Fostervernet – hvor godt er egentlig det ufødte liv vernet?

juli 5, 2016 bjoernar No comments exist
Posted by bjoernar on

Fostervernet - hvor godt er egentlig det ufødte liv vernet?

 

(Denne artikkelen ble opprinnelig postet den 21.8.2009 på Helsebloggen på de gamle nettsidene www.jussboka.no. Siden den gang har det skjedd vesentlige endringer i relevant lovgivning. Denne oppdaterte og utvidede artikkelen er uttrykk for den rettslige reguleringen pr 6.7.2016.)

 

1. Innledende bemerkninger
2. Befruktede eggs rettslige vern - preimplantasjonsteknikk
3. Fosterets reduserte vern ved alvorlige utviklingsavvik mv - fosterdiagnostikk
4. Fosterets vern som pasienter – fra fødselstidspunktet
5. Fosterets relative vern – relativt vern etter EMK, BK mv
6. Fosterets relative vern – abortlovens rammer
7. Fosterets vern mot rusmisbrukende mødre
8. Fosterets vern etter ulike bestemmelser i straffeloven
9. Fosterets vern mot fosterfordrivelse – illegitime svangerskapsavbrudd fra mor eller far

 

1. Innledende bemerkninger

Det ufødte liv - fostre - nyter ikke samme vern som fødte barn. Vernet av det ufødte liv har ikke noen entydig internasjonal avgrensning, idet det involverer både politiske, religiøse og etiske vurderinger som varierer fra land til land. Her gis en kortfattet oversikt over de viktigste bestemmelsene som er med å definere ufødte barn - fostre - sitt rettslige vern etter norsk rett.
  

2. Befruktede eggs rettslige vern - preimplantasjonsteknikk

Teknologien har gjort det mulig med genetisk modifisering av befruktede egg. Adgangen til dette er imidlertid strengt regulert i blant annet bioteknologiloven. Med preimplantasjonsdiagnostikk menes en genetisk undersøkelse av befruktede egg utenfor kroppen før innsetting i livmoren, herunder undersøkelse av kjønn.

 

I medhold av bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd kan preimplantasjonsteknikk kun tilbys par der en eller begge er bærere av alvorlige monogen eller kromosomal sykdom. Formålet med å tilby preimplantasjonsteknikk er å utelukke alvorlig sykdom og arvelig sykdom hos et kommende barn.

 

I tillegg kan preimplantasjonsdiagnostikk ha som formål å undersøke det befruktede eggets vevstype for å få et barn som kan bli stamcelledonor til et søsken med en alvorlig arvelig, sykdom. Dette var et resultat av en lovendring etter den såkalte Mehmet-saken. Med søsken menes barn av den ene av foreldrene eller begge.

 

Ut over dette er det ikke tillatt å genetisk modifisere befruktede egg.

 

3. Fosterets reduserte vern ved alvorlige utviklingsavvik mv - fosterdiagnostikk

Fostre som har alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, kan ofte identifiseres ganske tidlig i svangerskapet gjennom fosterdiagnostikk, og på den måte bli utsatt for ønske om å bli tatt bort av den/de foreldre som blir klar over slik sykdom/avvik. Fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologiloven kapittel 4. Med fosterdiagnostikk menes undersøkelse av celler, foster eller en gravid kvinne med formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret.

 

Også ultralydundersøkelser vil falle inn under lovens regulering av fosterdiagnostikk dersom formålet er å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses imidlertid ikke som fosterdiagnostikk, og er ikke underlagt disse begrensningene.

 

Fosterdiagnostikk kan etter bioteknologiloven kun utføres når det foreligger indikasjon for fosterdiagnostikk. Indikasjoner for fosterdiagnostikk er omtalt i Ot.prp.nr. 64 (2002-2003) side 68 samt i Helsedirektoratets rundskriv IS-23/2004, som i pkt 1.3.2 på side 10 angir følgende situasjoner hvor fosterdiagnostikk kan tilbys:

1. Foreldre som tidligere har fått et barn med kromosomsykdom

2. Foreldre som tidligere har fått et barn med nevralrørsdefekt

3. Foreldre som tidligere har fått et barn med medfødt stoffskiftesykdom hvor det er mulig å utføre fosterdiagnostikk

4. Foreldre som tidligere har fått et barn med alvorlig X-bundet recessiv sykdom eller hvor det er høy risiko for at kvinnene er bærer av slikt sykdomsanlegg

5. Hvor en av foreldrene er bærer av en kromosomanomali og dermed har høy risiko for å få barn med alvorlig utviklingsforstyrrelse.

6. Foreldre som har klart øket risiko for å få barn med en kromosomsykdom på grunn av kvinnens alder. Det har hittil vært mulig å tilby slike undersøkelser for kvinner over 38 år.

 

I tillegg kan fosterdiagnostikk tilbys dersom en ultralydundersøkelse har vist tegn på kromosomavvik hos fosteret.

 

4. Fosterets vern som pasienter – fra fødselstidspunktet

Utgangspunktet i norsk rett er at man oppnår fulle pasientrettigheter straks man blir født. Fra det er født har barnet status som ”pasient” etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav a). Frem til dette tidspunktet er fosteret en del av mors kropp, og dets rettigheter er i en viss grad styrt av mors valg.

 

Fra fødselstidspunktet nyter fosteret samfunnets fulle lovfestede vern, herunder:

5. Fosterets relative vern – relativt vern etter EMK, BK mv

Dette betyr ikke at fostre er uten vern før det er født. Ufødte fostre har et relativt vern, som blir stadig sterkere jo lenger svangerskapet har vart.

 

Fostre nyter for det første et visst vern etter EMK artikkel 2:

  • Art 2. Retten til liv
  •   1. Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov.

Et visst relativt vern for fostre følger også av Barnekonvensjonens artikkel 6 samt fortalen til denne konvensjonen. Det samme kan utledes av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 6 nr 1.

 

6. Fosterets relative vern – abortlovens rammer

Retten til fri abort i de første fulle 12 uker av svangerskapet etter abortloven § 4, jf § 2 illustrerer at fostre i realiteten mangler et reelt rettslig vern i denne innledende perioden. Vernet fosteret i realiteten har i denne perioden, er helt avhengig av hva mor velger å gjøre.

 

Far har ingen rettslig anledning til å tvinge igjennom abort eller forhindre at det utføres en abort mor ønsker.

 

I perioden fra og med 13. til og med 18. uke, må kvinner som ønsker abort få godkjennelse av Primærnemnda. I denne perioden blir det opp til Primærnemnda å vurdere om de vilkår/indikasjoner som er angitt i abortloven § 2 tredje ledd er oppfylt. Hvis mor ikke får medhold i Primærnemnda kan hun klage til Klagenemnda. Hvis heller ikke Klagenemnda gir mor rett til svangerskapsavbrudd, vil fosterets rett til liv vinne frem.

 

Fra og med 19. svangerskapsuke har fosteret et sterkere vern mot å bli fjernet. Så sant fosteret er levedyktig skal det som hovedregel ikke foretas svangerskapsavbrudd. Fosteret har fra dette tidspunktet ennå ikke alminnelige pasientrettigheter, men har en forsterket rett til liv.

 

Hvis det oppstår en situasjon hvor det å fortsette svangerskapet medfører overhengende fare for den gravides liv eller helse, er det imidlertid adgang til å gjennomføre svangerskapsavbrudd også etter 19. svangerskapsuke, se abortloven § 10. Slike situasjoner kan oppstå hvor mor må påbegynne cellegiftbehandling på grunn av brystkreft i 19. eller 20. svangerskapsuke. I slike tilfeller vil mors helse gå foran fosterets rett til liv. Dersom fosteret har nådd levedyktig alder, kan det imidlertid bli gjennomført keisersnitt, så sant mor gir sin aksept til det.

 

7. Fosterets vern mot rusmisbrukende mødre

Selv om fostre ikke har alminnelige pasientrettigheter ennå, nyter fostre vern etter flere andre bestemmelser. En av de sentrale bestemmelser finner en i helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3, som tillater å holde gravide som misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, tilbake i institusjon under tvang i inntil hele svangerskapet. Bestemmelsen lyder:

  • § 10-3.Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige
  •   Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet.
  •   Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet.
  •   Kommunen skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen.
  •   Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort.
  •   Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven §§ 7-22 og 7-23.
  •   Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.

Med rusmidler menes her både alkohol, narkotika, medisiner og andre rusmidler (sniffing, misbruk av sopp mv). Bruk av alkohol i begrensede mengder under svangerskapet vil ikke kvalifisere til å overveiende sannsynlig medføre at barnet blir født med skade.

 

Helsepersonell har en særskilt opplysningsplikt etter helsepersonelloven § 32. Dersom helsepersonell blir oppmerksom på en gravid kvinne som misbruker rusmidler på et slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, skal det varsle den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Slik opplysningsplikt går foran taushetsplikten.

 

8. Fosterets vern etter ulike bestemmelser i straffeloven

Den nåværende straffeloven av 2005 trådte i kraft fra 1.10.2015. En rekke bestemmelser i straffeloven pålegger straff for den som iverksetter tiltak som påfører fosteret helseskade eller død. I medhold av straffeloven § 11 annet ledd, skal det regnes som ”betydelige skade” når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling:

  • § 11. Betydelig skade på kropp og helse
  •   Med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.
  •   Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

De tidligere bestemmelsene i gammel straffelov 1902 § 240 (fosterets vern mot fars manglende bistand til nødstilt mor under svangerskapet) og § 241 (fosterets vern mot fars manglende inngripen overfor mor som planlegger fosterdrap/-skade) ble opphevet på grunn av at de ikke lenger fremstod som relevante, ved ikrafttredelsen av ny straffelov 2005.

 

9. Fosterets vern mot fosterfordrivelse – illegitime svangerskapsavbrudd fra mor eller far

Den tidligere bestemmelsen i gammel straffelov 1902 § 245 som vernet fostre mot enhver form for illegitim abort – fosterfordrivelse – ble også opphevet, men hovedinnholdet ble videreført gjennom bestemmelser i straffeloven og i abortloven § 13 som lyder:

  • § 13. Den som avbryter svangerskap i strid med denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
  •   På samme måte straffes den som muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger i begjæring om svangerskapsavbrudd eller til bruk ved avgjørelsen av begjæringen, eller som rettsstridig bryter taushetsplikt etter § 11. Bestemmelsene om straff i første ledd gjelder ikke for kvinne som selv avbryter sitt svangerskap.

Hvis en gravid kvinne utsettes for voldelige overgrep rettet mot fosteret, vil abortloven § 13 kunne anvendes i konkurrens med de alminnelige bestemmelsene i straffeloven om voldslovbrudd. Den mest aktuelle straffebestemmelsen vil i slike tilfeller være straffeloven § 274 annet ledd om grov kroppsskade, jf § 11 annet ledd om at det skal anses som «betydelig skade» dersom et foster dør som følge av en voldshandling rettet mot en gravid kvinne. Dersom det voldelige overgrepet ikke er rettet mot fosteret, vil det etter omstendighetene være et sterkt skjerpende moment i straffutmålingen at kvinnen er gravid.

Legg igjen en kommentar