du vil sortere, og hold 'Shift' nede og trykk på tabelloverskriften i den andre kolonnen)
(klikk på for mer informasjon om hver helsepersonellgruppe)
Gruppe | SAK-kode | Autoriserte pr 1.1.2016 | Lisensierte pr 1.1.2016 (inkl student- og turnuslisensierte) | Antall pr 2.1.2013 | Andel i prosent | Tilvekst 2014 | Arbeidsstyrken pr 31.12.2014 | Hpl § 48 | Utdannelse i Norge | Utdanningsnivå | Årslønn 2014 | Yrkesbeskrivelse | Yrkesorganisasjon - norsk | Turnustjeneste | Klager autorisasjon 2014 | Klager yrkesutøvelse 2014 | Utdanningsinstitusjoner i Norge | Rekvireringsrett - legemidler | Refusjonsrett - NAV/HELFO | Sykmeldingsrett - folketrygdloven | Videreutdanning | Yrkesorganisasjon - internasjonal | Kommentarer |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
ambulansearbeider | AA | 5 389 | 7 | 4 408 | 1,0 | 310 | 4 116 | a) | ja | videregående (2 år i skole og 2 år i bedrift) | Ambulansearbeideren arbeider i ambulansetjenesten med akuttmedisin, og er i beredskap til å rykke ut ved akutt sykdom eller skade. De er et bindeledd mellom pasienten, sykehuset og annen helsetjeneste. | Ambulanseforbundet (Delta) | Nei | 0 | 1 | Vdg skoler med helse- og oppvekstfag og ambulansefag | Nei | Nei | Nei | Paramedic | Ingen | Ingen | |
apotektekniker | AT | 6 565 | 1 | 5 848 | 1,4 | 225 | 5 231 | b) | ja | videregående (3 år i skole) | Apotekteknikeren arbeider i apotek med å ekspedere legemidler og informere kundene om trygg og riktig bruk av legemidler. | Farmasiforbundet | Nei | 1 | 0 | Vdg skoler med helse- og oppvekstfag (vg1), Helseservicefag (vg2) og Apotektenikk (vg3) med delvis teori og arbeidspraksis på apotek | Nei | Nei | Nei | Farmasifaglig videreutdanning | Ingen | Ingen | |
audiograf | AU | 571 | 0 | 508 | 0,1 | 27 | 502 | c) | ja | bachelor | 462 000 (HF) | Audiografen arbeider med mennesker med alle typer hørselsproblemer, avdekker hørselstap og finner frem til riktig hørselsteknisk hjelpemiddel. | Norsk Audiografforbund | Nei | 0 | 0 | Høgskolen i Sør-Trøndelag | Nei | Ja, for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. | Nei | Arbeid og helse, Fordypningsemner audiologi | Ingen | Ingen |
bioingeniør | BI | 8 007 | 52 | 7 314 | 1,7 | 261 | 6 991 | d) | ja | bachelor | 451 200 (HF) | Bioingeniøren arbeider med å ta prøver av pasienter, analysere biologisk materiale ved hjelp av avansert teknologisk utstyr, normalt i eller i tilkknytning til et medisinsk laboratorium. | NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon - Bioingeniørfaglig institutt (BFI) | Nei | 2 | 0 | Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Østfold Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet mfl | Nei | Nei | Nei | Master i helsefag, Master i biomedisin, Veiledningspedagogikk, Master i næringsrettet bioteknologi, Master i molekylærmedisin, Videreutdanning i velferdsteknologi, Molekylær billeddiagnostikk, Nukleærmedisin, Medisinsk bruk av stråling, Biokjemiske og cellebiologiske metoder, Genomisk analyse, Helserett og saksbehandling, mm. | IOBB - International Organisation for Biotechnology and Bioengineering | Ingen |
ergoterapeut | ET | 5 092 | 2 | 4 443 | 1,0 | 225 | 4 466 | e) | ja | bachelor eller master | 433 200 (P) 440 400 (HF) 442 800 (K) | Ergoterapeuten arbeider med aktivitet og deltakelse, og å finne løsninger på oppståtte gap mellom helsemessige utfordringer og hverdagens krav. | Norsk Ergoterapeutforbund | Nei | 0 | 0 | Høgskolen i Oslo og Akerhus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Diakonhjemmet høgskole i Rogaland Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet | Nei | Ja, for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. Det gis også refusjon for ergoterapeuter som er kvalifisert overfor NAV av Norsk Ergoterapeutforbund som Godkjent arbeidsplassvurderer etter Tilretteleggingstilskuddsforskriften § 3 annet ledd h) til å foreta arbeidsplassvurderinger med forebyggings- og tilretteleggingstilskudd, se Norsk Ergoterapeutforbunds oversikt over godkjente arbeidsplassvurderere , og lenken fra denne siden. Her finner du NAVs rundskriv R08-00-L15 til ftrl § 8-7a femte ledd med angivelse av krav og begrensninger ved denne refusjonsordningen. | Nei | Masterutdanning innen allmennhelse, barns helse, eldres helse, psykisk helse, somatisk helse, arbeidshelse og folkehelse, familieterapi, rehabilitering, tverrfaglig veiledning | WFOT - World Federation of Occupational Therapists | Ingen |
helsefagarbeider | HF | 24 079 | 67 | 8 254 | 0,6 | 4 463 | 14 981 | f) | ja | videregående (2 år i skole og 2 år i bedrift) | 432 000 (P) 421 200 (HF) 436 800 (K) | Helsefagarbeideren arbeider med å gi praktisk hjelp, pleie og omsorg til mennesker i alle aldre, blant annet ved sårstell, personlig hygiene, innkjøp og bruk av ulike typer hjelpemidler. Siden 1.6.2011 er det ikke tildelt nye autorisasjoner som hjelpepleier, som er erstattet av helsefagarbeider. Fra 1.6.2011 har alle søknader om autorisasjoner som hjelpepleier og omsorgsarbeider blitt behandlet av SAK som en søknad om autorisasjon som helsefagarbeider. De som har krav på autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider vil bli autorisert som helsefagarbeider. Fra samme tidspunkt har også helsepersonell som allerede hadde autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider kunnet søke om konvertering av sin autorisasjon til helsefagarbeider. Det påløper pr desember 2015 kr. 1 665,- i saksbehandlingsgebyr til SAK for en slik konvertering. | Helsefagarbeidere (Delta) | Nei | 17 | 5 | Vdg skoler med helse og oppvekstfag (2 år) og opplæring i bedrift (2 år) | Nei | Nei | Nei | Demensomsorg og alderspsykiatri, Kreftomsorg og lindrende pleie, Psykiske helsearbeid, Helse, aldri og aktiv omsorg | Ingen | Ingen |
fotterapeut | FO | 2 920 | 0 | 2 742 | 3,4 | 58 | 1 878 | g) | ja | videregående (3 år i skole) | Fotterapeuten arbeider med i hovedsak forebyggende behandling av lidelser knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler, herunder fotkontroll og forebygging av diabetesføtter. | Fotterapeutforbundet | Nei | 0 | 0 | Vdg skoler med helse- og oppvekstfag (vg1), fotterapi og ortopediteknikk (vg2) og fotterapi (vg3) | Nei | Nei | Nei | Systematisk vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten | FIP - Federation Internationale des Podologues | Ingen | |
fysioterapeut | FT | 15 523 | 332 | 14 461 | 2,4 | 544 | 11 941 | h) | ja | master | 433 200 (P) 440 400 (HF) 442 800 (K) | Fysioterapeuten arbeider med mennesker med skader og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, slik at pasienten utvikler, gjenvinner eller holder vedlike en funksjonsevne. | NFF - Norsk Fysioterapeutforbund | Ja - 1 års turnustjeneste, hvorav 6 måneder i spesialisthelsetjenesten og 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som hovedregel i direkte tilknytning til bestått avsluttende eksamen ved norsk utdanningsinstitusjon med fysioterapeututdanning, jf § 5 i Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut av 9.9.2009 nr 1175 | 1 | 2 | Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet | Nei | Ja, se folketrygdloven §§ 5-8 og 5-22, jf følgende forskrifter: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. av 16.6.2015 nr 684 Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter av 18.6.1998 nr 590 Forskrift om bidrag til visse helsetjenester av 18.4.1997 nr 332 For å ha refusjonsrett for terapiridning må fysioterapeuten ha avtale om direkte oppgjør med HELFO (Helseøkonomiforvaltningen), og må i tillegg ha gjennomgått og bestått kurset «Norsk fysioterapiforbunds kurs i terapiridning», trinn 1 og 2 på 40 timer, eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse overfor HELFO. Også for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. Det gis også refusjon fra de aktuelle NAV-kontorene for fysioterapeuter som er kvalifisert overfor NAV av Norsk Fysioterapeutforbund som Spesialist i helse- og miljøarbeid etter Tilretteleggingstilskuddsforskriften § 3 annet ledd h) til å foreta arbeidsplassvurderinger med forebyggings- og tilretteleggingstilskudd, se Norsk Fysioterapeutforbunds oversikt over godkjente arbeidsplassvurderere, og lenken fra denne siden med oversikt over godkjente fysioterapeuter som ikke er medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund. Her finner du NAVs rundskriv R08-00-L15 til ftrl § 8-7a femte ledd med angivelse av krav og begrensninger ved denne refusjonsordningen. | Ja, forutsatt at fysioterapeuten har videreutdannet seg til manuellterapeut se § 1 annet ledd i Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring 21.12.2005 nr 1668, jf folketrygdloven § 8-7 sjette ledd . Retten gjelder kun ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, se forskriftens § 2 første ledd tredje punktum. Manuellterapeuten må dessuten dokumentere at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter, se forskriftens § 2 første ledd fjerde punktum. Sykemelding kan gis for en sammenhengende periode på maksimalt 12 uker fra første sykefraværsdag. Det kreves at manuellterapeuten dokumenterer gjennomført opplæring i trygdefaglige emner, se forskriftens § 1 fjerde ledd. | Mastergrad, fysioterapi for barn, fysioterapi for eldre personer, psykomotorisk fysioterapi, manuellterapeut | WCPT - World Confederation for Physical Therapy | Ingen |
helsesekretær | HE | 11 774 | 3 | 10 441 | 1,9 | 445 | 11 706 | i) | ja | videregående | 372 000 (HF) 385 200 (K) | Helsesekretæren arbeider som sekretær tilpasset helsevesenet, og deltar i pasientkontakt, kontorarbeid, laboratoriearbeid og annen bistand overfor pasienter. | NHSF - Norsk Helsesekretærforbund | Nei | 5 | 0 | Vdg skoler med helse- og oppvekstfag (vg1), helseservicefag (vg2) og helsesekretær (vg3) | Nei | Nei | Nei | Helseadministrasjon | Ingen | Ingen |
hjelpepleier | HP | 110 482 | 23 | 114 288 | 26,7 | 0 | 61 899 | j) | nei | ikke aktuelt | 432 000 (P) 421 200 (HF) 436 800 (K) | Hjelpepleieren arbeider med behandling, pleie og omsorg i den kommunal helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten, ofte overfor pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid (palliasjon). Siden 1.6.2011 er det ikke tildelt nye autorisasjoner som hjelpepleier, som er erstattet av helsefagarbeider. | Fagforbundet (LO) | Nei | 0 | 0 | Det finnes ingen utdanning i Norge som utdanner hjelpepleier. Fra 1.6.2011 ble søknader om autorisasjoner behandlet som søknad om autorisasjon som helsefagarbeider. | Nei | Nei | Nei | Ikke aktuelt | Ingen | Ingen |
jordmor | JO | 5 926 | 2 | 5 241 | 1,2 | 262 | 3 159 | k) | ja | bachelor eller master | 540 000 (P) 494 400 (K) | Jordmoren utfører svangerskapskontroller, gjennomfører nødvendig fødselshjelp med eget ansvar ved normale fødsler, bistår mor og det nyfødte barnet ved alle typer fødsler, og deltar i oppfølgingen av familien (med særlig vekt på mor) i barseltiden og tiden deretter. | Den norske jordmorforening | Nei | 2 | 0 | Det kreves bachelor i sykepleie, autorisasjon som sykepleier i Norge og minimum 1 års yrkespraksis som sykepleier. Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Vestfold og Buskerud Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet | Ja, begrenset til prevensjonsmidler for kvinner med tilhørende lokalanestetika for innsetting av p-stav, jf Rekvireringsforskriften § 2-5 | Ja, se folketrygdloven § 5-12, jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp av 26.6.2012 nr 656. Også for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. | Nei | Juss og helseadministrasjon, Ultralyddiagnostikk, Ammeveiledning, Akupunktur | ICM - International Confederation of Midwives | Pr 31.12.2015 stod omtrent 5 400 jordmødre og helsesøstre registrert med begrenset rekvireringsrett i Helsepersonellregisteret. |
kiropraktor | KI | 890 | 69 | 770 | 0,2 | 66 | 703 | l) | nei | master (i utlandet) | Kiropraktoren arbeider med diagnostisering, behandling, rehabilitering og forebygging av skader hos pasienter som har plager og redusert funksjon i bevegelsesapparatet eller i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. | Norsk Kiropraktorforening | Ja - 1 års turnustjeneste ved autorisert kiropraktorklinikk i Norge, samtidig som turnuskurs og utdanning innen trygdefaglige emner, jf § 6-1 i Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som ortopediingeniør og kiropraktor av 21.12.2000 nr 1382 | 0 | 0 | Ingen utdanning i Norge. Det kreves utdanning fra utlandet som er ECCE akkreditert. Normert utdanningstid er 5 år. | Nei | Ja, se folketrygdloven § 5-9, jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor av 21.12.2005 nr 1656 | Ja, se Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring 21.12.2005 nr 1668, jf folketrygdloven § 8-7 sjette ledd (omfatter også turnuskandidater). Retten gjelder kun ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, se forskriftens § 2 første ledd tredje punktum. Kiropraktoren må dessuten dokumentere at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter, se forskriftens § 2 første ledd fjerde punktum. Sykemelding kan gis for en sammenhengende periode på maksimalt 12 uker fra første sykefraværsdag. Det kreves at kiropraktoren dokumenterer gjennomført opplæring i trygdefaglige emner, se forskriftens § 1 fjerde ledd. | Ikke utdannelse i Norge | WFC- World Federation of Chiropractic | Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo er i ferd med å etablere et masterstudium i klinisk biomekanikk (kiropraktikk). Foreløpig ligger det an til at første opptak kan skje i 2016 med studiestart i vårsemesteret 2017. | |
klinisk ernæringsfysiolog | KE | 458 | 3 | 366 | 0,1 | 36 | 697 | m) | ja | master | Den kliniske ernæringsfysiologen undersøker, diagnostiserer og veileder mennesker om forebygging og behandling av kostholdsrelaterte sykdommer og tilstander som påvirker kroppens omsetning av og behov for næringsstoffer, herunder livsstilssykdommer som diabetes type 2, overvekt og hjerte- og karsykdom. | KEFF - Kliniske ernæringsfysiologers forening | Nei | 0 | 0 | Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen | Nei | Ja, for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. | Nei | Ingen særskilte | ICDA - The International Confederation of Dietetic Associations | Ingen | |
lege | LE | 43 960 | 2 589 | 41 224 | 9,6 | 2 074 | 26 499 | n) | ja | master | 919 200 (P) 807 600 (HF) 748 800 (K) | Legen deltar i forebyggende helsehjelp, stiller diagnoser og behandler sykdommer hos mennesker på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. | Den norske legeforening | Nei. Fra 1.12.2012 ble de lovsatte reglene for legers turnustjeneste endret fra krav om 18 måneders forutgående turnustjeneste for å oppnå autorisasjon, til en søknadsbasert ordning. Med slik søknadsbasert ordning ble vilkåret om gjennomført turnustjeneste for å få rett til autorisasjon som lege i Norge opphevet, noe som innebar at leger kunne søke om autorisasjon etter bestått medisinsk profesjonsstudium. Overgangen til dette systemet forklarer det høye antall nye autorisasjoner til leger fra Norge i 2013. | 12 | 32 | Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Bjørknes Høyskole (1 år) og Ungarn eller Slovakia (5 år) | Ja, jf Rekvireringsforskriften § 2-1 | Ja, se folketrygdloven § 5-4, jf følgende forskrifter: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege av 26.6.2015 nr 796 Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter av 18.6.1998 nr 590 Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon av 19.12.2005 nr 1653. Også for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. | Ja, jf folketrygdloven § 8-7 første ledd (omfatter også turnuskandidater, men ikke medisinske studenter med turnuslisens). Leger må også ha gjennomført et obligatorisk e-læringskurs i sykmeldingsrett i medhold av § 3 i Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger av 7.12.2012 nr 1147. E-læringskurset skjer på NAVs hjemmesider. Lege som mener å allerede ha nødvendig kunnskap, kan oppfylle kravet etter nevnte forskrifts § 3 ved å fylle ut en egenerklæring hvor legen bekrefter at vedkommende har gjennomført kurs i emnet trygdemedisin i henhold til Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon av 19.12.2005 nr 1653 (Grunnkurs B i spesialiteten allmennmedisin). | Spesialistutdanninger innen 45 spesialiteter | WMA - World Medical Association | Ingen |
omsorgsarbeider | OA | 9 675 | 0 | 11 456 | 2,7 | 0 | 13 777 | o) | nei | ikke aktuelt | 432 000 (P) 421 200 (HF) 436 800 (K) | Omsorgsarbeideren gir omsorg og pleie til pasienter med nedsatt funksjonsevne, svekket helsetilstand eller andre problemer slik at daglige behov for pasienten blir ivaretatt. Siden 1.6.2011 er det ikke tildelt nye autorisasjoner som omsorgsarbeider, som er erstattet av helsefagarbeider. | Helsefagarbeidere (Delta) | Nei | 0 | 0 | Det finnes ingen utdanning i Norge som utdanner omsorgsarbeider. Fra 1.6.2011 ble søknader om autorisasjoner behandlet som søknad om autorisasjon som helsefagarbeider. | Nei | Nei | Nei | Ikke aktuelt | Ingen | Ingen |
optiker | OP | 2 135 | 24 | 1 966 | 0,5 | 60 | 1 723 | p) | ja | bachelor | Optikeren arbeider med synsundersøkelser, undersøker syn og avdekker synsfeil hos mennesker, og bistår pasienten i å finne frem til riktig synsteknisk hjelpemiddel (briller, kontaktlinser mm). | NOF - Norges Optikerforbund | Nei | 0 | 0 | Høgskolen i Buskerud | Ja, begrenset til øyedråper i diagnostisk bruk og adrenalin, jf Rekvireringsforskriften § 2-10 | Nei | Nei | Mater i klinisk optometri, Master i synsvitenskap | Ingen | Ingen | |
ortopediingeniør | OI | 273 | 3 | 237 | 0,1 | 9 | 211 | q) | ja | bachelor | Ortopediingeniøren utvikler og tilpasser proteser, ortoser, ortopedisk fottøy og andre ortopediske hjelpemidler til erstatning, støtte eller avlastning av tapt eller skadet kroppsdel i kroppens bevegelsesapparat. | NOiF - Norske Ortopediingeniørers Forening | Ja - 2 års sammenhengende praktisk tjeneste (turnustjeneste) ved ortopediteknisk verksted, og tjenesten må utføres i umiddelbar tilknytning til avsluttende bestått eksamen, jf § 5-1 i Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som ortopediingeniør og kiropraktor av 21.12.2000 nr 1382 | 0 | 0 | Høgskolen i Oslo og Akershus | Nei | Nei | Nei | Master i helsevitenskap, Master i rehabilitering, Master i ortopediingeniørfag (utlandet) | ISPO - International Society for Prosthetics and Orthotics | Ingen | |
ortoptist | OR | 66 | 1 | 51 | 0,0 | 7 | 43 | r) | nei | bachelor | Ortoptister arbeider med undersøkelse, diagnostisering og behandling av skjeling, dobbeltsyn og samsynsproblemer, bistår personer som har problemer med øyebevegelse som følge av nevrologiske tilstander, og deltar i undersøkelse og utredning av personer med lese- og skrivevansker. | NOF - Norske Ortoptisters Forening | Nei | 0 | 0 | Ingen utdanning i Norge. Det kreves utdanning fra utdanningsinstitusjon i utlandet som er akkreditert av International Orthoptic Association, tilsvarende bachelorgrad, evt 3-4 årig yrkesutdanning. I Sverige kan sykepleiere med videreutdanning i øyesykepleie bygge på utdanningen og bli ortoptist. | Nei | Ja, se folketrygdloven § 5-10a, jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos ortoptist av 28.6.2001 nr 795 | Nei | Ikke utdannelse i Norge | IOA - International Orthoptic Association | Ingen | |
perfusjonist | PE | 48 | 0 | 43 | 0,0 | 4 | 40 | s) | nei | bachelor | Perfusjonisten arbeider med hjerte- og lungemaskin og andre nødvendige maskiner (hjerne- og lungesupportmaskiner) som en deltaker i kirurgiske team ved åpne hjerteoperasjoner, hvor det er nødvendig at pasientens hjerte og lunger blir stoppet under inngrepet. | NORSECT - Norsk Forening for Extracorporeal Teknologi | Nei | 0 | 0 | Ingen utdanning i Norge. Det kreves utdanning fra høgskole/universitet akkreditert av European Board of Cardiovascular Perfusion (EBCP). | Nei | Nei | Nei | Ikke utdannelse i Norge | EBCP - The European Board of Cardiovascular Perfusion | Ingen | |
psykolog | PS | 8 129 | 371 | 7 292 | 1,7 | 380 | 6 960 | t) | ja | master | 574 800 (HF) | Psykologer arbeider med undersøkelse og behandling av menneskers atferd og mentale prosesser med sikte på å bedre deres livskvalitet, og forebygging av psykiske lidelse. | Norsk psykologforening | Nei | 4 | 2 | Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | Nei | Ja, se folketrygdloven § 5-7, jf følgende forskrifter: Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog av 26.6.2015 nr 794 Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter av 18.6.1998 nr 590. Også for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. | Nei | Spesialistutdanninger innen følgende 10 spesialiteter: Spesialiteten i arbeidspsykologi Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi Spesialiteten i familiepsykologi Spesialiteten i habilitering- og rehabiliteringspsykologi Spesialiteten i nevropsykologi Spesialiteten i organisasjonspsykologi Spesialiteten i psykoterapi Spesialiteten i rus- og avhengighetspsykologi Spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi Spesialiteten i voksenpsykologi | EFPA - Federation of National Psychologists Associations | Ingen |
radiograf | RA | 4 233 | 8 | 3 739 | 0,9 | 160 | 3 487 | u) | ja | bachelor | 462 000 (HF) | Radiografen arbeider med å ta bilder av pasienter ved bruk av maskiner som anvender røntgenstråler eller ultralyd, computer tomograf (CT), magnetisk resonans (MR) eller med bruk av nukleærmedisinske teknikker, som grunnlag for å stille diagnose, gjennomføre operative inngrep eller for stråleterapi. | Norsk Radiografforbund | Nei | 2 | 0 | Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet | Nei | Nei | Nei | Master i helsefag | ISRRT - International Society of Radiographers and Radiological Technologists | Ingen |
sykepleier | SP | 164 762 | 72 | 149 559 | 34,9 | 5 827 | 103 795 | v) | ja | bachelor | 474 000 (P) 498 000 (O) 486 600 (K) | Sykepleieren arbeider med medisinsk pleie og omsorg, behandling av mennesker med sykdom eller skade, helsekontroller, og gir råd og veiledning til pasienter og pårørende. | NSF - Norsk Sykepleierforbund | Nei | 68 | 22 | Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Harstad Høgskolen i Telemark Høgskolen i Nesna Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Narvik Universitetet i Nordland Høgskolen i Hedmark Høgskolen Stord/Haugesund Universitetet i Agder Diakonhjemmet Høgskole Lovisenberg diakonale høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen Betanien | Ja, for helsesøstre, men begrenset til vaksiner i Barnevaksinasjonsprogrammet og prevensjonsmidler for kvinner med tilhørende lokalanestetika for innsetting av p-stav, jf Rekvireringsforskriften § 2-5 | Ja, for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. | Nei | Spesialisering som spesialsykepleier innenfor et av følgende 29 kompetanseområder: Akuttsykepleiere Anestesisykepleiere Astma og allergi Barnesykepleiere Bedriftssykepleiere Dermatologiske sykepleiere Diabetessykepleiere Gastrosykepleiere Geriatri og demens Helsesøstre Hygienesykepleiere Intensivsykepleiere Jordmødre Kardiologiske sykepleiere Kreftsykepleiere Lungesykepleiere Nevrosykepleiere Nyresykepleiere Operasjonssykepleiere Ortopedisykepleiere Psykisk helse og rus-sykepleiere Rehabiliteringssykepleiere Revmatologiske sykepleiere Slagsykepleiere Stomisykepleiere Sykepleieledere Urologiske sykepleiere ØNH-sykepleiere Øyesykepleiere | ICN - International Council of Nurses | Ingen |
tannhelsesekretær | TH | 4 838 | 4 | 4 335 | 1,0 | 188 | 5 106 | w) | ja | videregående (3 år i skole) | 372 000 (HF) 385 200 (K) | Tannhelsesekretæren assisterer tannlegen og tannpleieren i ulike behandlingssituasjoner, og er sentral i arbeidet med å sikre godt smittevern og gode hygieniske forhold på tannklinikken. | ThsF - Tannhelsesekretærenes Forbund | Nei | 1 | 0 | Vdg skoler med helse- og oppvekstfag (vg1), helseservicefag (vg2) og tannhelsesekretær (vg3) | Nei | Nei | Nei | Helseadministrasjon, Folkehelsearbeid | Ingen | Ingen |
tannlege | TL | 7 612 | 176 | 7 142 | 1,7 | 290 | 5 050 | x) | ja | master | Tannlegen arbeider med diagnostisering, behandling og forebygging av sykdommer i tenner, tannkjøtt, munnhule og kjeve, og bistår pasienten i å finne frem til riktig tannteknisk hjelpemiddel (kroner, broer, gebiss, regulering mm). | NTF - Den norske tannlegeforening | Nei | 17 | 3 | Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet | Ja, alle legemidler nødvendig for å utøve tannlegevirksomhet, jf Rekvireringsforskriften § 2-2 | Ja, se folketrygdloven § 5-6, jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom av 16.12.2014 nr 1702. Også for visse typer medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven § 5-5, jf folketrygdloven § 5-3, jf Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1. Se også Egenandelstak1-forskriften § 2. | Ja, basert på praksis lagt til grunn av NAV, se kommentarer til Rundskriv fra NAV til folketrygdloven § 8-7. Sykmeldingen må gjelde tannbehandling eller sykdom i munn og kjeveledd, og gjelder for øvrig med samme tidsmessige begrensninger som legers sykmeldingsrett. | Spesialistutdanning innen Periodonti Endodonti Oral kirurgi Pedodonti Kjeveortopedi Oral protetikk Ansikts- og kjeveradiologi | FDI - World Dental Federation (Fédération Dentaire Internationale) | Ingen | |
tannpleier | TP | 1 751 | 0 | 1 543 | 0,4 | 72 | 1 350 | y) | ja | bachelor | Tannpleieren behandler pasientens tenner og tannkjøtt ved å utføre blant annet tannrens, fjerne tannstein, behandle tannkjøttsykdom, behandle misfarging av tennene, og veilede i gode tannhelsevaner og munnhygiene. | NTpF - Norsk Tannpleierforening | Nei | 4 | 0 | Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet Høgskolen i Hedmark | Ja, begrenset til bruk i tannpleiervirksomhet i form av midler mot karies, antiseptika til lokal behandling i munn og tilhørende lokalanestetika (injiserbare lokalanestesi forutsetter godkjent opplæring), jf Rekvireringsforskriften § 2-8 | Ja, se folketrygdloven § 5-6a, jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom av 16.12.2014 nr 1702. | Nei | Master | IFDH - International Federation of Dental Hygienists | Ingen | |
tanntekniker | TT | 833 | 11 | 805 | 0,2 | 21 | 758 | z) | ja | bachelor | Tannteknikeren arbeider med å lage tannerstatninger for én eller flere tenner til pasienter som har mistet eller skadet tennene, både permanente tannerstatninger, avtakbare løsninger (gebiss), proteser for hele eller deler av tannsettet, snorkeskinner, og kjeveortopediske plater for pasienter med tannregulering. | NTTF - Norges Tannteknikerforbund | Nei | 0 | 0 | Høgskolen i Oslo og Akershus | Nei | Nei | Nei | Klinisk tanntekniker | FEPPD - European Federation of Dental Lab Owners and Dental Technicians (Fédération Européenne des Patrons Prothésistes Dentaires) | Ingen | |
vernepleier | VP | 16 926 | 1 | 14 565 | 3,4 | 805 | 14 984 | æ) | ja | bachelor | 470 400 (HF) 470 400 (K) | Vernepleieren arbeider med veiledning og tilrettelegging for å øke livskvaliteten for mennesker med fysisk, psykisk eller sosialt nedsatt funksjonsevne i dagliglivet. | Vernepleierforbundet (Delta) | Nei | 0 | 2 | Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Østfold Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Harstad Høgskolen i Telemark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Universitetet i Agder Diakonhjemmet Høgskole | Nei | Nei | Nei | Hjemmesykepleie, Kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom, Psykisk lidelse og utviklingshemming | EASPD - European Association of Service Providers for Persons with Disabilities | Ingen |
provisorfarmasøyt | FA1 | 3 701 | 98 | 3 143 | 0,7 | 243 | 2 847 | ø) | ja | master | 636 684 (Priv.ap) 597 888 (Syk.ap.) 582 732 (Off.et.) 744 180 (Lmf) Kilde: Farmasiforeningen | Provisorfarmasøyten arbeider med rådgivning og bistand til mennesker om trygg og riktig bruk av legemidler, og bistår i salg av medisiner og medikamenter gjennom apotek og andre lovlige utsalgssteder. Den som har det øverste faglige og administrative ansvaret for et apotek må som hovedregel ha denne autorisasjonen, og betegnes da også som apoteker. Autorisasjonsordningen for farmasøyter ble delt fra 1.4.2007 mellom provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt. | NFF - Norges Farmaceutiske Forening | Nei | 1 | 0 | Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet | Ja, farmasøyter med ekspedisjonsrett i Norge kan rekvirere legemidler til farmasøytisk avdeling ved sykehus, jf Rekvireringsforskriften § 2-4. | Nei | Nei | Ingen særskilte | FIP - International Pharmaceutical Federation (Fédération Internationale Pharmaceutique) | Ingen |
reseptarfarmasøyt | FS2 | 2 380 | 252 | 2 039 | 0,5 | 122 | 1 742 | å) | ja | bachelor | 495 276 (Priv.ap) 501 864 (Syk.ap.) 483 456 (Off.et.) 614 256 (Lmf) Kilde: Farmasiforeningen | Reseptarfarmasøyter arbeider med ekspedering av resepter, service, råd og veiledning overfor publikum om legemidler og legemiddelbruk, i apotek og andre godkjente utsalgssteder, og med produksjon av legemidler. Autorisasjonsordningen for farmasøyter ble delt fra 1.4.2007 mellom provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt. | NFF - Norges Farmaceutiske Forening | Nei | 0 | 0 | Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Nord-Trøndelag Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet | Ja, farmasøyter med ekspedisjonsrett i Norge kan rekvirere legemidler til farmasøytisk avdeling ved sykehus, jf Rekvireringsforskriften § 2-4. | Nei | Nei | Master i farmasi | FIP - International Pharmaceutical Federation (Fédération Internationale Pharmaceutique) | Ingen |
Sum alt helsepersonell | 468 998 | 4 171 | 428 223 | 100,0 | 17 184 | 316 642 | 29 | 24:ja - 5:nei | 6:vdg, 14:bachelor, 9:master, | 3:ja, 26:nei | 144 | 69 | 9:ja, 20:nei | 12:ja, 17:nei | 4:ja, 25:nei |
Tabellforklaring - kolonnevis:
1. Gruppe2. SAK-kode3. Antall autoriserte pr 1.1.20164. Antall lisensierte pr 1.1.20165. Antall pr 2.1.20136. Andel i %7. Tilvekst 20148. Arbeidsstyrken pr 31.12.20149. Hpl § 4810. Utdannelse i Norge11. Utdanningsnivå12. Årslønn 2014 13. Yrkesbeskrivelse 14. Yrkesorganisasjon - norsk 15. Turnustjeneste 16. Klager autorisasjon 2014 17. Klager yrkesutøvelse 2014 18. Udanningsinstitusjoner i Norge 19. Rekvireringsrett - legemidler 20. Refusjonsrett - NAV/HELFO 21. Sykmeldingsrett - folketrygdloven 22. Videreutdanning 23. Yrkesorganisasjon - internasjonal 24. Kommentarer
Betegnelse på helsepersonellgruppen i henhold til helsepersonelloven § 48. Denne betegnelsen er reservert for bruk av helsepersonell som faktisk har en gyldig autorisasjon eller lisens fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK).
Forkortelsen (koden) SAK benytter for å skille de enkelte helsepersonellgruppene.
Tall innhentet fra Helsedirektoratet den 5.2.2016. Tallene er totaltall for hver helsepersonellgruppe isolert, og tar ikke hensyn til at flere autoriserte helsepersonell kan ha autorisasjon innen flere helsepersonellgrupper. Dette gjelder særlig helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, og innehav av flere autorisasjoner er også velkjent hos sykepleiere.
Tall innhentet fra Helsedirektoratet den 5.2.2016, og inkluderer også stuentlisenser og turnuslisenser. Tallene er totaltall for hver helsepersonellgruppe isolert, og tar ikke hensyn til at enkelte autoriserte eller lisensierte helsepersonell kan ha lisens innen flere grupper.
Tall hentet fra Statens helsetilsyns hjemmesider, og inkluderer både autorisert og lisensiert helsepersonell.
Autorisasjon er en full profesjonsgodkjenning som gir helsepersonellet rett til å benytte den respektive yrkestittel, mens en lisens er en autorisasjon med begrensninger. Lisensen er enten begrenset med hensyn til varighet og/ eller hvilke typer yrkesaktivitet som kan utøves. Det utstedes lisenser både til helsepersonells praksis som ledd i utdanning, og for å få videreføre sin yrkesaktivitet etter fylte 80 år.
Av det totale antallet autorisert og lisensiert helsepersonell pr 2.1.2013 fordelte landene hvor utdanningen er tatt seg som følger:
........................Norge.....311 738 ..Europa ekskl. Norge...83 964 .....................Amerika............946 .........................Afrika.............366 ...........................Asia...........5 132 Australia og Oceania......... 763 ........................Ukjent......25 314 ........................Totalt......428 223
Autorisasjon er en full profesjonsgodkjenning som gir helsepersonellet rett til å benytte den respektive yrkestittel, mens en lisens er en autorisasjon med begrensninger. Lisensen er enten begrenset med hensyn til varighet og/ eller hvilke typer yrkesaktivitet som kan utøves. Det utstedes lisenser både til helsepersonells praksis som ledd i utdanning, og for å få videreføre sin yrkesaktivitet etter fylte 80 år.
Av det totale antallet autorisert og lisensiert helsepersonell pr 2.1.2013 fordelte landene hvor utdanningen er tatt seg som følger:
........................Norge.....311 738 ..Europa ekskl. Norge...83 964 .....................Amerika............946 .........................Afrika.............366 ...........................Asia...........5 132 Australia og Oceania......... 763 ........................Ukjent......25 314 ........................Totalt......428 223
Andel pr 2.1.2013 i prosent av totalt antall helsepersonell i alle helsepersonellgrupper. Dette er et uttrykk for den relative størrelsen på helsepersonellgruppen.
Antall helsepersonell som fikk tildelt ny autorisasjon og ny lisens i 2014. Tallene er hentet fra årsberetningen for 2014 fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Tallene hensyntar ikke helsepersonell som har opphørt å praktisere, men som har beholdt autorisasjonen.
Det ble ikke utstedt noen nye autorisasjoner til hjelpepleiere eller omsorgsarbeidere i 2014. Fra og med 1. juni 2011 ble alle søknader om autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider behandlet som søknad om autorisasjon som helsefagarbeider. Grunnen var at det ikke fantes noen hjelpepleier- eller omsorgsarbeiderutdannelse lenger i Norge. De som har/ hadde krav på autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider vil i stedet bli autorisert helsefagarbeider.
Eksisterende autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeider kan søke SAK om omgjøring/ konvertering til helsefagarbeidere.
Det ble ikke utstedt noen nye autorisasjoner til hjelpepleiere eller omsorgsarbeidere i 2014. Fra og med 1. juni 2011 ble alle søknader om autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider behandlet som søknad om autorisasjon som helsefagarbeider. Grunnen var at det ikke fantes noen hjelpepleier- eller omsorgsarbeiderutdannelse lenger i Norge. De som har/ hadde krav på autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider vil i stedet bli autorisert helsefagarbeider.
Eksisterende autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeider kan søke SAK om omgjøring/ konvertering til helsefagarbeidere.
Antall helsepersonell i aldersgruppen 15-66 år. Antall sysselsatte som utførte minst 1 times inntektsgivende arbeid i 4. kvartal 2014, enten som lønnet eller selvstendig næringsdrivende, herunder personer som har slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga sykdom, ferie, lønnet permisjon el. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Henvisning til bokstaven i hpl § 48 første ledd som angir autorisasjon av den aktuelle helsepersonellgruppen.
Angir om det finnes utdanningstilbud i Norge som fører frem til et faglig tilstrekkelig grunnlag for å oppfylle kravene til autorisasjon for den aktuelle helsepersonellgruppen.
Som følge av at det ikke fantes noen hjelpepleier- eller omsorgsarbeiderutdannelse lenger i Norge, har SAK ikke utstedt noen nye autorisasjoner som hjelpepleier eller omsorgsarbeider fra 1. juni 2011. Alle søknader om autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider har siden den gang blitt behandlet som søknad om autorisasjon som helsefagarbeider. De som har/ hadde krav på autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider vil i stedet bli autorisert helsefagarbeider.
Eksisterende autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeider kan søke SAK om omgjøring/ konvertering til helsefagarbeidere.
Som følge av at det ikke fantes noen hjelpepleier- eller omsorgsarbeiderutdannelse lenger i Norge, har SAK ikke utstedt noen nye autorisasjoner som hjelpepleier eller omsorgsarbeider fra 1. juni 2011. Alle søknader om autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider har siden den gang blitt behandlet som søknad om autorisasjon som helsefagarbeider. De som har/ hadde krav på autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider vil i stedet bli autorisert helsefagarbeider.
Eksisterende autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeider kan søke SAK om omgjøring/ konvertering til helsefagarbeidere.
Angir hvilket utdanningsnivå som kreves for å oppfylle kravene til autorisasjon. For enkelte utdanninger tilbys det som det fremgår utdanning både på bachelor-nivå og på master-nivå som begge oppfyller kravene til autorisasjon.
Oppgitt lønn er brutto årslønn (månedslønn ganget med 12) basert på tall innhentet for året 2014. Tallene viser et gjennomsnitt for alle innenfor hver profesjonsgruppe, uavhengig av alder, kjønn og ansiennitet. Årslønnen omfatter avtalt lønn på tellingstidspunktet og et månedlig gjennomsnitt av uregelmessige tillegg for siste ni måneder og av bonuser for siste tolv måneder, ikke medregnet overtidsgodtgjørelse. (P) angir lønn i privat sektor, (HF) angir lønn i helseforetak, mens (K) angir lønn i kommunal og fylkeskommunal sektor, med kilde i Statistisk sentralbyrå. Andre kilder er angitt direkte.
En kortfattet beskrivelse av hva hoveddelen av helsepersonellgruppens arbeidsoppgaver innebærer. Helsepersonellgruppen kan også være i hovedsak involvert i forskning, utdanning, ledelse eller være ansatt i legemiddelforetak uten at det er medtatt i denne beskrivelsen.
Angir helsepersonellgruppens norske hovedorganisasjon(er). Vær klar over at det kan være andre yrkesorganisasjoner som også organiserer samme type helsepersonellgruppe.
Angir om det stilles krav om avtjent turnustjeneste før ferdig utdannede kandidater kan oppnå autorisasjon innen helsepersonellgruppen.
Antall vedtak fra Statens helsepersonellnemnd (SHPN) på de 169 klagesakene Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) oversendte til SHPN i 2014, fordelt på de ulike helsepersonellgruppene. Dette antallet representerer en økning på 43,2 % fra de 118 vedtakene SAK fikk fra SHPN for 2013.
Det totale antallet saker (av de 169) hvor det er fattet vedtak i 2014 utgjør 144 saker, hvorav tabellen over viser 137 saker fordelt på det aktuelle helsepersonellet. De resterende 7 avgjorte sakene i 2014 gjelder klager knyttet til retten til rekvirering av legemidler for leger/ tannleger etter nådd aldersgrense på 75 år for helsepersonell (grensen ble økt til 80 år fra 1.7.2015). Kilde: SHPNs årsberetning 2014.
Det totale antallet saker (av de 169) hvor det er fattet vedtak i 2014 utgjør 144 saker, hvorav tabellen over viser 137 saker fordelt på det aktuelle helsepersonellet. De resterende 7 avgjorte sakene i 2014 gjelder klager knyttet til retten til rekvirering av legemidler for leger/ tannleger etter nådd aldersgrense på 75 år for helsepersonell (grensen ble økt til 80 år fra 1.7.2015). Kilde: SHPNs årsberetning 2014.
Kolonnen angir antall klagesaker i Statens helsepersonellnemnd (SHPN) som er mottatt fra Statens helsetilsyn i 2014. Av de 69 klagesakene som SHPN behandlet i 2014 er fordelingen mellom reaksjonsformene slik:
- Advarsel: 14 (hvorav 2 saker ble omgjort)
- Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning: 28
- Suspensjon av autorisasjon, lisens: 10
- Oppheving av begrensning av autorisasjon: 1
- Søknad om forkortelse av frist for tap av rett til å foreskrive legemidler: 3
- Søknad om ny autorisasjon eller lisens etter tap: 13 (11 stadfestet, 1 opphevet og hjemvist og 1 omgjort)
Angir en ikke-uttømmende oversikt over høyskoler og universitet som utdanner det aktuelle helsepersonellgruppen på bachelor- eller masternivå. For videregående trinn angis ikke skolens navn.
Angir hvilke helsepersonellgrupper som har anledning til å rekvirere hvilke legemidler. Det kreves norsk autorisasjon/ lisens for å kunne rekvirere legemidler i Norge. Rekvireringsretten for helsepersonellet er begrenset til legemidler til bruk på mennesker.
Angir hvilke helsepersonellgrupper som har rett til å behandle pasienter med dekning fra NAV/folketrygden for alle eller mesteparten av utgiftene. Uten slik refusjonsrett må pasientene finansiere hele kostnaden til behandling, nødvendig utstyr og legemidler.
Det er et vilkår for stønad at pasienten/medlemmet er medlem i trygden, se ftrl § 5-2 første ledd. Selv om forsørgede ektefeller og barn ikke er medlemmer i trygden, ytes det støtte etter kapittel 5 hvis de oppholder seg i Norge, eller på nærmere vilkår også i utlandet når forsørgeren er medlem etter ftrl § 2-5 eller ftrl § 2-8 med rett til utvidet stønad.
For de fleste helsepersonellgrupper med refusjonsrett fra folketrygden er det inngått avtale om utbetaling ved direkte oppgjør etter ftrl § 22-2. Dette innebærer at helsepersonellet blir avtalepart til trygden, og mottar direkte oppgjør fra trygden for det beløp som trygden ellers skulle yte til medlemmet/pasienten for den enkelte behandlingen. Helsepersonell med slik avtale får ikke status som den stønadsberettigede etter ftrl. De materielle reglene om direkte oppgjør står i tilknytning til hver enkelt ytelse i ftrl kapittel 5. Avtalene om direkte oppgjør inngås med HELFO. På HELFOs hjemmeside finnes det mer informasjon om slike avtaler.
I medhold av ftrl § 5-14 yter trygden stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler, og spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell. I Legemiddelforskriften er det fastsatt nærmere regler.
Den såkalte Blåreseptordningen er hjemlet i ftrl § 5-14 og innebærer at pasienter får dekket deler av medisinutgiftene (legemidler) av staten ved alvorlig og langvarig sykdom. Blåreseptforskriften gir etter §§ 5 og 6 også refusjon til nærmere angitt medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler til spesielle medisinske formål. Dette kalles forhåndsgodkjent refusjon, og leger kan skrive ut en blå resept direkte. Blåreseptforskriften inneholder nærmere regler om hvilke diagnoser og medikamenter som gir grunnlag for slik forhåndsgodkjent refusjon. Hvis pasienten trenger legemidler som ikke inngår i blåreseptordningen, kan legen sende en søknad om individuell stønad til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen). Regler om hvordan legemidler blir inntatt på listen over legemidler med forhåndsgodkjent refusjon er inntatt i Legemiddelforskriften kapittel 14.
Er legemiddelet ikke inntatt på blåreseptordningen slik at legen kan skrive ut resept på dette legemiddelet direkte, kan legen på vegne av pasienten søke om individuell stønad. Det er en forutsetning for å få medhold i en søknad om individuell stønad at den aktuelle bruken er dekket av en refusjonskode i refusjonslisten, se Blåreseptforskriften § 3 første ledd bokstav a). Unntaksvis kan stønad ytes til kostbare legemidler som brukes i behandling av kroniske sykdommer som ikke er nevnt i refusjonslisten.
I visse tilfeller kan også pasienten selv ta kontakt med spesialisthelsetjenesten uten henvisning fra noen av de nevnte helsepersonellgruppene og likevel utløse refusjonsrett, for eksempel ved medisinsk genetikk og ved veneriske sykdommer. Kvinner som ønsker å få utført svangerskapsavbrudd kan dessuten selv henvende seg til spesialisthelsetjenesten, se Fastlegeforskriften § 24 femte ledd.
Fra 1.1.2016 er også helsepersonellgruppene fysioterapeut, ergoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog gitt rett til å kreve egenandel og refusjon fra HELFO, ved endring i Egenandelstak1-forskriften § 2 og Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1.
Med hjemmel i speshtjl § 5-5 nr 1 er Poliklinikkforskriften gitt som i kapittel 2 har bestemmelser om pasientenes egenandeler for medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten. I medhold av ftrl § 5-3 er det i Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1 fastsatt hvilke egenandeler som er godkjente og inngår i Egenandelstak1-forskriften, og som utgjør kr 320 når dette skrives pr. 25.12.2015. Dette omfatter egenandeler til undersøkelse, behandling eller kontroll utført av relevant legespesialist, psykologspesialist eller tannlegespesialist, eller som utføres av lege, psykolog og tannlege uten eller under spesialisering, spesialist i allmennmedisin, sykepleier, jordmor og audiograf, og personell i godkjent fagstilling i voksenpsykiatrisk poliklinikk og ruspoliklinikk.
På bakgrunn av høringsnotat av 7.10.2015 utvidet man fra 1.1.2016 adgangen til å kreve egenandel og refusjon fra HELFO til helsepersonellgruppene fysioterapeut, ergoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog, ved endring i Egenandelstak1-forskriften § 2 og Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1.
Poliklinikkforskriften § 2 stiller nærmere krav om hvor henvisningen av pasienten til spesialisthelsetjenesten må komme fra, for at den skal utløse trygderefusjon for poliklinisk helsehjelp. Med spesialisthelsetjenesten menes her undersøkelse og behandling som utføres poliklinisk i statlige helseinstitusjoner, poliklinisk i private helseinstitusjoner som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak og hos privatpraktiserende spesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. For enkelte typer henvisninger er det ikke nødvendig at de private helseinstitusjonene eller privatpraktiserende spesialistene som henviser, eller som det henvises til, har avtale om driftstilskudd for å utløse trygderefusjon.
Utover disse helsepersonellgruppene har også følgende personellgrupper og virksomheter refusjonsrett i medhold av konkrete bestemmelser i folketrygdloven:
Det er et vilkår for stønad at pasienten/medlemmet er medlem i trygden, se ftrl § 5-2 første ledd. Selv om forsørgede ektefeller og barn ikke er medlemmer i trygden, ytes det støtte etter kapittel 5 hvis de oppholder seg i Norge, eller på nærmere vilkår også i utlandet når forsørgeren er medlem etter ftrl § 2-5 eller ftrl § 2-8 med rett til utvidet stønad.
For de fleste helsepersonellgrupper med refusjonsrett fra folketrygden er det inngått avtale om utbetaling ved direkte oppgjør etter ftrl § 22-2. Dette innebærer at helsepersonellet blir avtalepart til trygden, og mottar direkte oppgjør fra trygden for det beløp som trygden ellers skulle yte til medlemmet/pasienten for den enkelte behandlingen. Helsepersonell med slik avtale får ikke status som den stønadsberettigede etter ftrl. De materielle reglene om direkte oppgjør står i tilknytning til hver enkelt ytelse i ftrl kapittel 5. Avtalene om direkte oppgjør inngås med HELFO. På HELFOs hjemmeside finnes det mer informasjon om slike avtaler.
I medhold av ftrl § 5-14 yter trygden stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler, og spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell. I Legemiddelforskriften er det fastsatt nærmere regler.
Den såkalte Blåreseptordningen er hjemlet i ftrl § 5-14 og innebærer at pasienter får dekket deler av medisinutgiftene (legemidler) av staten ved alvorlig og langvarig sykdom. Blåreseptforskriften gir etter §§ 5 og 6 også refusjon til nærmere angitt medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler til spesielle medisinske formål. Dette kalles forhåndsgodkjent refusjon, og leger kan skrive ut en blå resept direkte. Blåreseptforskriften inneholder nærmere regler om hvilke diagnoser og medikamenter som gir grunnlag for slik forhåndsgodkjent refusjon. Hvis pasienten trenger legemidler som ikke inngår i blåreseptordningen, kan legen sende en søknad om individuell stønad til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen). Regler om hvordan legemidler blir inntatt på listen over legemidler med forhåndsgodkjent refusjon er inntatt i Legemiddelforskriften kapittel 14.
Er legemiddelet ikke inntatt på blåreseptordningen slik at legen kan skrive ut resept på dette legemiddelet direkte, kan legen på vegne av pasienten søke om individuell stønad. Det er en forutsetning for å få medhold i en søknad om individuell stønad at den aktuelle bruken er dekket av en refusjonskode i refusjonslisten, se Blåreseptforskriften § 3 første ledd bokstav a). Unntaksvis kan stønad ytes til kostbare legemidler som brukes i behandling av kroniske sykdommer som ikke er nevnt i refusjonslisten.
I visse tilfeller kan også pasienten selv ta kontakt med spesialisthelsetjenesten uten henvisning fra noen av de nevnte helsepersonellgruppene og likevel utløse refusjonsrett, for eksempel ved medisinsk genetikk og ved veneriske sykdommer. Kvinner som ønsker å få utført svangerskapsavbrudd kan dessuten selv henvende seg til spesialisthelsetjenesten, se Fastlegeforskriften § 24 femte ledd.
Fra 1.1.2016 er også helsepersonellgruppene fysioterapeut, ergoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog gitt rett til å kreve egenandel og refusjon fra HELFO, ved endring i Egenandelstak1-forskriften § 2 og Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1.
Med hjemmel i speshtjl § 5-5 nr 1 er Poliklinikkforskriften gitt som i kapittel 2 har bestemmelser om pasientenes egenandeler for medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten. I medhold av ftrl § 5-3 er det i Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1 fastsatt hvilke egenandeler som er godkjente og inngår i Egenandelstak1-forskriften, og som utgjør kr 320 når dette skrives pr. 25.12.2015. Dette omfatter egenandeler til undersøkelse, behandling eller kontroll utført av relevant legespesialist, psykologspesialist eller tannlegespesialist, eller som utføres av lege, psykolog og tannlege uten eller under spesialisering, spesialist i allmennmedisin, sykepleier, jordmor og audiograf, og personell i godkjent fagstilling i voksenpsykiatrisk poliklinikk og ruspoliklinikk.
På bakgrunn av høringsnotat av 7.10.2015 utvidet man fra 1.1.2016 adgangen til å kreve egenandel og refusjon fra HELFO til helsepersonellgruppene fysioterapeut, ergoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog, ved endring i Egenandelstak1-forskriften § 2 og Poliklinikkforskriften kapittel 2 punkt 2.1.
Poliklinikkforskriften § 2 stiller nærmere krav om hvor henvisningen av pasienten til spesialisthelsetjenesten må komme fra, for at den skal utløse trygderefusjon for poliklinisk helsehjelp. Med spesialisthelsetjenesten menes her undersøkelse og behandling som utføres poliklinisk i statlige helseinstitusjoner, poliklinisk i private helseinstitusjoner som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak og hos privatpraktiserende spesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. For enkelte typer henvisninger er det ikke nødvendig at de private helseinstitusjonene eller privatpraktiserende spesialistene som henviser, eller som det henvises til, har avtale om driftstilskudd for å utløse trygderefusjon.
Utover disse helsepersonellgruppene har også følgende personellgrupper og virksomheter refusjonsrett i medhold av konkrete bestemmelser i folketrygdloven:
- Apotek, se ftrl §§ 5-14, 5-22 og 5-25, jf Blåreseptforskriften § 7
- Bandasjistforretninger (selger varer som blir brukt ved inkontinens, stomi og diabetes, samt brystproteser, kateter og ernæringspreparater til klinisk bruk), se ftrl §§ 5-14 og 5-25, jf Blåreseptforskriften § 7
- Laboratorier og røntgeninstitutter, se folketrygdloven § 5-5, jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter av 27.6.2003 nr 959
- Logopeder og audiopedagoger, se folketrygdloven § 5-10, jf Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog av 18.4.1997 nr 329
Som en forsøksordning i fylkene Telemark og Akershus hadde også autoriserte psykologer anledning til å sykmelde inntil 26 uker ved sykdom og skade som hadde direkte sammenheng med psykiske lidelser, forutsatt at psykologen dokumenterte at slik sykdom eller skade var til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Forsøksordningen var hjemlet i Forskrift om forsøksordning som gir psykologer rett til å dokumentere arbeidsuførhet (sykmelde) av 2.7.2008 nr 774 som var i kraft i 3 år fra 1.1.2009 til 31.12.2011. Forsøket omfattet 247 deltakende psykologer med behandlingsansvar i offentlig helsetjeneste og privatpraktiserende spesialister i klinisk psykologi med behandlingsansvar, og med eller uten avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak. Forsøket er ikke senere videreført.
Angir naturlig og normal videreutdanning innenfor den aktuelle helseprofesjonen.
Angir helsepersonellgruppens internasjonale hovedorganisasjon, enten på verdensbasis eller på Europeisk basis.
Eventuell ytterligere informasjon i tilknytning til denne helsepersonellgruppen.