Tvangsekteskap er forbudt, men arrangerte ekteskap er lovlig - hvor går grensene?

- noen erfaringer fra de siste 20 års arbeid mot denne styggedommen...

 

(Denne artikkelen ble opprinnelig postet den 2.6.2009 på Helsebloggen på de gamle nettsidene www.jussboka.no. Siden den gang har det skjedd vesentlige endringer i relevant lovgivning. Denne oppdaterte og betydelig utvidede artikkelen er uttrykk for den rettslige reguleringen pr 6.7.2016.)

1. Innledende bemerkninger - oversikt
2. Rettspraksis - tvangsekteskap
3. Arrangerte ekteskap er tillatt
4. Omfanget av tvangsekteskap - IMDis tall for 2015
5. Straffebestemmelser for å forhindre tvangsekteskap
6. Ekteskapslovens øvrige regler mot tvangsekteskap
7. Barnelovens regler mot tvangsekteskap
8. Et eksempel til ettertanke - dommen fra Borgarting lagmannsrett 8.12.2008

 

1. Innledende bemerkninger - oversikt

Retten til selv å bestemme hvem man vil gifte seg med er en grunnleggende menneskelig rettighet. Tvangsekteskap er en praksis som utøves i enkelte miljøer, og som har dukket opp som følge av en økt grad av fremmedkulturell innvandring til Norge over en årrekke. De, i hovedsak kvinner, som blir utsatt for tvangsekteskap, utsettes ofte for svært alvorlig og livstruende vold hvis de unnlater å rette seg etter voldsovergripernes ønsker om ektefelle. Tvangsekteskap forekommer dessuten i miljøer hvor det eksisterer en utbredt æreskultur, som representerer en ytterligere risiko for de rammede. Tvangsekteskap rammer grunnleggende verdier knyttet til personlig frihet og integritet, både den fysiske integriteten og muligheten til selv å ta valg og definere sitt eget liv. Slike handlinger rammer dessuten ofte unge mennesker som har liten reell mulighet til å forsvare seg mot dem, og de begås gjerne av familiemedlemmer og andre nærstående.

 

Motivene for tvangsekteskap kan naturligvis være mange, og er vanskelig å si noe definitivt om. Rettspraksis gir grunn til å tro at reglene om familieinnvandring nok spiller en viktig rolle i mange saker. En norsk jente med innvandrerbakgrunn blir ofte giftet bort til en fetter som bor i familiens opprinnelsesland, hvor fetteren deretter søker familieinnvandring til Norge etter reglene i utlendingsloven kapittel 6, særlig § 40 for ektefeller. Det følger imidlertid av utlendingsloven § 51 annet ledd at ekteskap inngått mot en av partenes vilje - tvangsekteskap - gir adgang til å avslå en søknad om familieinnvandring. I medhold av lovforarbeidene, se også UDIs rundskriv RS 2013-010 pkt 1.3, vil så vel referansepersonens opplysninger om tvangsekteskap, som utlendingsmyndighetens selvstendige vurdering av at det er sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, være tilstrekkelig for avslag. Det fremgår av nevnte rundskriv pkt 1.3 siste ledd at det ikke er et vilkår for å nekte tillatelse at det sannsynliggjøres at det er utøvd vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig adferd, eller trusler om slik adferd.

 

Satsingen for å forebygge tvangsekteskap har vært ført uavbrutt av de siste fem regjeringer, helt tilbake fra Bondevik II-regjeringen vedtok bekjempelse av tvangsekteskap i sin Semb-erklæring av 8.10.2001. Vi har ingen egen tvangsekteskapslov som forbyr dette, men har i stedet spredte bestemmelser i ekteskapsloven, barneloven og straffeloven. Lovgivningen har blitt skjerpet flere ganger, gjennom en utvidelse og presisering av hver partners rett til fritt å velge ektefelle, utbygging av støtteapparatet for de rammede, og en kraftig skjerping av straffenivået. Seneste innskjerping kom for 5 dager siden (trådte i kraft 1.7.2016), hvor det ble innført et nytt annet ledd som rammer forberedelse til tvangsekteskap. Her får du en oversikt over hvordan satsingen mot tvangsekteskap ser ut fra lovgivers side, og hvilke rettskraftige dommer vi har fått. Den problematiske grensen mellom ulovlig tvangsekteskap og tillatte arrangerte ekteskap blir belyst. I 2009 fikk vi den første fellende dommen for tvangsekteskap, som hadde vært innom Høyesterett. Riktignok gjorde ikke Høyesterett annet enn å avvise anken over straffutmålingen fra de domfelte, men vi har nå en rettskraftig dom fra Borgarting lagmannsrett av 8.12.08 med fellende resultat. Du finner hele denne dommen i pkt 2 og en gjennomgang av det skremmende innholdet i pkt 8. Den nyeste dommen i Høyesterett falt i mars 2014, og resulterte i fengselsstraff i 1 år og 4 måneder for en avtale en far hadde inngått med sin bror i Iran om å gifte bort sin 16-årige datter med brorens sønn (fetteren).

 

Men vi starter med hvilke dommer vi har knyttet til tvangsekteskap...

 

2. Rettspraksis - tvangsekteskap

Nedenstående tabell viser publiserte dommer hvor tvangsekteskap enten har vært et tema siden det eksplisitte forbudet mot tvangsekteskap ble tatt inn i daværende straffelov 1902 § 222 som et nytt annet ledd fra 1.9.2003, eller hvor spørsmålet har vært om det er utvist slik utilbørlig press etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd at ekteskapet blir kjent ugyldig, eller at den ene parten får skilsmisse uten forutgående separasjon etter ekteskapsloven § 23 tredje ledd som følge av utilbørlig press. Sistnevnte vil være tema selv om påtalemyndigheten ikke har tiltalt de som har utøvd tvangen etter straffeloven. (NB! Du kan trykke på grønt plusstegn for å se hovedinnholdet i avgjørelsen):

 

Rettspraksis rundt tvangsekteskap

Dommer i perioden 1.9.2003 til 6.7.2016

Domstol	Saksnummer	Dato	Tema	Straff	Kommentar
Norges Høyesterett	HR-2014-469-A (Rt-2014-205)	06.03.2014	Avtale med broren og forsøk på tvangsgifte av sin 16 årig datter med brorens sønn (fetter) i Iran.	Fengsel i 1 år og 4 måneder	Straffen for overtredelse av strl. § 222 annet ledd 1. straffalternativ jf. § 49 ble fastsatt til fengsel i ett år og fire måneder. Tiltalte hadde forsøkt å tvangsgifte sin datter på 16 år med brorens sønn gjennom et vedvarende sosialt press for å bryte ned motstanden hos datteren, og gjennom forberedende handlinger, så som å kontakte en mullah i Iran og å ordne med en ekteskapskontrakt. Det ble ikke brukt vold eller trusler om vold.
Norges Høyesterett	HR-2006-258-A (Rt-2006-140)	15.02.2006	Kurdisk mann dømt for forsøk på å tvinge sin 17-årige datter til å gifte seg med den 21-årige sønnen til hennes onkel (fetter) fra Kurdistan	Fengsel i 2 år og 6 måneder for tvang i forbindelse med ugyldig ekteskap i Irak.	En kurdisk mann var sammen med en av sine sønner dømt for ved trusler om vold å ha tvunget mannens eldste datter til å inngå ekteskap, jf straffeloven § 222 annet ledd 1. straffalternativ. Høyesterett kom til at dette straffebudet ikke kunne anses overtrådt før gyldig ekteskap var inngått etter de i vigselslandet gjeldende regler. Straff for forsøk på overtredelse av straffeloven § 222 annet ledd 1. straffalternativ, jf § 49, ble satt til fengsel i to år og seks måneder for faren og to år for sønnen. Ikke tiltalt for tvangsekteskap siden ekteskapet ikke var gyldig inngått i Irak.
Frostating lagmannsrett	LF-2013-18247	04.10.2013	Kurdisk asylsøker dømt for forsøk på tvangsgifte av sin 16-årige datter med sin brors sønn (fetter) i Iran	Fengsel i 1 år og 4 måneder	40-årig kurdisk asylsøker ble i tingretten dømt for forsøk på tvangsgifte av sin datter, jf straffeloven § 222 annet ledd 1. straffalternativ, jf § 49. Straffen ble fastsatt til fengsel i ett år og fire måneder. Anken over straffutmålingen førte ikke frem.
Borgarting lagmannsrett	LB-2011-75341	12.09.2011	Gjennomført flere voldtekter og gjentatt mishandling av sin kusine, som han hadde inngått et religiøst fundert ekteskap med. Også seksuelt samkvem før hun var 16 år. Fornærmede tilkjent oppreisningserstatning på kr 300 000.	Fengsel i 6 år for hovedmannen ("ektefellen") og fengsel i 3 år og 4 måneder for medvirkning for far til fornærmede.	Mann dømt for regelmessig voldtekt, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, og for gjentatt mishandling av sin kusine, som han hadde inngått et religiøst fundert ekteskap med, jf. straffeloven § 219 første ledd. Voldtektene fant til dels sted før fornærmede var 16 år, jf. straffeloven § 196. Straffen ble satt til fengsel i seks år. Fornærmedes far ble dømt til fengsel i tre år og fire måneder for medvirkning til overtredelse av § 196 og § 219. De ble sammen dømt til å betale oppreisning til fornærmede med 300 000 kroner, jf. skadeerstatningsloven § 3-5. Jenta var bare 13 år og mannen var 20 år da hun ble tvunget til et religiøst fundert ekteskap. Ikke tiltalt for tvangsekteskap siden det ikke var et formelt ekteskap.
Eidsivating lagmannsrett	LE-2011-97472	07.07.2011	Kvinne i ekteskap påsto ekteskapet ugyldig pga tvang. Spørsmål om rettidig fremsatt søksmål etter 6 måneders-fristen.	Ikke straffesak. Søksmål om ugyldig ekteskap avvist som for sent fremsatt etter 6-måneders-fristen	Kvinnen i ekteskapet påsto ekteskapet kjent ugyldig som følge av tvang, jf. ekteskapsloven § 16 tredje ledd. Saken avvist da søksmål var fremsatt etter utløpet av seksmånedersfristen. Ikke grunnlag for oppfriskning for fristoversittelsen.
Borgarting lagmannsrett	LB-2008-121127	08.12.2008	Gjennomført tvangsekteskap for sin 14-årige datter med sin fetter i Kurdistan	Fengsel i 4 år og kr 150 000 i oppreisningserstatning. Onkel dømt til 8 måneders fengsel for unndragelse fra barnevernmyndighetenes omsorg	En iransk mann ble dømt til fire års fengsel for å ha tvunget sin datter til å gifte seg da hun var 14 år, jf straffeloven § 222, samt å unndra henne fra barnevernmyndighetenes omsorg, jf straffeloven § 216. Han ble videre dømt til å betale kr 150 000 i oppreisning. En mann som var med på unndragelsen fra barnevernmyndighetenes omsorg, ble dømt til 8 måneders fengsel.
Nedre Telemark tingrett	TNETE-2014-92652	08.12.2014	Var det tilstrekkelig press innad i et lukket trossamfunn til at et ekteskap kunne kjennes ugyldig etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Ikke strafferett. Inngått ekteskap funnet gyldig.	Saken gjelder en begjæring om annullering av et ekteskap inngått i 2012 som ugyldig. Ekteskapet inngått i lukket trossamfunn.
Nedre Romerike tingrett	TNERO-2013-205170	13.06.2014	Et ekteskap var inngått ved utilbørlig press slik at det kjentes ugyldig etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Ikke straffesak. Ekteskap kjent ugyldig pga klart utilbørlig press etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Retten kom til at ekteskap skulle kjennes ugyldig på grunn av tvang, jf. ekteskapsloven § 16 tredje ledd. Etter en konkret vurdering kom retten til at det var benyttet «klart utilbørlig press». Uttalelser om den generelle forståelsen av bestemmelsen.
Follo tingrett	TFOLL-2013-160836	14.03.2014	Tvang for å få datteren til ikke å inngå ekteskap med sin kjæreste	Fengsel i 1 år og 4 måneder, hvorav 6 måneder betinget	50 år gammel mann opprinnelig fra Pakistan var tiltalt for å ha forsøkt å tvinge sin datter til ikke å inngå ekteskap med sin kjæreste, jf straffeloven § 222 første ledd. Retten fant tiltalte skyldig etter tiltalen og mente det forelå særdeles skjerpende omstendigheter. Det var snakk om alvorlige trusler og tvang over lang tid. Handlingene hadde karakter av psykisk mishandling og skapte alvorlig frykt. Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 4 måneder. Saken var blitt noe gammel og 6 måneder ble derfor gjort betinget.
Senja tingrett	TSENJ-2013-142681	25.10.2013	Ektepar frifunnet for tiltale for å ha tvunget sin 19-årige datter til å ha giftet seg med sin fetter i Afghanistan	Frifunnet	Ektepar ble frifunnet for tiltalen om å ha tvunget sin datter til å gifte seg med sin fetter og for vold og trusler. Datteren hadde trukket sine politiforklaringer og også forklart hvorfor hun ikke hadde forklart seg sannferdig. Påtalemyndigheten var ifølge retten ikke i stand til å bevise ut over enhver rimelig tvil om at de to tiltalte var skyldige. Politiet unnlot å tiltale for tvangsekteskap etter straffeloven 1902 § 222 annet ledd.
Oslo tingrett	TOSLO-2010-92544	04.10.2011	Et ekteskap var inngått ved utilbørlig press slik at kvinnen kan få dom for skilsmisse uten separasjonsperiode etter ekteskapsloven § 23	Ikke strafferett. Inngått ekteskap oppløst ved dom for skilsmisse	Krav om skilsmisse på grunn av tvangsekteskap, ekteskapsloven § 23.
Oslo tingrett	TOSLO-2009-46765	17.09.2009	Et ekteskap var inngått ved utilbørlig press slik at det kjentes ugyldig etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Ikke straffesak. Ekteskap kjent ugyldig pga klart utilbørlig press etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Kvinne ble gift mot sin vilje i Pakistan etter trusler og press fra egen familie. Ekteskapet ble kjent ugyldig.
Oslo tingrett	TOSLO-2007-167243	17.09.2008	Et ekteskap var inngått ved utilbørlig press slik at det kjentes ugyldig etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Ikke straffesak. Ekteskap kjent ugyldig pga klart utilbørlig press etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Krav om oppløsning av ekteskap på grunn av tvang jf. ekteskapsloven § 16 tredje ledd.
Oslo tingrett	TOSLO-2007-15659	28.08.2008	Et ekteskap var inngått ved utilbørlig press slik at det kjentes ugyldig etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Ikke straffesak. Ekteskap kjent ugyldig pga klart utilbørlig press etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd	Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt et ekteskap inngått i Pakistan er ugyldig i medhold av ekteskapsloven § 16 tredje ledd (tvangsekteskap).
Erstatningsnemnda for voldsofre	ENV-2004-2174	16.01.2016	Erstatningskrav på grunn av tvangsekteskap, frihetsberøvelse og fysisk mishandling.	Ikke straffesak. Tilkjent erstatning på kr 150 000 i oppreisning etter tvangsekteskap.	Søknad om erstatning på bakgrunn av tvangsekteskap, frihetsberøvelse og fysisk mishandling. Nemnda fant av eget tiltak at søker burde tilkjennes kr 150.000 i oppreisning for tvangsekteskapet og de andre forholdene hun hadde blitt utsatt for. Det ble vist til saken hadde fått alvorlige konsekvenser for søker og at hun hadde blitt tvunget til å ha samleie med ektemaken to ganger. Nemnda fant ikke grunnlag for å tilkjenne søker erstatning for fremtidig økonomisk tap. Det ble vist til at det fremstod som uklart om søker ville bli påført et slikt tap.

 

3. Arrangerte ekteskap er tillatt

Tvangsekteskap skiller seg fra det man betegner som arrangerte ekteskap. Arrangerte ekteskap praktiseres i flere samfunn hvor det å sørge for at barna blir godt gift oppfattet som et ansvar for foreldrene.

I lovforarbeidene til denne bestemmelsen i straffeloven (Innst.O.nr.106 (2002-2003 kapittel 3.1 side 3) har Justiskomiteen uttalt at arrangerte ekteskap antyder:

• ”...at familien deltar aktivt for å finne eller foreslå kandidater til ektemake. Avgjørende for spørsmålet om det foreligger tvang, blir om forslaget til ektemake reelt gir den unge en mulighet til å takke nei”.

Et arrangert ekteskap er ikke forbudt etter norsk rett. Men grensene kan være vanskelig å trekke mellom hva som er et tillatt arrangert ekteskap, og hva som er et ulovlig tvangsekteskap. Helsesøstrene på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten er en førstelinjetjeneste som gjerne er den første helsepersonellgruppen som blir kjent med problemstillinger rundt tvangsekteskap. Hvis familiens involvering går over i press eller tvang, i form av for eksempel sterkt psykisk press og urimelig utnyttelse av den unges lojalitet- og underordning etter foreldrene, vil det være straffbart som tvangsekteskap. Helsepersonell og andre personer og organer (skoler, barnevernet, krisesentre etc) som har å gjøre med unge som kan stå i denne situasjonen, men ikke selv tør innrømme det, bør være oppmerksom på tegn som kan tyde på at ekteskapet ikke er frivillig, for eksempel hodepine, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker m.m.

 

Utlendingsdirektoratet (UDI) har i sitt rundskriv RS 2013-010 sist endret 1.10.2015 pkt 4.1 listet opp følgende 20 momenter som kan benyttes i den sannsynlighetsvurdering utlendingsmyndigheten må foreta av om ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje:

1. ekteskapet er arrangert og foreldrene har vært aktive i valg av ektefelle og organisering av ekteskapet
2. partene har vært forlovet eller gjennomført ”nikah” (muslimsk ekteskap) før en av partene hadde fylt 18 år
3. ekteskap ble bestemt i barndommen eller før en av partene var 18 år
4. referansepersonen var ukjent med at han eller hun skulle til hjemlandet i anledning ekteskap før avreisen
5. referansepersonen giftet seg samtidig som andre familiemedlemmer (gjerne søsken)
6. to søsken i en familie giftes bort med to søsken i en annen familie
7. partene er i slekt
8. partene har ikke truffet hverandre forut for ekteskapet
9. referansepersonen har ikke deltatt i bryllupsforberedelsene
10. partene mangler kunnskap om hverandre og/eller referansepersonen viser lite interesse for søker
11. det har gått lang tid etter ekteskapsinngåelsen uten at partene har møtt hverandre
12. partene har ikke bodd sammen etter ekteskapsinngåelsen
13. det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren
14. søkeren har tidligere prøvd å få opphold på annet grunnlag, for eksempel på grunnlag av søknad om asyl, og/eller ekteskapet er inngått i nær tilknytning til et avslag på en annen søknad
15. referansepersonen har sabotert underholdskravet ved å gå ned i stillingsandel eller slutte å arbeide i kortere eller lengre tid i tilknytning til ekteskapsinngåelsen
16. referansepersonen har avbrutt sin utdannelse i tilknytning til ekteskapet
17. ære/kaste har stor betydning i familien
18. det er grunn til å mistenke at referansepersonen eller andre i nær familie tidligere har blitt utsatt for tvangsekteskap, f.eks. ved avslag på søknad om familieinnvandring på dette grunnlaget eller ved at de er registrert med sperret adresse eller ny identitet i Det sentrale folkeregisteret (DSF)
19. partene gir opplysninger om tvangsekteskap som senere trekkes tilbake, eller gir andre opplysninger som indikerer at ekteskapsinngåelsen ikke var frivillig
20. det foreligger andre omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting

Det er utarbeidet flere rundskriv, veiledere og brosjyrer i kampen for å forhindre tvangsekteskap. Her er de mest sentrale dokumentene:

1. Politiets brosjyre betegnet Informasjon til ungdom om tvangsekteskap
2. Politiets brosjyre betegnet Informasjon til foreldre om tvangsekteskap
3. Regjeringens gjeldende handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016)
4. Regjeringens rundskriv Q-18/2007 av 23.5.2007 om ordningen med refusjon av utgifter til hjemsendelse til Norge der ungdom har blitt eller forsøkt tvangsgiftet.
5. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets utfyllende kommentarer til ekteskapslovens regler i rundskriv Q-20/2016 av 1.1.2016
6. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets oversikt over Konvensjoner og lover om tvangsekteskap
7. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets brosjyre om lovendringene fra 1.6.2007 - Q-1130: Nye regler for å gifte seg i utlandet på norsk, engelsk, somali, sorani, arabisk og urdu
8. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets veileder mot tvangsekteskap

På Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) sider For deg som trenger hjelp er det informasjon for de som trenger hjelp i forbindelse med tvangsekteskap. På hjemmesiden finner en også Råd før en reise til utlandet med blant annet oversikt over telefonnummeret til den norske ambassaden i det aktuelle landet. Bufdir har også informasjon om Minoritetsrådgivere, og hvilke skoler/kommuner som har dette.

 

Norge har fire integreringsrådgivere som arbeider med problemstillinger knyttet til tvangsekteskap i utlandet. Disse er utstasjonert på utenriksstasjoner i områder mange utvandrer til Norge fra, og hvor tvangsekteskap forekommer, for tiden i Islamabad - Pakistan (dekker også Afghanistan), Amman - Jordan (dekker også Irak), Nairobi - Kenya (dekker også Somalia) og Ankara - Tyrkia (dekker også Iran). Videre er det som en prøveordning siden 2008 bygget opp et nettverk av minoritetsrådgivere på 26 videregående skoler og ungdomsskoler i åtte fylker. Sammen med integreringsrådgiverne ved nevnte utenriksstasjoner skulle de representere en styrket offentlig satsing på forebygging av tvangsekteskap. Gjennom etablering av minoritetsrådgiverne på skolen skulle man sikre at nødvendige kompetanse på tvangsekteskap og æresbasert logikk ble tilført skolesystemet, samt bidra til å danne elev- og foreldrenettverk med tanke på å forebygge tvangsekteskap. Skolene har i alle år vært en arena hvor elevene også får dekket sine sosiale og helsemessige behov, gjennom for eksempel skolehelsetjenesten, tannhelsetjenesten mv. Innsatsen for å forebygge tvangsekteskap er jevnlig blitt evaluert gjennom de 4-årige handlingsplanene, noe som har medført en utvidelse i mandat og omfang av minoritetsrådgiverne. Følgende tabell viser hvilke fylker og skoler som har minoritetsrådgivere pr 6.7.2016 (NB! Du kan sortere hver kolonne ved å trykke på pilen i kolonneoverskriften):

 

Minoritetsrådgiverne i skolene

Skoler med Minoritetsrådgivere pr juni 2016
Kilde: Bufdir

Skole	Kommune	Fylkeskommune	Nivå
Bråtejordet skole	Skedsmo	Akershus	Ungdomsskole
Rud videregående skole	Bærum	Akershus	Videregående skole
Ski videregående skole	Ski	Akershus	Videregående skole
Veiledningssenteret Romerike	Skedsmo	Akershus	Veiledningssentre
Galterud ungdomsskole	Drammen	Buskerud	Ungdomsskole
Drammen videregående skole	Drammen	Buskerud	Videregående
Åssiden videregående skole	Drammen	Buskerud	Videregående
Bergen katedralskole	Bergen	Hordaland	Videregående skole
Årstad videregående skole	Bergen	Hordaland	Videregående skole
Bjørnholt videregående skole	Oslo	Oslo	Videregående skole
Etterstad videregående skole	Oslo	Oslo	Videregående skole
Hellerud videregående skole	Oslo	Oslo	Videregående skole
Holtet videregående skole	Oslo	Oslo	Videregående skole
Nydalen videregående skole	Oslo	Oslo	Videregående skole
Oslo handelsgymnasium	Oslo	Oslo	Videregående skole
Rommen skole	Oslo	Oslo	Barne- og ungdomsskole
Kuben videregående skole	Oslo	Oslo	Videregående skole
Fyrstikkalléen skole (F21)	Oslo	Oslo	Kombinert ungdoms- og videregående skole
Frydenberg skole	Oslo	Oslo	Ungdomsskole
Holmlia skole	Oslo	Oslo	Ungdomsskole
Ulsrud videregående skole	Oslo	Oslo	Videregående skole
Ullandhaug skole	Stavanger	Rogaland	Ungddomsskole
Byåsen videregående skole	Trondheim	Sør-Trøndelag	Videregående skole
Rosenborg skole	Trondheim	Sør-Trøndelag	Ungdomsskole
Kvadraturen skolesenter	Kristiansand	Vest-Agder	Videregående skole og fagskole
Greåker videregående skole	Sarpsborg	Østfold	Videregående skole
Mysen videregående skole	Eidsberg	Østfold	Videregående skole
Askim ungdomsskole	Askim	Østfold	Ungdomsskole

 

Det er etablert et eget nasjonalt tverrfaglig Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som dreier seg om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. Kompetanseteamet er underlagt Bufdir. Her kan unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap blant annet få et bo- og støttetilbud. Kompetanseteamet vurdere også søknader om refusjon til utgifter for hjemreise etter Rundskriv Q-18/2007 til utsatte som befinner seg i utlandet, hvis saken gjelder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller alvorlige begrensninger i unges frihet.

 

Nettstedet Ung.no har egne informasjonssider mot tvangsekteskap med en egen spørsmål-svar-tjeneste.

 

Røde Kors-telefonen - 815 55 201 har åpent mandag-fredag kl 0900-1600, hvor enhver som har spørsmål om tvangsekteskap kan ringe.

 

Fylkesmannens har hjemmesider med informasjon om reglene for etterfølgende godkjenning av ekteskap.

 

4. Omfanget av tvangsekteskap - IMDis tall for 2015

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet utgir årlige rapporter med tall som indikerer omfanget av problemet med tvangsekteskap. I tabellene under er tall hentet fra året 2015, dvs året før IMDIs siste rapport for 2016 (utgitt i april 2017) for henholdsvis Minoritetsrådgiverne og Integreringsrådgiverne. Tallene i de ovenstående to tabellene kan ikke legges sammen for å finne noe totaltall, ettersom samme sak ofte vil være registrert hos begge aktørene:

 

Omfanget av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, trusler om dette mv

Tall fra IMDis rapport for 2015 og tidligere år
Tall for Minoritetsrådgivernes arbeid med råd og veiledning

Kategori	2015	2014	2013	Sum
Gjennomførte tvangsekteskap	6	3	9	18
Frykt for tvangsekteskap	30	27	29	86
Etterlatt i utlandet	9	8	12	29
Frykt for å bli etterlatt i utlandet	6	5	10	21
Trusler/vold	39	64	77	180
Ekstrem kontroll	56	47	79	182
Gjennomført kjønnslemlestelse	1	3	1	5
Frykt for kjønnslemlestelse	0	0	4	4
Frykt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse	0	0	1	1
Totalt antall nye saker	147	157	222	526
- herav saker med bekymringsmelding til barnevernet	14
- herav politianmeldte saker	26
Andel jenter	84 %	82 %	80 %
Andel gutter	16 %	18 %	20 %

 

Omfanget av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, trusler om dette mv

Tall fra IMDis rapport for 2015 og tidligere år
Tall for Integreringsrådgivernes arbeid med råd og veiledning

Kategori	2015	2014	2013	Sum
Gjennomførte tvangsekteskap	6	13	8	27
Frykt for tvangsekteskap	34	33	37	104
Etterlatt i utlandet	36	28	25	89
Frykt for å bli etterlatt i utlandet	4	2	3	9
Trusler/vold	13	15	18	46
Ekstrem kontroll	2	5	1	8
Frykt for kjønnslemlestelse	1	2	1	4
Andre familierelaterte saker	58	38	31	127
Totalt antall nye saker	154	136	124	414

 

Omfanget av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, trusler om dette mv

Tall fra IMDis rapport for 2015 og tidligere år
Landbakgrunn - saker registrert av Minoritetsrådgiverne
(*) betyr mindre enn 6 personer, og vises ikke av personvernhensyn

Kategori	2015	2014	2013	Sum
Pakistan	25	26	36	87
Afghanistan	25	23	38	86
Somalia	18	16	22	56
Irak	17	20	30	67
Tyrkia	6	*	14	*
Kosovo	6	*	*	*
Palestina	*	11	6	*
Sri Lanka	*	6	6	13
Iran	*	*	8	*
Andre land	50	55	62	163
Totalt	147	157	222	526

 

Omfanget av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, trusler om dette mv

Tall fra IMDis rapport for 2015 og tidligere år
Landbakgrunn - saker registrert av Integreringsrådgiverne
(*) betyr mindre enn 6 personer, og vises ikke av personvernhensyn

Kategori	2015	2014	2013	Sum
Irak	41	41	47	129
Pakistan	34	19	20	73
Somalia	31	30	26	87
Afghanistan	15	8	*	*
Tyrkia	9	10	6	25
Iran	8	*	7	*
Palestinske områder	*	7	9	*
Jordan	*	6	*	*
Etiopia	*	6	*	*
Andre land	16	9	9	34
Totalt	154	136	124	414

 

5. Straffebestemmelser for å forhindre tvangsekteskap

Reglene om straff for tvangsekteskap har vært endret en rekke ganger siden det først kom inn som eget straffebud i straffeloven den 1.9.2003. I nåværende straffelov 2005 som trådte i kraft 1.10.2015 finner vi bestemmelsen i straffeloven § 253:

 

• § 253. Tvangsekteskap
•   Den som ved vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press tvinger noen til å inngå ekteskap, straffes med fengsel inntil 6 år.
•   På samme måte straffes den som ved å forlede eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt, med forsett om at personen der vil bli utsatt for en handling som nevnt i første ledd.

 

 

I lovforarbeidene til straffeloven uttales det i Ot.prp.nr.22 (2008-2009) pkt. 5.2.4.5:

• ”Departementet er imidlertid kommet til at forbudet mot tvangsekteskap bør skilles ut som en egen bestemmelse. Terskelen for hva som skal regnes som straffbar tvang i denne forbindelse er lavere etter straffebudet om tvangsekteskap enn etter den ordinære tvangsbestemmelsen. Dette går frem av justiskomiteens uttalelser i Innst. O. nr. 106 (2002-2003) side 3, der komiteen understreker at det kan foreligge straffbar tvang i form av «utilbørlig press» dersom en person trues med å bli avskåret fra kontakt med familien om ikke vedkommende gifter seg. Et slikt pressmiddel er ikke tillagt negative virkninger av rettslige normer, og vil ikke rammes av den ordinære tvangsbestemmelsen i straffeloven 1902 § 222 første eller tredje ledd, og heller ikke av forslaget til straffeloven 2005 § 251. Utestengning fra et sosialt miljø kan ramme hardt, men en slik sosial sanksjon bryter ikke med rettsregler, og kan vanskelig betegnes som rettsstridig, selv om justiskomiteen ordlegger seg slik. For å gjøre det klart at bestemmelsen om tvangsekteskap rammer et virkemiddel som sosial utestengning eller trussel om dette, går departementet inn for å sidestille «utilbørlig press» med straffbar eller annen urettmessig atferd.”

Bestemmelsens annet ledd trådte i kraft fra 1.7.2016, og er en konsekvens av Norges forpliktelser til å kriminalisere det å forlede noen til å reise til utlandet, dersom handlingen skjer med forsett om at personen der skal bli tvunget til å inngå ekteskap. Dette følger av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner artikkel 37 nr. 2, som Norge signerte 7.7.2011:

 

• Article 37 - Forced marriage
•   Parties shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the intentional conduct of forcing an adult or a child to enter into a marriage is criminalised.
•   Parties shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the intentional conduct of luring an adult or a child to the territory of a Party or a state other than the one she or he resides in with the purpose of forcing this adult or child to enter into a marriage is criminalised.

 

 

Konvensjonens artikkel 41 forplikter Norge til også å kriminalisere medvirkning og forsøk på disse handlingene beskrevet i artikkel 37. Det at også forsøk på disse straffbare handlingene som fra 1.7.2016 ble kriminalisert generelt er straffbart etter straffeloven § 16, gjør at straffansvar vil kunne oppstå allerede før utreise. Det følger videre av konvensjonens artikkel § 44 nr 3 at det ikke skal stilles krav om at handlingen er kriminalisert på territoriet der den ble utført, noe som er ivaretatt i norsk straffelov.
Av lovforarbeidene til den seneste utvidelsen av straffebestemmelsen i § 253 annet ledd fra 1.7.2016 fremgår:

• Departementet foreslår i det følgende en regel som rammer den som ved å forlede eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt, med forsett om at personen der vil bli utsatt for tvangsekteskap. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å styrke det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap og å oppfylle forpliktelsene etter artikkel 37 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.Regelen omfatter for det første tilfeller hvor fornærmede blir forledet til å reise, for eksempel ved at gjerningspersonen oppgir et annet formål med reisen enn det reelle. Dette er typetilfellet som konvensjonen artikkel 37 nr. 2 tar sikte på. Man kan imidlertid også tenke seg tilfeller hvor fornærmede er klar over formålet med reisen, men på grunn av en situasjon preget av kulturelle og familiemessige strukturer og tradisjoner ikke anser seg i posisjon til å motsette seg reisen. Departementet mener at også slike tilfeller bør rammes av regelen. Dette er bakgrunnen for at også medvirkning til reisen på annen måte enn ved å forlede omfattes av ordlyden som foreslås her. Departementets forslag går på dette punktet noe lenger enn ordlyden i artikkel 37 nr. 2 i konvensjonen og forslaget i høringsnotatet.

I straffeloven har vi også bestemmelsen i § 262 annet ledd som gir fengsel i inntil 3 for for den som inngår ekteskap med noen under 16 år, såkalt barneekteskap:

 

• § 262.Brudd på ekteskapsloven
•   Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
•   Den som inngår ekteskap med noen som er under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. Den som var uvitende om at fornærmede var under 16 år, kan likevel straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.
•   Straff kan bortfalle dersom ektefellene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

 

 

Rettspraksis viser at det er sjelden at ektefellen i tvangsekteskapssakene straffeforfølges etter disse reglene om forbud mot barneekteskap selv om den som tvangsgiftes er under 16 år. Dette skyldes antakelig at vedkommende ektefelle ofte er bosatt i utlandet, og ikke får rett til å komme til Norge etter reglene om familiegjenforening når tvangsekteskapet avsløres.

 

Det man skal merke seg er at disse straffebudene også rammer handlinger foretatt i utlandet av en norsk statsborger eller en person med bosted i Norge (nasjonalitetsprinsippet), se straffeloven § 5 første ledd nr 4. Dette sammenfaller med reglene som gjelder for blant annet kjønnslemlestelse, se straffeloven § 5 første ledd nr 5. Dessuten vil den norske straffeloven ramme tvangsekteskap som begås av utlending i utlandet, hvis handlingen er rettet mot en norsk statsborger eller en som er bosatt i Norge (såkalt universaljurisdiksjon), men det forutsetter at vedkommende oppholder seg i Norge (for eksempel på ferie, forretningsreise eller som asylsøker). Hovedregelen er ellers at norsk straffelov rammer handlinger (og unnlatelser) foretatt i Norge, se straffeloven § 4.

 

Saker om tvangsekteskap er undergitt offentlig påtale etter den nye hovedregelen i straffeprosessloven § 62 a som ved straffeloven 2005 sin ikrafttredelse 1.10.2015 erstattet det tidligere systemet med påtalebegjæring fra den fornærmede som et formelt vilkår. Dette betyr at påtalemyndigheten kan iverksette etterforskning selv om den som er rammet (fornærmede) ikke har anmeldt forholdet. Dette gjelder likevel ikke hvis de straffbare forholdene har skjedd i utlandet, se straffeloven § 5 syvende ledd, hvor påtale kun skjer hvis allmenne hensyn tilsier det. Ved tilfeller av tvangsekteskap vil imidlertid allmenne hensyn normalt tilsi etterforskning og påtale uavhengig av om fornærmede anmelder forholdet.

 

6. Ekteskapslovens regler mot tvangsekteskap

Ekteskapsloven gjelder ekteskap mellom så vel parter med motsatt kjønn som samme kjønn. Ekteskapsloven § 1 b fastslår at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med samtykke, og at kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. I medhold av ekteskapsloven § 7 bokstav l) skal begge brudefolkene hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de begge anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse. Lovbestemmelsene som fastsetter at ektefellenes frie vilje må foreligge, følger også av at Norge har påtatt seg en folkerettslig forpliktelse etter Den Internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, inntatt i menneskerettsloven, Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 23.3 som lyder:

 

• Art 23.
• 1. Familien er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten.
• 2. Retten for menn og kvinner i gifteferdig alder til å inngå ekteskap og stifte familie skal anerkjennes.
• 3. Intet ekteskap må inngås uten de fremtidige ektefellers frie og uforbeholdne samtykke.
• 4. Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse.

 

 

Personer under 18 år har ikke anledning til å inngå ekteskap uten at det foreligger forhåndssamtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og fra fylkesmannen, se ekteskapsloven § 1 a. Samtykke fra fylkesmannen gis svært sjelden, blant annet for å forhindre tvangsekteskap. Men det kan gis dispensasjon som følge av at kvinnen er gravid og/ eller partene har bodd sammen en viss tid. Ekteskap med noen som er satt under vergemål, krever samtykke fra vergen etter ekteskapsloven § 2. Det er forbudt å inngå ekteskap mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken, se ekteskapsloven § 3. For adoptivbarn gjelder forbudet både overfor den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.

 

Det finnes også flere bestemmelser i ekteskapsloven som tar sikte på å motvirke tvangsekteskap, blant annet § 16:

 

• § 16.Ugyldighet.
•   Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet.
•   Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer.
•   Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen.
•   Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse.
•   Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen.
•   § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne.

 

 

Tvangsekteskap er følgelig ugyldig etter norsk rett, men man må reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig. Slikt søksmål må reises innen 6 måneder fra man ble fri for tvangen. Dersom det har gått mer enn 5 år etter at tvangsekteskapet ble inngått, kan imidlertid ugyldighetssøksmål ikke reises, se ekteskapsloven § 16 fjerde ledd. Enhver som har blitt utsatt for tvangsekteskap kan kreve direkte skilsmisse etter reglene i ekteskapsloven § 23 tredje ledd, uten forutgående separasjon.

 

Ekteskap inngått i utlandet for en person under 18 år, hvor minst en av partene var fast bosatt i riket på tidspunktet vigselen fant sted, vil etter bestemmelsen i ekteskapsloven § 18 a ikke bli anerkjent i Norge og således være ugyldig:

 

• § 18 a. Anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet
•   Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet. En regulert samlivsform i utlandet som i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet, anerkjennes som et ekteskap her i landet, når begge parter skriftlig har samtykket til dette. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform i utlandet vurderes å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet. Et ekteskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (betegnet ordre public).
•   Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og:
•   a) ekteskapet er inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,
•   b) en av partene var under 18 år, eller
•   c) en av partene allerede var gift.
•   Etter begjæring fra begge parter kan ekteskapet likevel anerkjennes dersom sterke grunner taler for det. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer.

 

 

Denne viktige bestemmelsen trådte i kraft fra 1.6.2007 og var et tiltak fra myndighetene i arbeidet for å forhindre tvangsekteskap og barneekteskap. Bestemmelsen innebærer at ekteskap inngått i utlandet ikke lenger anerkjennes hvis:

1. en av ektefellene er under 18 år (barneekteskap),
2. en av partene allerede var gift fra før (bi-/polygami), eller
3. begge parter ikke var til stede under vielsen (stedfortrederekteskap, både de som inngås ved erklæringsfullmakt og valgfullmakt).

Ved innføringen av ekteskapsloven § 18 a ble det ikke lenger noe vilkår at det var benyttet tvang ved ekteskap inngått i utlandet hvor en av partene har tilknytning til Norge, slik blant annet ekteskapsloven § 16 tredje ledd krever. Fra 1.6.2007 anerkjennes ikke slike ekteskap uavhengig av om det i det konkrete tilfellet har vært utøvd tvang eller ikke. Man kan derfor ha såkalte haltende ekteskap, det vi si ekteskap som anerkjennes i inngåelseslandet, men ikke i Norge. Lovgiver vurderte denne uheldige siden, men konkluderte med at arbeidet mot å forhindre tvangsekteskap og barneekteskap veiet betydelig tyngre. Virkningene av at ekteskapet ikke anerkjennes i Norge er blant annet at ekteskapet ikke gir arverettigheter etter arvelovens kapittel 2, det gir ikke rett til deling av formue ved separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven kapittel 12, det gir ikke gjenlevende "ektefelle" adgang til å påberope seg de særlige rettigheter som følger av ekteskapsloven kapittel 15, det gir ikke rett til tilkjenning av underholdsbidrag og ektefellepensjon etter ekteskapsloven kapittel 16, og det gir ikke partene anledning til å få oppløst ekteskapet i Norge med virkning for utenlandske stater. Det gir også en forskjell i ekteskap inngått i Norge, som er gyldige hvis fylkesmannen godkjenner det etter ekteskapsloven § 16 annet ledd, og ekteskap inngått i utlandet som har en mye snevrere adgang til å bli godkjent etter begjæring. Det vil heller ikke danne grunnlag for familieinnvandring, selv om begge parter er blitt 18 år når det søkes om det.

 

I motsetning til reguleringen av fremgangsmåten for å komme ut av tvangsekteskap etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd, jf fjerde ledd som krever ugyldighetssøksmål innen fastsatte frister, eventuelt søksmål om direkte skilsmisse etter ekteskapsloven § 23 tredje ledd, jf § 16 fjerde ledd, trenger ikke partene foreta seg noe etter § 18 a. Det er pr definisjon ikke anerkjent.

 

På begjæring fra begge parter kan imidlertid slikt ekteskap godkjennes i Norge dersom sterke grunner taler for det, slik det fremgår av § 18a siste ledd. Dette er imidlertid ment å være en snever unntaksbestemmelse som praktiseres svært strengt når en av partene er under 18 år.

 

7. Barnelovens regler mot tvangsekteskap

Også barneloven har regler mot tvangsekteskap. Det følger av barneloven § 30a at en avtale om ekteskap som foreldre eller andre inngår på vegne av et barn er ugyldig.

 

• § 30a. Avtale om ekteskap.
•   Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.

 

 

Det er sikker rett at en avtale om å inngå ekteskap ikke er juridisk bindende etter norsk rett. Den som har sagt ja til å gifte seg, kan fritt ombestemme seg/ bryte forlovelsen inntil giftemålet er gjennomført. I enkelte fremmede kulturer er det imidlertid vanlig at foreldre/ familie inngår avtaler om fremtidige ekteskap på deres barns vegne. For å bedre bekjempe tvangsekteskap og synliggjøre forbudet mot slike avtaler i Norge, ble denne bestemmelsen vedtatt og satt i kraft fra 19.12.2003.

 

8. Et eksempel til ettertanke - dommen fra Borgarting lagmannsrett 8.12.2008

Det er vanskelig å fullt ut forestille seg hvilken grufull situasjon ofre for tvangsekteskap befinner seg i. Borgarting lagmannsrett avsa 8.12.08 dom i sak LB-2008-121127 som dreide seg om tvangsekteskap. Dette er en dom til ettertanke, som gir innblikk i hvor grov vold en 14-åring måtte utstå, og hvilke dramatiske konsekvenser hennes motstand fikk. Her ble en irakisk mann dømt til 4 års fengsel for å ha tvunget sin da 14 år gamle datter til å gifte seg. Han ble også dømt for å ha unndratt sin datter fra barnevernmyndighetenes omsorg. For dette ble han dømt til å betale datteren kr. 150 000 i oppreisningserstatning. En annen halvbror som var med på unndragelsen fra barnevernmyndighetenes omsorg, ble dømt til 8 måneders fengsel i samme sak. Merk at henvisningen til straffeloven i denne dommen viser til den gamle straffeloven 1902, som fra 1.10.2015 ble erstattet av dagens straffelov 2005.
Idømte anket straffutmålingen til Høyesterett, men Høyesterett tillot ikke anken fremmet ved beslutning 9.2.2009, og lagmannsrettens dom ble da rettskraftig.
Av dommen fremkommer at den 14 år gamle jenta har beskrevet et rent terrorregime. Fra jentas forklaring siteres (C er den 14 år gamle jenta):

• ”C har forklart at faren alltid har vært streng. Hun så fram til mer frihet da hun kom til Norge, men det ble verre. Hun måtte holde seg hjemme utenom skoletid. Hun ble nektet å gå på norskkurs om kvelden. Hun ble utsatt for vold ukentlig, til tider daglig. Hun ble slått, mye mot hodet, sparket mot setet så hun blødde fra underlivet, ble knepet med tang i en finger så den ble blå, m.m. Hun mener hun har fått skader av dette, bl.a. svekket hørsel, synsproblemer og pustevansker pga. skjevslått nese.”

Jenta hadde også fått seg kjæreste i Norge, og har i sin forklaring for retten beskrevet situasjonen da foreldrene oppdaget dette:

• ”Foreldrene fant en tekstmelding fra en kurdisk gutt på mobilen hennes. Hun ble skjelt ut, slått og fratatt telefonen. Gutten ble tvunget til å flytte til England. Ved skoleslutt 2004 bestemte faren seg brått for å reise med henne til Irak. På denne tiden hadde hun også fått vite at moren var stemor og at hennes kjødelige mor var død. C ville gjerne se morens grav, men var redd for å bli etterlatt i Irak. Derfor ble skolens personale informert. C hadde møter med en sosialkurator fra kommunenes utetjeneste. Hun valgte å reise, men skrev under på en erklæring som gikk ut på at hun ville tilbake til Norge og gå på skole og ikke ønsket å gifte seg under ferieoppholdet. Faren og hun reiste så den 20. juni.”

Om situasjonen i Irak hvor hun skulle tvangsgiftes fremkommer følgende:

• ”I Suleymanyah meldte det seg straks mange friere. Faren ville ikke vite noe av de hun kunne like og bestemte at hun skulle gifte seg med fetteren F. Hun ville ikke det, men ga etter for presset fordi han ellers ikke ville regne henne for sin datter og fordi hun ville bli satt igjen.”

Etter gjennomført giftemål i Irak, kom hun hjem til Norge, og har for retten forklart om en rystende behandling:

• ”Tilbake i Norge hadde hun det like ufritt. En dag hun gråt og var trist fikk læreren rede på sammenhengen og koblet inn andre. Så overtok barnevernet omsorgen. Hun ble flyttet flere ganger, hadde det ikke godt, savnet familien og rømte. Da hun rømte for annen gang, ble hun brakt til Bs leilighet i Oslo, ble holdt fanget i 10 dager og så brakt av B til Syria. De ble møtt der av hennes mann og hans familie og av kona til B. F viste seg først fra sin beste side, men han ble enda strengere enn faren, og voldelig. De kranglet mye. Hun hadde det ikke godt. Hun krevde skilsmisse, og F kontaktet hennes far om det. Etter skilsmissen var hun ikke lenger hans datter, og hun hadde gitt avkall på alle rettigheter etter ekteskapskontrakten. Faren ba henne gjentatte ganger om å ta livet sitt og han tilbød seg å hjelpe til.”

Lagmannsretten finner ingen nåde for denne dramatiske psykiske og fysiske volden fra faren, og uttaler følgende i tilknytning til straffutmålingen:

• ”For straffutmålingen, når det gjelder tvangsekteskapet, legger lagmannsretten til grunn at C giftet seg med sin fetter som følge av utilbørlig press fra sin far. Faren ønsket at C skulle gifte seg fordi han hadde oppdaget at hun var forelsket. Han fryktet at utsiktene til å gifte henne bort etter familiens ønsker kunne bli spolert dersom det ikke ble handlet raskt. Hun ble truet med isolasjon i Irak dersom hun ikke gjorde som faren ønsket. Passet hennes ble tatt, bankkontoen hennes var tømt før avreisen, og hun var uten bankkort. Faren la ytterligere press på henne ved å si at hun ikke var hans datter dersom hun ikke gjorde som han ville. Det er ingen tvil om at de sosiale konsekvensene av at en far frasier seg sin datter kunne bli drastiske.”

Lagmannsretten finner også flere straffeskjerpende momenter i saken:

• • ”I straffeskjerpende retning må det legges vesentlig vekt på at fornærmede bare var 14 år da ekteskapet ble inngått. En pike på 14 år vil normalt ha en manglende erfaring og modenhet, både fysisk og psykisk, til å møte de forpliktelser og forventninger som et ekteskap innebærer. Dette reflekteres også ved at det er straffbart i seg selv å medvirke til at noen som er under 16 år inngår ekteskap, jf straffeloven § 220 og at den seksuelle lavalder er satt til 16 år, jf straffeloven § 196.

 

• I skjerpende retning må det videre legges betydelig vekt på at fornærmede i en periode på over ett og et halvt år levde sammen med en mann hun ikke ønsket å være gift med i et land og et miljø hun hadde forlatt. Hun var bare 16-17 år, og det legges til grunn at hun led og levde et liv preget av frykt. Etter at hun ble skilt levde hun en stund videre i Irak på slektens nåde.”

Jentas situasjon i dag er også meget alvorlig og hun lever i konstant frykt for sitt liv:

• ”Ved hjelp av politiet og Røde Kors kom hun tilbake til Norge. Nå lever hun på ny i skjul fordi det er nødvendig å beskytte henne mot sin egen familie. Tingretten skriver i sin dom at «Hennes forklaring i retten ga et sterkt inntrykk av en isolert og passiv tilværelse preget av frykt og plaget med tanker». Det vises videre til tingrettens dom der den skriver « at far fastholder at han har brutt med datteren, at han beskylder henne for å være løgnaktig og for å ha vært utro og at han ved hovedforhandlingens slutt ga uttrykk for at dersom han ble dømt, ville han bringe sine beskyldninger om utroskap ut i det kurdiske miljøet». Dette er en særdeles alvorlig trussel som innebærer at fornærmede fortsatt må leve i frykt. I lagmannsretten ble en diagnostisk utredning 12.11.2008 av fornærmede fra en psykolog gjennomgått der det fremgår at hun har fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom, at hun har tunge psykiske plager, og at hun trenger omfattende behandling for å kunne leve et normalt liv. Så lenge hun må leve med en frykt for represalier fra sin familie, er fremtidsutsiktene dystre.”

Den voldelige faren blir etter dette dømt til 4 års fengsel, slik også tingretten kom til. Her er hva lagmannsretten uttaler om dette:

• "Tingrettens dom på fengsel i fire år er streng. Det foreligger imidlertid ikke et slikt åpenbart misforhold mellom de straffbare handlingene og den utmålte straff at lagmannsretten finner grunn til å endre tingrettens straffutmåling, jf straffeprosessloven § 344. As anke over straffutmålingen blir etter dette å forkaste."

Jenta fikk også utmålt erstatning for tvangsekteskap, og rettens vurderinger her er av interesse, idet det er sparsommelig med rettspraksis på dette området ennå:

• • "Med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-3, jf § 3-5 ble A dømt i tingretten til å betale datteren kr 200 000 i oppreisning. Forsvareren har anført at erstatningsbeløpet er for høyt idet det bestrides at det er grunnlag for å bedømme tvangsekteskap strengere enn voldtekt.

 

• • Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger rettspraksis som er direkte sammenlignbar med foreliggende sak. Lagmannsretten er enig med tingretten og bistandsadvokaten i at tvangsekteskap og voldtekt har mange likhetstrekk idet begge handlinger som regel er grove krenkelser av den enkeltes frihet og råderett over egen kropp som ofte medfører varige psykiske plager for den fornærmede. En forskjell er imidlertid at voldtekt er en engangshendelse mens det å være tvangsgiftet er en varig tilstand som det kan være vanskelig å komme ut av.

 

• • A er sterkt å bebreide for sine handlinger mot sin datter. Med fullt overlegg har han sørget for at hun ble tvangsgiftet da hun bare var 14 år gammel, og han fulgte opp sitt forsett ved å unndra henne fra barnevernets omsorg slik at hun måtte leve sammen med sin ektefelle i et annet land i over ett og et halvt år da hun var 16-17 år. Etter at hun ble skilt er hun utstøtt fra familien, og må leve skjul i frykt for hva faren og familien kan foreta seg. Hun har i dag alvorlige psykiske plager, og det er uvisst hvordan det vil gå med henne fremover.

 

• Som fremholdt av tingretten dreier det seg om en sak med uvanlig alvorlige og belastende konsekvenser for et ungt menneske. Lagmannsretten er enig med tingretten i at oppreisningsbeløpet bør settes høyere enn normen i voldtektssaker, men lagmannsretten har etter en samlet vurdering kommet til at oppreisningen bør settes til kr 150 000."